Narkotikautløste dødsfall – den nåværende situasjonen i Europa (europeisk narkotikarapport 2024)

For å forstå hvordan narkotikabruk påvirker folkehelsen, og hvordan dette kan endre seg over tid, er det avgjørende å anslå dødeligheten som kan tilskrives narkotikabruk. På denne siden finnes den nyeste analysen av narkotikautløste dødsfall i Europa, herunder nøkkeldata om overdosedødsfall, involverte stoffer m.m. 

Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2024, EMCDDAs årlige oversikt over narkotikasituasjonen i Europa.

Table of contents/Search

Table of contents/Search

Search within the book

Operator

Any match

Exact term match only

Select any filter and click on Search to see results

Close

Sist oppdatert: 11. juni 2024

Å forbedre forståelsen av narkotikarelatert dødelighet er et sentralt krav for å utvikle effektive tiltak.

For å forstå hvordan narkotikabruk påvirker folkehelsen, og hvordan dette kan endre seg over tid, er det avgjørende å anslå dødeligheten som kan tilskrives narkotikabruk. En forståelse av hvilke faktorer som ligger bak utviklingen på dette området, vil sannsynligvis også være avgjørende for å kunne iverksette effektive tiltak. Selv om det har skjedd forbedringer de siste ti årene, er det fortsatt viktige begrensninger i den informasjonen som er tilgjengelig for oss, og dette hindrer utviklingen av både politikk og tiltak.

Begrepet narkotikautløst dødsfall er brukt for en indikator som er ment å fange de dødsfallene som er direkte knyttet til forbruk av narkotika, noen ganger omtalt som overdosedødsfall. Det skal bemerkes at anslag over narkotikautløste dødsfall representerer bare en del av den totale dødeligheten forbundet med narkotikabruk, ettersom de ikke omfatter dødelighet som følge av bilulykker og andre ulykker, vold, selvmord på annen måte enn ved narkotikaforgiftning eller kronisk sykdom, der narkotikabruk kan ha spilt en rolle. Det er derfor gjennom kohortstudier og andre metoder behov for å utvide vår forståelse på disse andre viktige områdene av narkotikarelatert dødelighet.

Tross disse begrensningene er en vurdering av narkotikautløste dødsfall fortsatt et viktig mål for å forstå de skadene som bruk av illegale stoffer kan forårsake, men det er også utfordrende å tolke på grunn av metodologiske problemer og problemer med datatilgjengelighet og -kvalitet. Dette gjelder særlig ved tolkning av de siste trendene i narkotikautløste dødsfall, der data for det siste rapporteringsåret (2022) er tilgjengelige for bare 21 av de 29 landene som omfattes av denne indikatoren, og estimerte verdier må derfor beregnes hvis et samlet EU-estimat skal utledes. Med tanke på hvor raskt nye narkotikatrusler kan dukke opp, er det en viktig prioritering i framtiden å forbedre dataenes aktualitet og fullstendighet på dette området.

Det bør også bemerkes at antall narkotikautløste dødsfall som er identifisert, av metodologiske grunner sannsynligvis representerer minsteestimater, og at rapporteringskapasiteten varierer mellom land, noe som betyr at nasjonale sammenligninger må skje med varsomhet. Mangel på detaljert toksikologisk informasjon i noen land betyr dessuten foreløpig at vi har en begrenset generell forståelse av hvilken rolle forskjellige stoffer spiller ved narkotikautløste dødsfall over tid. Mangelen på detaljert toksikologisk informasjon kan også hindre en forståelse av hvilken rolle forskjellige legemidler spiller når de brukes i kombinasjon. Ettersom flertallet av overdosedødsfall involverer bruk av mer enn ett stoff, og etter hvert som forbruksmønstrene for narkotika blir stadig mer komplekse, er det også et økende behov for å forbedre vår forståelse av hvordan endringer i mønstre av blandingsbruk påvirker dødeligheten. En positiv utvikling på dette området er at lanseringen av Den europeiske unions nye narkotikabyrå (EUDA) i 2024 vil styrke kapasiteten for rask trusselvurdering, tidlig varsling og utstedelse av varsler, og støtte tiltak for å forbedre rutinemessig rapporteringskapasitet på dette området. Viktigst er det at det nye byrået også skal koordinere et nytt nettverk av rettsmedisinske og toksikologiske laboratorier, noe som vil øke analysekapasiteten som er tilgjengelig for å overvåke hvordan forskjellige legemidler og kombinasjoner av legemidler påvirker dødelighetstrender. 

Selv om opioider ofte er påvist, er de fleste narkotikautløste dødsfall forbundet med inntak av flere stoffer 

I 2022 økte antall rapporterte narkotikautløste dødsfall en anelse i noen EU-land, mens det falt i andre. Det foreløpige samlede estimatet på om lag 6 400 narkotikautløste dødsfall i 2022 representerer en liten økning i 2021, men dette tallet bør ikke overtolkes, ettersom en rekke land med stor befolkning ennå ikke har lagt fram data, og estimerte verdier nødvendigvis er blitt brukt til å beregne denne foreløpige summen.

Selv om det ikke finnes detaljert toksikologisk informasjon om alle dødsfallene, tyder den informasjonen som finnes på at forgiftning på grunn av blandingsbruk er normen, og når det finnes detaljert toksikologisk informasjon, rapporteres det vanligvis om forekomst av flere stoffer.

Den tilgjengelige informasjonen understreker at opioider, vanligvis i kombinasjon med andre stoffer, forblir den gruppen av stoffer som oftest er involvert i narkotikautløste dødsfall. Den generelle trenden for dødsfall der opioider er inne i bildet, virker stabil, men det er stadig flere dødsfall i eldre aldersgrupper. Det er anslått at heroin var involvert i mer enn 1 800 dødsfall i EU, og det er fortsatt det stoffet som oftest er identifisert i opioidrelaterte dødsfall i enkelte vesteuropeiske land. De tilgjengelige dataene tyder imidlertid på at heroin nå er involvert i de fleste overdosedødsfallene i bare noen få land, og både andre opioider og andre stoffer spiller nå en viktigere rolle. Andre opioider enn heroin, deriblant metadon og i mindre grad buprenorfin, smertestillende legemidler som inneholder opioider, og andre syntetiske opioider, er forbundet med en betydelig andel av overdosedødsfallene i enkelte land.

Dataene om narkotikadødelighet tyder også på en aldrende gruppe opioidbrukere i Europa, noe som illustreres av økningen på to tredjedeler i antall narkotikautløste dødsfall blant 50–64-åringer mellom 2012 og 2022. Det er nok en utbredt oppfatning at narkotikaoverdoser er et problem som hovedsakelig rammer unge, men tilfeller av dødelighet knyttet til narkotikaforbruk blir vanligvis funnet blant menn fra 40 år.

De tilgjengelige dataene tyder også på at dødsfallene der sentralstimulerende stoffer er involvert, øker i noen land, selv om det her må tas viktige forbehold. Dødsfall knyttet til sentralstimulerende stoffer er sannsynligvis spesielt utsatt for underrapportering, og sentralstimulerende stoffer er ofte involvert i dødsfall der det også er funnet andre stoffer, deriblant opioider. Det finnes også informasjon som tyder på at sentralstimulerende stoffer ser ut til å være hyppigere involvert i dødsfall rapportert blant yngre aldersgrupper.

Økende bekymring for dødsfall knyttet til syntetiske opioider

Sterke syntetiske opioider, blant annet fentanylderivatet karfentanil og nitazenopioider, hvorav noen er betydelig sterkere enn fentanyl, har vært forbundet med noen utbrudd av livstruende og ikke-livstruende forgiftning. Men med unntak av noen baltiske land er disse stoffene foreløpig ikke fremtredende i de rutinemessige dataene som er tilgjengelige på EU-plan. Likevel er utviklingen på dette området bekymringsfull på grunn av det potensialet disse stoffene har til å påvirke folkehelsen negativt i Europa i framtiden.

Av særlig bekymring på dette området er den nylige forekomsten av nitazenopioider, som var involvert i lokaliserte forgiftningsutbrudd i Irland og Frankrike i 2023. I Irland ble nitazener feilaktig solgt som heroin, noe som førte til utilsiktet inntak og flere overdoser (se Nye psykoaktive stoffer – den nåværende situasjonen i Europa). Fordi de er så sterke og nye, er det grunn til bekymring for at nitazenopioider ikke rutinemessig vil bli oppdaget i prosedyrer som vanligvis brukes til post-mortem-toksikologi. Dette øker muligheten for at antall rapporterte dødsfall kan være underestimert. Det finnes tegn på dette fra land i Østersjøområdet, der forbedringer i testmetodene har ført til en økning i påvisningen av disse stoffene. I foreløpige data fra Estland ble stoffene identifisert i nesten halvparten av de narkotikautløste dødsfallene (56 av 117, 48 %) i 2023. Dette står i forhold til 32 av 82 narkotikautløste dødsfall (39 %) i 2022. I Latvia rapporterte både den nasjonale statistikken og de rettsmedisinske registrene foreløpig en fordobling i det totale antallet narkotikautløste dødsfall, fra 63 i 2022 til 130 i 2023, og nitazener ble identifisert i 38 (29 %) av disse tilfellene. Selv om systematisk testing for nitazen ikke var mulig i 2022, var det en dramatisk økning i antall akutte innleggelser med rusmiddelforgiftning som involverte opioider (fra 1 936 i 2021 til 2 357 i 2022). Anekdotiske rapporter fra klinisk personale som tyder på at det var behov for større doser av nalokson, gir grunn til bekymring for at syntetiske opioider kan ha vært involvert.

En annen kilde til informasjon om narkotikadødelighet er dødsfall som rapporteres til systemet for tidlig varsling om nye psykoaktive stoffer. Minst 150 tilfeller av dødsfall med bekreftet eksponering for nitazen er blitt rapportert til denne ordningen fra fem land i løpet av 2023. Dette tallet omfatter imidlertid tilfeller der dødsårsaken ikke er bekreftet.

Utfordringene ved å reagere på bevisst, selvforskylt forgiftning 

Det kan være vanskelig å bestemme intensjonen til en person som har dødd av en narkotikaoverdose. Mange overdosedødsfall er rapportert som tilfeldige, og andre har en ubestemt intensjon. I noen land finnes det imidlertid mer informasjon om intensjon, og en relativt høy andel av de rapporterte overdosedødsfallene (ett av seks totalt) ble klassifisert som forsettlige (det vil si med selvmordsintensjon). I alle EU-land, Norge og Tyrkia viser de nyeste tilgjengelige dataene at andelen overdosedødsfall med selvmordsintensjon var høyere blant kvinner. I noen få land (Ungarn, Nederland, Slovenia, Sverige) ble mer enn en tredjedel av de rapporterte overdosedødsfallene blant kvinner klassifisert som selvmordsforsøk. I Bulgaria, Polen og Finland ble det registrert selvmordsintensjon i mer enn en fjerdedel av overdosedødsfallene blant kvinner som ble rapportert i 2022. Disse funnene indikerer behovet for tiltak som retter seg mot bevisst selvskading og selvmordstanker blant narkotikabrukere, spesielt for å gjenkjenne den uforholdsmessige risikoen som kvinner kan oppleve i denne sammenheng.

Det er fortsatt vanskelig å forebygge opioidrelaterte overdoser og dødsfall 

Tiltakene for å redusere opioidrelaterte dødsfall omfatter både tiltak som er rettet mot å hindre at overdoser i det hele tatt oppstår, og tiltak som fokuserer på å forhindre dødsfall når overdoser først har inntruffet (se figur 11.1). Endringer både i populasjonen av personer som injiserer opioider, og i hvilke typer stoffer de bruker, skaper nye og større utfordringer for tiltak som skal redusere overdosedødsfall. Dette omfatter utfordringen med å utvikle differensierte programmer for å dekke behovene til forskjellige grupper, og spesielt med å være oppmerksom på behovet for å utforme egnede tjenester for forskjellige aldersgrupper. Det foreligger sterk dokumentasjon på at det beskytter mot opioidoverdose og noen andre dødsårsaker å bli inntatt til opioidagonistbehandling, men det er fortsatt deknings- og tilgangsproblemer i mange land.

Det er dessuten stadig mer som tyder på at den økende tilgjengeligheten av opioidantagonister kan spille en viktig rolle i forebyggingen av opioidrelaterte overdosedødsfall. I hvilken grad denne metoden er tilgjengelig, varierer imidlertid også her mellom og innad i landene. Gjennomføringen av naloksonprogrammer, herunder forsøksprosjekter, for å hindre overdosedødsfall ble rapportert av 16 europeiske land fram til 2022. Skiftende forbruksmønstre krever også at man gjennomgår aktuelle leveringsprotokoller. Overdoser som involverer sterke syntetiske opioider, kan for eksempel kreve at det gis flere doser av nalokson for å reversere opioideffektene. I noen land er sprøyterom også gitt delvis som et tiltak for å redusere overdosedødelighet. Disse anleggene er nå i drift i ti EU-land og Norge (se Skadereduksjon – den nåværende situasjonen i Europa). I flerkulturelle miljøer og blant nyankomne innvandrere er det ønskelig med flere skadereduserende budskap på eget språk til høyrisikobrukere av narkotika. Mer informasjon om helse- og sosialpolitiske tiltak for å forebygge opioidrelaterte dødsfall finnes i EMCDDAs ferske miniveileder.

Nøkkeldata og -trender

Dødelighet på grunn av overdose

• Dødelighet som følge av overdose i EU i 2022 er anslått til 22,5 dødsfall per million innbyggere i aldersgruppen 15–64 år.
• Dødeligheten som følge av overdoser er vanligvis tre–fire ganger høyere blant menn enn blant kvinner (figur 11.2), og menn i alderen 25–39 år er de som rammes hardest. Overdosedødeligheten i denne aldersgruppen kan være betydelig høyere enn for den mannlige befolkningen i alderen 15 til 64 år (voksne). I Sverige var for eksempel overdosedødeligheten for menn i alderen 25–39 år 122 dødsfall pr. million i 2022, sammenlignet med 73 dødsfall pr. million voksne menn i landet. I Estland var de tilsvarende tallene 197 dødsfall pr. million menn i alderen 25–39 år og 62 dødsfall pr. million voksne menn, og i Irland var dødeligheten 183 dødsfall pr. million menn i alderen 25–39 år sammenlignet med 85 dødsfall pr. million blant alle voksne menn.
• Menn i alderen 40–59 år er de som er mest rammet av overdosedødelighet i en rekke europeiske land, deriblant Danmark, Spania, Italia, Nederland, Portugal og Norge.

Overdosedødsfall 

Det anslås at det var minst 6 392 overdosedødsfall som involverer stoffer, i EU i 2022 (6 166 i 2021). Dette er et minste anslag, ettersom noen land rapporterer at overvåkingssystemet deres går glipp av noen tilfeller. En kryssvalidering av 2022-dataene fra de forskjellige registrene i Spania antydet for eksempel at bare fire av fem tilfeller kunne bli rapportert. I Tyskland inneholder dødelighetsregisteret bare saker som er blitt meldt til politiet. Dermed kan saker utenfor politiets fokus være underrapportert. Omfanget av underestimeringen er imidlertid ukjent.

• Opioider, herunder heroin eller metabolitter av heroin, ofte i kombinasjon med andre stoffer, ble anslått i tre fjerdedeler (74 %) av overdosedødsfallene som ble rapportert i EU i 2022 (se figur 11.3 og figur 11.4). Det er verdt å merke seg at en rekke stoffer ofte blir funnet i toksikologirapporter fra narkotikautløste dødsfall.

• De tilgjengelige dataene har begrensninger med hensyn til kvalitet og dekning. Likevel tyder tilgjengelig informasjon på at heroin fortsatt er involvert i et stort antall dødsfall i enkelte vesteuropeiske land: over 728 tilfeller i Tyskland, 222 i Spania, 173 i Frankrike, 142 i Østerrike (heroin eller morfin), 127 i Italia og 104 i Sverige. Totalt sett anslås det at mer enn 1 800 dødsfall i EU er knyttet til heroin.
• Heroin ble påvist i de fleste overdosedødsfall i et relativt lite antall EU-land, nemlig Østerrike (heroin eller morfin) (77 %) og Italia (57 %). Heroin er blitt rapportert i omtrent to femtedeler til én femtedel av overdosedødsfallene i Portugal (42 %), Slovenia (42 %), Romania (41 %), Tyrkia (35 %), Frankrike (26 % i 2021), Danmark (24 %), Spania (24 % i 2021), Norge (22 %) og Sverige (21 %). I 2022 ble heroin rapportert i færre enn ett av seks overdosedødsfall i Estland, Latvia, Litauen og Finland.
• I foreløpige data som kan bli ytterligere oppdatert, rapporterte fem land forekomst av nitazen ved minst 150 dødsfall i 2023: Estland (56), Latvia (76), Finland (8), Sverige (1) og Norge (13).
• Blant de 19 europeiske landene som la fram data for 2021 og 2022, var kokain, hovedsakelig i kombinasjon med opioider, involvert i 996 (23 %) overdosedødsfall i 2022 (807 eller 20 % i 2021).
• Dødsfall som involverer kokain, er nå også rapportert i land der de tidligere var mindre vanlige, for eksempel Danmark, Nederland, Østerrike og Slovenia. Kokain var involvert i 52 % av overdosedødsfallene i Spania (477 av 910 tilfeller med tilgjengelig informasjon) i 2021 og i 67 % av overdosedødsfallene i Portugal (46 av 69 tilfeller) i 2022.
• I Frankrike var kokain involvert i 39 % (259 av de 662 dødsfallene med tilgjengelig informasjon) av tilfellene i 2021. Dette er en økning fra 23 % (130 av 567 dødsfall med tilgjengelig informasjon) i 2020, noe som tyder på at kokain bidrar til den generelle økningen i antall overdosedødsfall i landet.
• Andre sentralstimulerende stoffer enn kokain, herunder amfetamin og metamfetamin, er involvert i mange dødsfall, ofte sammen med opioider. Av 20 land med tilgjengelige obduksjonsdata for 2022 rapporterte 18 dødsfall der andre sentralstimulerende stoffer enn kokain var involvert. Det høyeste antallet dødsfall med andre sentralstimulerende stoffer enn kokain ble rapportert av Tyskland (476 tilfeller), Tyrkia (186), Danmark (68), Norge (63), Latvia (62), Finland (34), Estland (33) og Østerrike (32). Selv om antallet som rapporteres av landene, kan variere fra år til år, var det totale antallet slike tilfeller for de 16 landene som rapporterte sammenlignbare data i alle tre årene, 496 i 2020, 462 i 2021 og 492 i 2022. I tillegg til disse narkotikautløste dødsfallene kan andre dødsfall som skyldes sentralstimulerende stoffer, for eksempel i forbindelse med hjerte- og karsykdommer, forbli uoppdaget.
• Antall overdosedødsfall rapportert i EU i aldersgruppen 50–64 år er anslått å ha økt med 69 % mellom 2012 og 2022 (med 43 % blant kvinner og med 101 % blant menn) (figur 11.5).

• I halvparten av de 20 landene med tilgjengelige toksikologiske obduksjonsdata for 2022 involverte minst ett av fire narkotikautløste dødsfall metadon. Opioidagonisten ble nevnt i rundt en tredjedel av tilfellene rapportert i Tyskland, Frankrike (2021), Spania (2021) og Kroatia. Det er lite tilgjengelig informasjon om hvorvidt legemidlene ble foreskrevet, misbrukt eller ervervet på det svarte markedet. Imidlertid betyr ikke omtalen av stoffet at det var årsaken til forgiftningen, ettersom overdoser ofte involverer blandingsbruk med andre opioider, alkohol og andre legemidler som benzodiazepiner. I 2022 ble buprenorfin identifisert i 56 % (107) av de narkotikautløste dødsfallene som ble rapportert i Finland, i 19 % (92) i Sverige, i 7 % (20) i Danmark og i 7 % (49) av dødsfallene som ble rapportert av det spesielle registeret i Frankrike i 2021. I alle andre land med tilgjengelige data ble buprenorfin rapportert i mindre enn 5 % av overdosedødsfallene eller ikke rapportert i det hele tatt.
• Tramadol, et opioid legemiddel som brukes til å behandle moderat til alvorlig smerte, var involvert i mindre enn 6 % (177) av rapporterte overdosedødsfall i 12 europeiske land i 2022. Det var imidlertid involvert i 47 % av de dødsfallene som ble rapportert i det franske registeret over dødsfall knyttet til feil bruk av legemidler i 2020, noe som tyder på at bedre overvåking og toksikologiske undersøkelser kan føre til at flere dødsfall knyttet til opioidholdige legemidler blir påvist.
• Data som er tilgjengelige, angir at fentanyl og fentanylderivater var knyttet til 163 overdosedødsfall i 2022. Tyskland meldte inn det største antallet dødsfall der stoffet var involvert (73). Noen av disse dødsfallene kan imidlertid være forbundet med avledede fentanyllegemidler i stedet for ulovlig fentanyl. De andre tilfellene ble rapportert i 2022 i Litauen (33 dødsfall), etterfulgt av Danmark (20), Sverige (17), Estland (8), Østerrike (4), Finland (3), Latvia (4), Tyrkia (1). Foreløpige 2023-data fra Estland og Latvia indikerer at antallet narkotikautløste dødsfall som involverer nye syntetiske opioider, økte ytterligere. Når det gjelder narkotikautløste dødsfall der nitazener var involvert, var de mest fremtredende nitazenene som ble påvist i Estland i 2023, protonitazen (38 av 56, 68 %) og metonitazen (27 av 56, 48 %), isotonitazen (32 av 38, 84 %) var vanligst i Latvia. Tallene for 2023 er foreløpige og kan være underestimater. I land med tilgjengelige data ble oksykodon mellom 2021 og 2022 rapportert å være involvert i 327 narkotikautløste dødsfall, hovedsakelig i Danmark, Estland, Finland og Sverige.
• Inntak av opioider i kombinasjon med benzodiazepiner øker risikoen for overdose. I 2022 ble benzodiazepiner, sammen med andre stoffer, først og fremst opioider, påvist i de fleste overdosedødsfallene i Danmark, Luxembourg, Østerrike og Finland, og i mer enn fire av ti tilfeller i Portugal og Slovenia (figur 11.6). I tillegg ble benzodiazepiner påvist i høye andeler av overdosedødsfallene som ble rapportert i de siste tilgjengelige dataene for Spania, Kypros og Romania. I Bulgaria, der det totale antallet overdosedødsfall er lavt og det er grunn til å være varsom på grunn av svingninger fra år til år, blir benzodiazepiner sjelden påvist. I mange land er denne informasjonen ikke tilgjengelig, og i andre tilfeller rapporteres ikke toksikologiske obduksjonsfunn for alle tilfeller.

• Få land rapporterer informasjon om hvorvidt pregabalin er involvert i narkotikautløste dødsfall. Blant dem som gjør det, rapporterte Finland 87 dødsfall i 2022 (90 i 2021). Flere land rapporterte en økning i antall dødsfall der pregabalin var nevnt: Danmark (fra 48 dødsfall i 2021 til 58 i 2022), Østerrike (fra 37 i 2021 til 54 i 2022), Spania (fra 41 i 2020 til 81 i 2021) og Tyrkia (fra 5 i 2021 til 25 i 2022).
• Dødsfall knyttet til syntetiske cannabinoider gikk ned til åtte i Tyrkia i 2022 (46 i 2021). Sju land med tilgjengelige data rapporterte 27 dødsfall der syntetiske katinoner var involvert i 2022, hovedsakelig i Finland (13 tilfeller), Estland (fem tilfeller), Portugal (fire tilfeller), Østerrike (2), Romania (2) og Slovenia (1). Når data er tilgjengelige for 2021 og 2022, økte tallene i Estland (fra 3 til 5), Finland (fra 6 til 13), Portugal (fra 0 til 4), Romania (fra 1 til 2) og Slovenia (fra 0 til 1) og sank i Østerrike (fra 7 til 2).

Narkotikarelatert dødelighet av alle årsaker

• Kohortstudier viser at dødeligheten av alle årsaker er mye høyere blant narkotikabrukere enn blant jevnaldrende i befolkningen generelt. Som eksempler kan nevnes at overdødelighetsrisikoen for sprøytebrukere i to greske byer mellom 2018 og 2022 var 17 ganger høyere enn for befolkningen generelt. Mellom 2010 og 2019 hadde pasienter med lidelser knyttet til opioidbruk i Kroatia en overdødelighetsrisiko som var 17 ganger høyere hos kvinner og 8 ganger høyere hos menn sammenlignet med befolkningen generelt.

Kildedata

Vis kildetabeller