Forstå situasjonen knyttet til illegale rusmidler i Europa i 2026 – viktige utviklingstrekk (europeisk narkotikarapport 2026)
Europeisk narkotikarapport 2026 gir et øyeblikksbilde av situasjonen knyttet til illegale rusmidler i Europa med utgangspunkt i de nyeste dataene som er tilgjengelige. De overlappende markedene i Europa for etablerte og nye stoffer er i stadig endring og blir ytterligere komplisert av at avledede og falske legemidler kommer inn på markedet. Dette medfører et bredere spekter av risikoer og utfordrer eksisterende håndteringsmodeller mye mer enn før. Her gir vi en kort analytisk kommentar til sentrale spørsmål knyttet til ruspolitikk og -praksis som framgår av årets rapport.
Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2026, EUDAs årlige oversikt over situasjonen relatert til illegale rusmidler i Europa.
Sist oppdatert: 9. juni 2026
Situasjonen knyttet til illegale rusmidler i Europa i 2026 – en oversikt
Nye risikoer for forbrukerne knyttet til den utbredte tilgjengeligheten av illegale rusmidler
Tilgangen på illegale rusmidler er fortsatt stor i Europa, og det finnes mange ulike stoffer på markedet, ofte med høy styrke eller renhet. Blant disse er nye stoffer, der det finnes begrenset kunnskap om helserisikoen både blant forbrukere og forskere, sammen med mer potente stoffer, der det er økt sannsynlighet for alvorlig skade. Når det gjelder stoffer som cannabis, finnes det nå et bredt utvalg av produkter, mens det for stoffgrupper som opioider og sentralstimulerende midler er blitt større variasjon i hvilke stoffer som selges. Det er fortsatt bekymring for økende risikonivåer, særlig blant sårbare og marginaliserte grupper, herunder forgiftninger og dødsfall som følge av inntak av svært potente eller nye stoffer – muligens uten at man er klar over det – i stoffblandinger og tabletter, særlig i sammenheng med bruk av flere stoffer samtidig.
Geopolitisk usikkerhet, herunder konflikter og destabilisering av stater i nærheten av EU og i andre regioner, samt virkningene av dette på handel og økonomi, har foreløpig en uklar innvirkning på markedet for illegale rusmidler og bruksmønstrene i Europa. Den økende kompleksiteten i situasjonen knyttet til illegale rusmidler påvirkes også av den teknologiske utviklingen, endringer i smuglerruter og -metoder samt nye helserisikoer som følge av økt integrasjon mellom markedene for illegale rusmidler og nye psykoaktive stoffer. For å unngå lovpålagte kontroller samt målrettede polititiltak fortsetter produsentene av illegale rusmidler å følge en reaktiv erstatningsstrategi, der de bytter ut de kjemiske prekursorene og selger nyere typer illegale rusmidler. Samlet sett skaper dette et krevende politisk klima når det gjelder illegale rusmidler, noe som kan legge press på modellene og kapasiteten når det gjelder helse- og sikkerhetstiltak. Denne dynamiske situasjonen behandles i EUs strategiske rammeverk for illegale rusmidler, som ble godkjent av Rådet for Den europeiske union i mars 2026. Rammeverket omfatter EUs strategi for illegale rusmidler og Europakommisjonens melding om en handlingsplan mot smugling av illegale rusmidler. Europas strategiske tiltak omfatter en styrket regulering av kontrollen med prekursorer samt forbedret koordinering, samarbeid og kapasitetsbygging med internasjonale partnere. I denne sammenheng fortsetter EUDA å utvikle nye verktøy og tjenester for å støtte Europas håndtering av skiftende risikoer og nye utfordringer knyttet til beredskap.
Raskere oppdagelse av nye stoffer og trender er avgjørende for at politikken skal stille forberedt
Den økende overlappingen mellom markedene for illegale rusmidler og nye psykoaktive stoffer, herunder falske og avledede medisiner, bidrar til at det kan oppstå plutselige endringer i hvilke typer stoffer som er tilgjengelige på detaljistnivå. Dette kan øke folks eksponering for uforutsigbare helserisikoer ved at de uten å vite det bruker svært potente stoffer som dukker opp på markedet. Eksempler på dette er syntetiske cannabinoider i e-væsker til e-sigaretter, nye psykoaktive stoffer som feilaktig selges som opioid eller stimulerende pulver og piller samt naturlige cannabisprodukter kombinert med syntetiske forbindelser.
I denne sammenheng blir det stadig viktigere raskt å oppdage endringer i markedene for illegale rusmidler og bruksmønstrene for å sikre at politikere, planleggere og aktører er forberedt. I tillegg til etablerte overvåkingsverktøy og i samarbeid med Reitox-nettverket fortsetter EUDA å støtte utviklingen av banebrytende systemer for å bidra til raskere analyser. Disse omfatter den europeiske nettundersøkelsen om illegale rusmidler samt initiativer på bynivå som omfatter analyse av avløpsvann, akuttmottak på sykehus, analyse av sprøyterester, rustestingstjenester og sprøyterom. EUDAs nettverk av rettsmedisinske og toksikologiske laboratorier støtter og utfyller EUs system for tidlig varsling, det europeiske varslingssystemet for illegale rusmidler (European Drug Alert System) og EUDAs system for vurdering av helse- og sikkerhetstrusler for raskt å vurdere og advare om nye problemer. Nye EUDA-datasamlinger er i ferd med å bli utarbeidet om hendelser med produksjon av illegale rusmidler og prekursorer for illegale rusmidler. Sammen vil EUDAs raskere overvåkingsverktøy på flere nivåer gi oss en bedre forståelse av de stoffene som selges, og skadevirkningene knyttet til bestemte stoffer og kombinasjoner, og dermed styrke grunnlaget for utvikling av politikk og tiltak.
De stadig skiftende metodene for smugling av illegale rusmidler utfordrer tiltak og belaster ressurser
Det europeiske markedet for illegale rusmidler forsynes og preges av smidige globale forsyningskjeder, der ulovlige stoffer og kjemiske prekursorer smugles inn fra forskjellige deler av verden. Infiltrasjon av kommersielle forsyningskjeder er fortsatt en sentral del av den massesmuglingen som holder markedene for illegale rusmidler oppe, noe som gjenspeiles av at det fortsatt beslaglegges store forsendelser av illegale rusmidler i Europas havner. Kommersiell containertransport er fortsatt utsatt for utnyttelse fra smuglernettverk som benytter seg av avanserte fysiske og kjemiske måter å skjule stoff på, kombinert med korrupsjon, trusler og vold mot nøkkelpersoner i distribusjonskjeden. Etter at politiet og tollvesenet har trappet opp sine operasjoner ved de største europeiske havnene, og etter at den europeiske havnealliansen ble opprettet, har smuglernettverkene diversifisert sine ruter, metoder og måter å skjule stoff på ved å benytte seg av flere ulike framgangsmåter. Den økte bruken av overføringer til sjøs ved hjelp av ulike fartøy, halvt nedsenkbare plattformer, droner og dypt skjuling av stoffer har skapt et mer uforutsigbart, fragmentert og ressurskrevende mål for politiet og tollvesenet. I tillegg er det vanskelig å håndtere nye former for teknologibasert smugling, som bruk av droner på ulike nivåer i den forsyningskjeden for illegale rusmidler – blant annet smugling inn i fengsler – noe som understreker behovet for et styrket tverrsektorielt samarbeid.
Kriminelle nettverk retter seg mot sårbare unge mennesker for å drive markeder for illegale rusmidler og begå vold
Handelen med illegale rusmidler er forbundet med trusler og vold over hele Europa. Selv om det er vanskelig å få oversikt, tyder stadig flere funn fra en rekke land på at enkelte unge, særlig de som allerede bor i utsatte og marginaliserte miljøer, kan være utsatt for aktiv rekruttering til handel med illegale stoffer. Det er særlig bekymringsfullt at vold blir satt ut til unge gjennom ordninger der vold tilbys som en tjeneste. Dette innebærer at unge mennesker begår handlinger som trusler, vold og drap under ledelse av kriminelle som står for planleggingen, skaffer våpen, sørger for transport og finansierer handlingene. EUs har reagert på denne utviklingen med rammeverk mot rekruttering, støttet av partnerskap for digital sikkerhet med sosiale medier samt tiltak for bevisstgjøring og digital kompetanse. Politiets tiltak har blant annet omfattet nettverksbaserte forstyrrelser, målrettede tiltak mot sentrale kontaktpersoner og tilretteleggere, tettere integrering med finansielle og interne sikkerhetstiltak samt koordinert innsats på tvers av EUs medlemsland.
De skiftende problemene med illegale rusmidler i Europa understreker den sentrale rollen som evidensbasert forebygging spiller
For å redusere byrden av smittsomme sykdommer må det investeres i tjenester og utstyr
Sprøytebrukere har økt risiko for smitte med blodbårne virus, blant annet hiv og hepatitt C, B og A. Historisk sett har heroin vært det stoffet som i størst grad har vært forbundet med sprøytebruk i Europa, men også andre stoffer, blant annet sentralstimulerende midler, opioidagonister og nye psykoaktive stoffer, injiseres, enten i kombinasjon eller alene. Bruk av sentralstimulerende midler er forbundet med hyppigere sprøytebruk og seksuell atferd med høyere risiko, og det har ført til lokale hiv-utbrudd i Europa.
I Europa har sprøytebrukere en høy grad av kronisk viral hepatitt, og sprøytebruk er fortsatt den vanligste risikofaktoren for nye HCV-diagnoser. Selv om det ikke finnes noen vaksine mot HCV, finnes det effektive behandlingsformer, og enkelte land har vist at man gjennom omfattende tilbud om behandling og skadereduserende tiltak kan oppnå en betydelig reduksjon i forekomsten av HCV blant sprøytebrukere – ved hjelp av en tilstrekkelig finansiert, desentralisert og integrert tilnærming til forebygging, testing og behandling. I 2025 rammet et utbrudd av hepatitt A, med smitte mellom mennesker, Tsjekkia, Ungarn, Østerrike og Slovakia, og det ble rapportert om 39 dødsfall. I mange tilfeller var det et betydelig antall smittetilfeller blant hjemløse og rusmiddelbrukere. Systematisk tilbud om vaksinasjon mot HBV og HAV i fengsler og i lokalsamfunnet støttes av den felles verktøykassen fra ECDC og EUDA og veiledningen fra ECDC og EUDA.
Mer generelt krever forebygging og begrensning av smittespredning et høyere nivå av integrerte rusmiddelforebyggende og skadereduserende tjenester. I enkelte land er det fortsatt utfordringer med finansiering og tilgang til tiltak, blant annet testing for smittsomme sykdommer og henvisning til behandling, nål- og sprøyteprogrammer samt behandling med opioidagonister.
Tilgang til egnet skadereduserende utstyr er avgjørende for at rusmiddelbrukere skal kunne redusere risikoen for å pådra seg blodbårne infeksjoner og minske sannsynligheten for injeksjonsrelaterte skader og overdosedødsfall. En fersk miniveiledning fra EUDA beskriver dette tiltaket, som vanligvis gis til personer som deltar i høyrisikobruk av stoffer og kan ha begrenset eller ingen tilgang til hygienisk utstyr for injeksjon, røyking eller inhalasjon. I tillegg gis det vanligvis veiledning om riktig bruk av produktene, hvordan de kasseres på en sikker måte etter bruk, og muligheter for å gå over til mindre risikofylte inntaksmåter.
Cannabis og cannabinoidprodukter er i endring, og det samme gjelder problemene
Et bredere utvalg av cannabisprodukter gir grunn til bekymring for folkehelsen
I Europa er ulovlig marihuana og hasj fortsatt de mest tilgjengelige typene cannabis. Anslagsvis 15,4 millioner unge europeiske voksne brukte stoffet i fjor, og cannabis står nå for om lag en tredjedel av alle innleggelser for behandling for illegale rusmidler i Europa. Av flere grunner blir markedet stadig mer komplekst. I flere EU-land er det nå mulig å kjøpe eller dyrke små mengder cannabis lovlig. Nye cannabisprodukter finnes både på det illegale og det kommersielle markedet. Det dukker opp produkter som inneholder lave nivåer av THC, stoffer som kan være avledet fra cannabisplanten, for eksempel cannabidiol (CBD), eller begge deler. Cannabisprodukter kontaminert med potente syntetiske cannabinoider finnes på markedet. Den siste tiden er halvsyntetiske cannabinoider også blitt mer tilgjengelige. Tilgangen på svært potente ekstrakter og spiselige produkter har vært forbundet med akuttinnleggelser på sykehus på grunn av forgiftning. Skaderisikoen øker, og vurderingen av den samt utformingen av egnet behandling kompliseres av den økte tilgangen på ulike og potente cannabisprodukter. For å imøtekomme dagens og framtidens behov er det en prioritet å utvide helsevesenets kapasitet for å håndtere skadevirkninger forbundet med cannabisbruk og behandling.
De ulovlige kildene og forsyningsrutene for cannabis i Europa er i endring
Nettverkene for cannabissmugling diversifiserer sine ruter og metoder. Spanske politimyndigheter har beslaglagt droner og hurtigbåter lastet med cannabis, og i 2025 rapporterte belgiske og nederlandske myndigheter om økte beslag av cannabis i fraktcontainere i havnene, med beslag på rundt 21 tonn i både Antwerpen og Rotterdam, hovedsakelig med opprinnelse i Canada. I tillegg smugles det nå også cannabis til Europa fra USA og – i mindre grad – fra Thailand. Det virker sannsynlig at markedsdynamikken i Nord-Amerika, som er knyttet til endringer i lovgivningen, herunder sterk konkurranse, overproduksjon og lavere priser, kan gi europeiske smuglere insentiver til å skaffe cannabis derfra. I november 2025 sendte EUDA ut sin aller første advarsel via det europeiske varslingssystemet for illegale rusmidler (European Drug Alert System), der man pekte på potensielle farer ved nordamerikansk cannabis på grunn av svært potente produkter og kontaminering med potensielt farlige plantevernmidler. Det er fortsatt uklart om denne utviklingen er et tegn på en strukturell endring i markedet eller et midlertidig fenomen, men den byr på utfordringer for myndighetene og understreker behovet for målrettede tiltak og økt internasjonalt samarbeid på dette området.
Endringer i cannabispolitikken understreker betydningen av oppfølging og evaluering
Noen EU-medlemsstater har endret eller er i ferd med å revidere sin politikk når det gjelder voksnes bruk av cannabis. Selv om de nye modellene for regulering av cannabis som er under utvikling, varierer i omfang og gjennomføringsfase, omfatter de generelt forebyggende tiltak, begrenset hjemmedyrking samt overvåking og evaluering. Tsjekkia, Tyskland, Luxembourg og Malta tillater begrenset hjemmedyrking. Tyskland og Malta tillater også salg uten fortjeneste til medlemmer av regulerte foreninger som driver med dyrking, mens Nederland gjennomfører et forsøk der cannabis blir produsert i regulerte lokaler som selges gjennom coffeeshops. Disse politiske endringene er i de tidlige stadiene av gjennomføringen og varierer fra land til land. Ved utgangen av 2025 hadde Tyskland og Luxembourg offentliggjort foreløpige evalueringsrapporter som tok for seg tidlige data om forskjellige helse- og sikkerhetsmål. Det forventes at videre oppfølging og evaluering vil gi politisk relevant innsikt. For å bistå politikerne når det gjelder cannabisregulering, holder EUDA på å utvikle en verktøykasse for cannabispolitikk.
Det foreligger fortsatt helserisikoer knyttet til halvsyntetiske cannabinoiders tilgjengelighet og attraktivitet
Halvsyntetiske cannabinoider er kjemisk modifiserte former av naturlige cannabinoider. Etter at HHC (heksahydrokannabinol) ble underlagt internasjonal kontroll, ble andre halvsyntetiske cannabinoider allment tilgjengelige, noe som gjenspeiler den vedvarende utviklingen der nye stoffer skapes for å omgå lovfestede kontroller. Det er også grunn til bekymring når det gjelder produksjonen av halvsyntetiske cannabinoider fra CBD, et spørsmål som EUDA for tiden vurderer. I 2024 ble det i EU demontert minst tre anlegg som var involvert i produksjon av THC eller halvsyntetiske cannabinoider. Selv om virkningene av halvsyntetiske cannabinoider på mennesker fortsatt er dårlig studert, antyder rapporter at de er tilsvarende virkningene av THC, og at risikoen for bivirkninger varierer fra mild til kraftig forgiftning, noen ganger med behov for behandling på sykehus. Det er en bekymring for at disse stoffene kan utløse psykotiske episoder, og at de kan medføre misbruk og avhengighet. I tillegg til risikoen for utilsiktet overforbruk på grunn av usikkerhet rundt doseringen utgjør den raske utbredelsen av e-sigaretter og spiselige produkter, særlig gummibjørner, som inneholder syntetiske og halvsyntetiske cannabinoider, et folkehelseproblem, ettersom de kan tiltrekke seg nye, og muligens yngre, forbrukere.
E-sigaretter som inntaksmåte blir stadig mer utbredt
E-sigaretter omfatter i hovedsak nikotinholdige produkter, men det kan også være andre stoffer involvert. ESPAD 2024-studien, som omfattet skoleelever i alderen 15–16 år, pekte på bruk av e-sigaretter som et problem. Funnene viser at bruken av e-sigaretter blant ungdom har økt betydelig og nå utgjør et sentralt element i ungdommens forbruksmønstre i Europa. I gjennomsnitt oppga 44 % av elevene i ESPAD-landene at de hadde brukt e-sigaretter minst én gang i løpet av livet. Samlet sett står den økende trenden i bruken av e-sigaretter i kontrast til den synkende bruken av vanlige sigaretter, noe som tyder på en endring i måten nikotin inntas på, snarere enn en nedgang i det totale forbruket. Det er verdt å merke seg at mange begynner tidlig, og en betydelig andel oppgir at de begynte å bruke stoff i en alder av 13 år eller yngre, noe som gir grunn til bekymring for langvarig avhengighet.
Mer generelt har mange EU-medlemsland, parallelt med økningen i bruk av e-sigaretter, rapportert om beslag av e-væsker som inneholder syntetiske og halvsyntetiske cannabinoider. Den økte tilgangen på disse produktene medfører ulike helserisikoer, blant annet utilsiktet inntak og varierende eksponering på grunn av mulige variasjoner i forbindelsene fra parti til parti. I tillegg gir den fleksible e-sigaretteknologien mulighet for utvidelse til andre nye psykoaktive stoffer utover cannabinoider, herunder potente nye syntetiske opioider, med tilhørende helserisiko.
Tilgangen på kokain gir grunn til helsebekymringer
Den utbredte tilgjengeligheten av kokain skyldes forskjellige smuglermetoder
På verdensbasis er kokainproduksjonen i Sør-Amerika på et rekordhøyt nivå, og avløpsvannsdata bekrefter at bruken fortsatt øker i mange europeiske byer. Beslagsdataene er mer komplekse: I 2024 rapporterte EU-landene flere kokainbeslag, men en lavere samlet beslaglagt mengde, selv om totalen fortsatt er høyere enn i 2022. Selv om det på dette stadiet ikke er mulig å trekke noen endelige konklusjoner, tyder dataene på at det i en periode med økt politi- og tollaktivitet har skjedd en dreining mot mindre eller mer fragmenterte forsendelser og mer varierte smuglerruter og -metoder. Selv om storstilt smugling via havner i kommersielle fraktcontainere fortsatt sikrer at kokain er lett tilgjengelig, benytter smuglerne seg også av andre metoder for å unngå å bli oppdaget. Det kommer stadig flere rapporter om at mindre havner blir utnyttet, om overføringer til sjøs ved hjelp av forskjellige typer fartøy, bemannede og ubemannede halvt nedsenkbare plattformer, droner samt komplekse fysiske og kjemiske måter å skjule stoffer på. Nylige storbeslag til sjøs fra handelsskip og hurtigbåter, samt avanserte metoder for å skjule stoff i matvarer i flyfrakt, gjenspeiler denne trenden.
Hvert år avvikles det mange ulovlige kokainforedlingsanlegg i Europa, hovedsakelig i Nederland, men i 2024 avviklet fem andre EU-medlemsstater slike anlegg, blant annet anlegg for sekundær ekstraksjon av kokain som var skjult i andre materialer, for eksempel plast. Kokainbase og -pasta smugles i store mengder til Europa for videreforedling til kokainhydroklorid. Generelt sett står toll- og politimyndighetene overfor stadig mer uforutsigbare og fragmenterte smuglerruter, metoder og måter å skjule stoff på, i tillegg til kokainproduksjon i Europa. Dette skaper et mer ressurskrevende operasjonsmiljø som krever styrket samarbeid og partnerskap på tvers av etater og landegrenser.
Økende folkehelseutfordringer knyttet til kokain
Kokain er det nest mest brukte ulovlige stoffet i Europa, etter cannabis, og indikatorer som analyser av kommunalt avløpsvann tyder på en stadig bredere geografisk og sosial utbredelse. I tillegg til sporadisk bruk blant mer sosialt integrerte forbrukere blir kokain også røykt og injisert av høyrisikogrupper og mer marginaliserte grupper av rusmiddelbrukere. Rapporter fra sprøyterom og analyser av sprøyterester viser komplekse og risikofylte bruksmønstre, blant annet sprøytebruk og bruk sammen med opioider som heroin.
Kokain kommer også høyt på listen over ulovlige stoffer når det gjelder konsekvenser for folkehelsen. Det er en av de viktigste årsakene til akuttinnleggelser på grunn av rusmiddelforgiftning ved kontaktsykehus og er ofte involvert i dødsfall utløst av illegale rusmidler, og utgjør omtrent en fjerdedel av tilfellene ifølge de nyeste tilgjengelige dataene fra 20 land. Stoffet spiller også en framtredende rolle ved etterspørsel etter behandling, og indikatorer tyder på at problemet ikke stabiliserer seg, men blir stadig større. Nåværende kunnskap støtter psykososiale tiltak, blant annet kognitiv atferdsterapi og beredskapshåndtering. Det foreligger imidlertid fortsatt ikke tilstrekkelig kunnskap til å anbefale noen farmakologisk behandling, selv om det pågår forskning på forskjellige former for agonistbehandling. Det mangler ofte integrerte tjenester for rusbehandling og psykisk helse for pasientene i dette området, og det er behov for å utvide tilbudet av skreddersydde tjenester, selv om dette kan være utfordrende å få til.
Crack vekker bekymring i enkelte byer
Crack er fortsatt et synlig og potensielt økende problem i flere europeiske byer, selv om ujevn overvåking gjør det vanskelig å fastslå i hvilken grad dette skyldes en større geografisk utbredelse, økt tilgjengelighet eller bedre rapportering. Den foreliggende kunnskapen tyder på at bruken er konsentrert blant svært marginaliserte grupper, særlig blant hjemløse, personer som er sosioøkonomisk utsatt, og personer som bruker flere rusmidler samtidig, mens brukere som er mer sosialt integrert, kan være underrepresentert i statistikken. Denne utviklingen ser ut til å være drevet av stor tilgang på kokain, den enkle lokale omdannelsen fra kokainpulver og den varierende dynamikken i de lokale detaljistmarkedene for illegale rusmidler. Økt tilgang på crack kan føre til alvorlige helseskader, åpne rusmiljøer, gjentatte besøk på sykehusets akuttmottak og generelt kaotiske levekår, noe som kan føre til at de berørte opplever fragmenterte omsorgs- og behandlingsforløp. I enkelte byer er det rapportert om vold som skyldes utviklingen i det lokale detaljistmarkedet for illegale rusmidler, noe som setter helse-, sosial- og sikkerhetstjenestene under press. De nyeste tallene tyder på at antallet personer som inntas til behandling for problemer knyttet til crack, er økende, selv om det fortsatt er relativt lavt. Videre er nesten en fjerdedel kvinner, noe som understreker behovet for kjønnsresponsiv tjenesteyting. Noen sprøyterom fremmer tryggere bruk av crack, og i 12 byer har man rapportert om tilfeller av crack-bruk i første halvdel av 2025. Generelt sett legger bruken av crack stadig større press på leverandører av skadereduserende tjenester og behandling, som må imøtekomme behovene til en gruppe som sliter med alvorlige helseproblemer og sosiale utfordringer.
Syntetiske stoffer medfører en rekke helseproblemer
Tiltak mot stadig skiftende produksjon av syntetiske stoffer og kunstig framstilte prekursorer
Produksjon av illegale rusmidler utgjør en trussel mot folkehelsen og sikkerheten, og medfører risiko for politi, utrykningspersonell og miljøet. Produksjonsanleggene for syntetiske stoffer som ble avviklet i EU i 2024, produserte mange forskjellige stoffer, blant annet amfetamin, metamfetamin, syntetiske katinoner og MDMA. Noen ulovlige laboratorier produserer flere syntetiske sentralstimulerende midler som krever lignende prekursorer og produksjonsutstyr. Innovasjon i produksjonsprosessene kommer tydelig til uttrykk gjennom beslag av kjemikalier som brukes til å framstille de prekursorene som trengs for å produsere syntetiske stoffer. Bruken av et bredere utvalg av kjemikalier til å produsere nye stoffer og forfølge forskjellige synteseprosesser skaper en stadig vekslende og kompleks utfordring for tollvesen, politi og reguleringsmyndigheter. Produsenter av illegale rusmidler går stadig over til å bruke ukontrollerte kjemikalier for å omgå internasjonale restriksjoner på prekursorer. I tråd med denne utviklingen ble det i 2024 beslaglagt store mengder glycidderivater av BMK og PMK, som brukes til framstilling av amfetamin og MDMA. Foreløpige tall for 2025 tyder på at det har dukket opp nye BMK-alternativer, som vil bli gjenstand for EUDAs risikovurderinger i 2026. Disse «kunstig framstilte prekursorene» ligner kjemisk på listeførte prekursorer, er spesielt utviklet for å omgå kontrolltiltak og har vanligvis ingen kjent lovlig anvendelse. EU-kommisjonens forslag til ny forordning om kontroll med prekursorer styrker EUDAs rolle når det gjelder overvåking og risikovurdering og oppretter et EU-register over prekursorer for illegale rusmidler, noe som styrker innsatsen mot produksjon av illegale rusmidler og bidrar til å stanse importen av prekursorer.
Økt tilbud av syntetiske katinoner som følge av import og produksjon
Syntetiske katinoner har etablert seg i deler av Europa som rimelige alternativer til ulovlige sentralstimulerende midler som amfetamin og kokain. Selv om utilsiktet inntak gjennom rusmiddelblandinger og tabletter fortsatt gir grunn til bekymring, er katinoner ettertraktet som et rimelig alternativ. Data fra EUs system for tidlig varsling tyder på at N‑etylnorpentedron (NEP), som nå er underlagt EU-lovgivning, ble feilaktig solgt som 3-MMC, et annet katinon, i 2025, noe som førte til utilsiktet inntak og forgiftninger.
Data fra rustestingstjenester tyder på at syntetiske katinoner er et bevisst valg, selv om katinonet som påvises i prøven, ofte er et annet enn det man trodde man hadde kjøpt. Dette gjenspeiler dynamikken i katinonproduksjonen og medfører endring i helserisikoer. Antallet rapporterte beslag og import av syntetiske katinoner i EU økte i den siste rapporten, mens store beslag av prekursorer og avvikling av et stort antall ulovlige laboratorier tyder på at produksjonen av syntetiske katinoner fortsatt er betydelig i Europa, særlig i Polen. Det er også tegn på at det kan være en utvikling mot mer potente stoffer, ettersom stadig flere anlegg produserer alfa-PVP (α-pyrrolidinovalerofenon). Dette stoffet er særlig potent og kan utløse uro, paranoia, aggresjon og psykose. I 2026 gjennomførte EUDA en risikovurdering av prekursorer for syntetiske katinoner for å støtte tiltak for å begrense tilgangen på disse.
Økende helseskadelige risikoer som følge av at ketamin er blitt en del av markedet for illegale rusmidler
Ketamin er et godkjent medisinsk bedøvelsesmiddel og smertestillende middel som også misbrukes, ofte i utelivet, og som vanligvis sniffes i pulverform. Rusmiddelet ser ut til å bli stadig mer tilgjengelig i Europa. Blant dem som har svart i den europeiske nettundersøkelsen om illegale rusmidler i 2024, en ikke-representativ undersøkelse, rapporterte 14 % av dem som hadde brukt illegale rusmidler i løpet av det siste året, at de hadde brukt ketamin, hovedsakelig i forbindelse med samtidig bruk av flere rusmidler med andre stoffer og alkohol. Overvåking av avløpsvann gir ytterligere tegn på økt utbredelse, idet de fleste europeiske byer med tilstrekkelige data meldte om økte nivåer av ketaminrester mellom 2024 og 2025. Mønstre for kombinert bruk gjenspeiles også i data om akutte skader, der kokain var det stoffet som oftest ble rapportert i kombinasjon med ketamin i tilfeller av akutt toksisitet som ble meldt inn til Euro-DEN-kontaktsykehus i 2024. Det foreligger også rapporter om at ketamin blandes med sentralstimulerende midler i cocktailer av illegale rusmidler kjent som «rosa kokain». Data fra rustestingstjenester viser imidlertid at de fleste testede ketaminprøvene bare inneholdt det aktuelle stoffet, noe som tyder på at blanding av ketamin med andre stoffer ofte kan være bevisst. En fersk rapport fra EUDA viser at det meste av ketaminet som beslaglegges i Europa, stammer fra lovlig produksjon i India og importeres i store mengder til EU-medlemslandene, hovedsakelig Tyskland, for deretter å bli omdirigert til det ulovlige markedet.
Ketamin sniffes ofte og er forbundet med doseavhengige akutte og kroniske skadevirkninger, særlig skader på blæren ved intensiv bruk. Antallet pasienter som inntas i det spesialiserte behandlingsapparatet for problemer knyttet til ketaminbruk, er fortsatt lavt, selv om det har firedoblet seg i løpet av de siste fem rapporteringsårene. Tilgang til behandling og henvisningsveier til spesialisthelsetjenesten er fortsatt en utfordring for personer med ketaminrelaterte helseproblemer, noe som krever bedre tilgang til egnede tjenester samt målrettet forebygging og risikokommunikasjon rettet mot dem som kanskje ikke er klar over helserisikoen ved bruk av ketamin. Bedre informasjonsutveksling mellom tilsyns- og politimyndigheter bør fokusere på å identifisere og håndtere sårbarheter i lovlige forsyningskjeder, samtidig som det tas hensyn til risikoen for forskyvningseffekter – herunder en overgang til ulovlig produksjon – som følge av målrettede tiltak for å redusere tilbudet.
Skader forårsaket av opioider utgjør fortsatt en utfordring for tiltak
Samtidig bruk av flere rusmidler og ulike opioider bidrar til dødelighet utløst av illegale rusmidler
I 2024 skjedde det i EU minst 7 600 dødsfall som var direkte knyttet til bruk av illegale rusmidler. De fleste tilfellene involverte bruk av mer enn ett stoff, noe som gjenspeiler stadig mer komplekse forbruksmønstre for illegale rusmidler, herunder samtidig bruk av flere rusmidler. Opioider, vanligvis i kombinasjon med andre stoffer, er fortsatt den gruppen av stoffer som oftest er involvert i dødsfall utløst av illegale rusmidler. Andre opioider enn heroin, herunder metadon, buprenorfin, svært potente syntetiske opioider og smertestillende legemidler som inneholder opioider, er forbundet med en vesentlig andel av overdosedødsfall i en del land. Svært potente syntetiske opioider som nitazener er blitt knyttet til utbrudd av dødelige og ikke-dødelige forgiftninger i Europa. Med unntak av enkelte baltiske land er imidlertid ikke disse stoffene framtredende i rutinedataene på EU-nivå. Likevel kan plutselige endringer i markedet for illegale rusmidler kan føre til at andre svært potente syntetiske opioider, for eksempel orfiner, raskt dukker opp. EUDA koordinerer et nettverk av rettsmedisinske og toksikologiske laboratorier for å øke den analytiske kapasiteten og tilby frontlinjeinnsikt. Dette legger til rette for rask informasjonsutveksling og risikovurdering, noe som er til hjelp for nasjonale myndigheter som utfører overvåkingsaktiviteter.
Når det gjelder tiltak, er hovedstrategien å tilby behandling med opioidagonister til dem som trenger det. Sett fra et folkehelseperspektiv har det i det siste oppstått bekymring i EUs medlemsland rundt trusler mot tilgangen på buprenorfinbasert opioidagonistbehandling, som benyttes av rundt 36 % av pasientene som får opioidagonistbehandling. Vanskeligheter med å få tak i medisiner kan gjøre det vanskeligere å opprettholde kontinuiteten i behandlingen, noe som reiser spørsmål om tilgjengeligheten av tilsvarende preparater samt mulige risikoer knyttet til at pasienter må bytte produkter. I tillegg tyder stadig mer på at økt tilgang på opioidantagonister som nalokson kan bidra til å forhindre opioidrelaterte overdosedødsfall. Selv om nalokson brukes i kliniske miljøer i alle land, ble det i 2025 rapportert om programmer for utdeling av nalokson i 19 europeiske land, selv om tilgangen varierer både innenfor og mellom landene. Dette understreker den utfordringen som fortsatt gjenstår når det gjelder å sikre tilstrekkelig tilgang til nalokson på tvers av miljøer og grupper.
Potensielle nye syntetiske opioider fortsetter å dukke opp i Europa
Nye syntetiske opioider er ofte svært potente, noe som medfører økt risiko for livstruende forgiftning. I løpet av de siste fem årene har tre fjerdedeler av EUs medlemsstater rapportert om et nitazen, og over en tredjedel har rapportert om et orfin. EU-systemet for tidlig varsling om nye psykoaktive stoffer har mottatt et økende antall meldinger om falske legemidler som inneholder nitazenopioider. Selv om disse tablettene hovedsakelig brukes av høyrisikobrukere av opioider, er det også bekymring for at de kan spre seg blant grupper uten opioidtoleranse, blant annet unge. I tillegg er det en økning i antall rapporter om orfiner, noe som sannsynligvis henger sammen med innføringen av et generelt forbud mot nitazener i Kina i juli 2025. Orfiner har vært knyttet til akutte, ikke-dødelige forgiftninger og dødsfall i EUs medlemsland. Selv om det foreligger en begrenset mengde farmakologiske data, er orfiner strukturelt lik brorfin, et potent opioid, noe som tyder på at respirasjonsdepresjon er den viktigste helserisikoen. EUDA innledet en gjennomgang av cyklorfin og spiroklorfin våren 2026, og resultatene vil bli brukt av Kommisjonen til å avgjøre om det er behov for formelle risikovurderinger. Det er avgjørende å styrke behandlingstilbudet og de skadereduserende tjenestene i tilstrekkelig omfang til å imøtekomme behovene til høyrisikogrupper for å begrense nåværende og framtidige skader forårsaket av nye, potente syntetiske opioider.
Dødsfall som følge av fentanylbruk understreker behovet for årvåkenhet
Fentanyl, et svært potent syntetisk opioid, har i mange år vært forbundet med overdosedødsfall i Europa, selv om den geografiske spredningen har vært begrenset til et lite antall land. Når det gjelder tilbud, er fentanyl noen ganger et avledet legemiddel og noen ganger ulovlig produsert. Mellom 2024 og 2025 var fentanyl involvert i over 100 dødsfall utløst av illegale rusmidler i Bulgaria, samtidig som det ble beslaglagt flere kilo stoff som inneholdt fentanyl. De gjentatte store beslagene, den geografiske spredningen og de uidentifiserte kildene til fentanylproduksjon og -smugling øker risikoen for ytterligere fentanylproblemer i Bulgaria og andre steder. Spania og Nederland rapporterte i 2024 om fire beslag av prekursoren for fentanyl N-boc-4-piperidon, til sammen 30 kg. Det er fortsatt uklart om forsendelsene var på vei til produksjonsanlegg i EU eller på gjennomreise til steder utenfor EU. Å forbedre tilgangen til opioidagonistbehandling, nål- og sprøyteprogrammer og utdeling av nalokson er fortsatt avgjørende for å takle dagens opioidproblemer og sikre beredskap og motstandskraft mot endringer i opioidmarkedet.
Det robuste heroinmarkedet i Europa drives av opiumslagre og en stadig mer diversifisert produksjon
Den relative stabiliteten i tilgangen på heroin i Europa tilskrives delvis at det finnes store lagre i Afghanistan, som i 2025 anslås å utgjøre rundt 12 000 tonn opium. Avanserte foredlings- og kontamineringsmetoder samt taktisk tilbudsstyring hos smuglernettverkene har også bidratt til å opprettholde tilgangen på heroin tross redusert dyrking av opiumsvalmue i Afghanistan. Dette gjør det mindre sannsynlig at det oppstår heroinmangel i Europa på kort til mellomlang sikt. Det blir fortsatt gjort store heroinbeslag i land som ligger langs viktige smuglerruter, og i 2024 ble flere anlegg for tilskjæring og emballering av heroin avviklet i EU. Pakistan, særlig provinsen Baluchistan, som grenser til Afghanistan og huser store havnebyer med tilknytning til smugling av illegale rusmidler til Europa, har også vist seg å være en kilde til opium og heroin. Analyser av satellittbilder tyder på at det i 2025 vil være over 9 000 hektar med opiumsvalmuedyrking, noe som potensielt kan konkurrere med Afghanistans produksjon. Andre steder i Asia nådde dyrkingen av opiumsvalmuer i Myanmar i 2025 sitt høyeste nivå på ti år, med over 45 000 hektar. De europeiske landene må være på vakt overfor tegn til endringer i markedet i årene som kommer, blant annet økt bruk av syntetiske opioider eller sentralstimulerende midler.
Nøkkeltall
Kildedata
De dataene som brukes til å generere infografikk og diagrammer på denne siden, finnes nedenfor.
Det komplette settet med kildedata til den europeiske narkotikarapporten 2026, herunder metadata og metodenotater, finnes i vår datakatalog.
Nedenfor finnes et delsett av disse dataene, som brukes til å generere infografikk, diagrammer og lignende elementer på denne siden.