Sterke syntetiske stoffer, nye blandinger av rusmidler og skiftende bruksmønstre utgjør en økende trussel i Europa. Dette er blant de spørsmålene Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) tar opp i sin europeiske narkotikarapport 2024: Trender og utvikling (1).
Tilgjengeligheten av narkotika er fortsatt høy i Europa, der markedet tilbyr et variert utvalg av produkter. Narkotikabrukere eksponeres nå for et bredere spekter av psykoaktive stoffer, ofte med høy styrke eller renhetsgrad, eller i nye former, stoffblandinger eller kombinasjoner. Når produkter noen ganger selges feil, kan forbrukerne være uvitende om hva de inntar, og utsettes for større helserisiko, deriblant forgiftning med potensielt dødelig utfall.
Rapporten melder om bekymringer rundt sterke syntetiske opioider, som noen ganger selges feil eller blandes med legemidler og andre stoffer, MDMA kontaminert med syntetiske katinoner og cannabisprodukter kontaminert med syntetiske cannabinoider. I slutten av 2023 overvåket EMCDDA over 950 nye psykoaktive stoffer, hvorav 26 ble rapportert for første gang i Europa samme år.
Et hovedbudskap i årets rapport er at «blandingsbruk» – bruk av to eller flere psykoaktive stoffer samtidig eller etter hverandre — er vanlig i Europa i dag. Enten det innebærer bruk av benzodiazepiner med opioider, eller kokain med alkohol, kan dette mønsteret i narkotikabruken øke helserisikoen og komplisere iverksettingen av tiltak (f.eks. overdoserespons). Disse utfordringene kompliseres ytterligere når blandinger av rusmidler inntas uten at man er klar over det.
I rapporten står følgende: «En av utfordringene med narkotikaovervåking i 2024 er å få en bredere forståelse av hvilke stoffer som faktisk blir konsumert, og i hvilke kombinasjoner». Prioriteringene til det nye europeiske narkotikabyrået (EUDA), som vil bli lansert 2. juli, vil blant annet være å styrke overvåkingen av mønstre for blandingsbruk og forståelsen av hva som utgjør effektive tiltak for forebygging, behandling og skadereduksjon (2). Byrået vil også styrke sin analysekapasitet gjennom et EU-nettverk av rettsmedisinske og toksikologiske laboratorier.
EU-kommissær for indre anliggender Ylva Johansson sier det slik: «Det europeiske narkotikamarkedet er i rask utvikling og ustabilt, noe som skaper grobunn for vold og korrupsjon. Og strømmen av illegale stoffer til Europa kommer spesielt via havnene våre. Derfor har vi etablert en europeisk havneallianse for å styrke logistikknutepunktenes evne til å stå imot truslene fra organisert kriminalitet. Det kreves et nettverk for å bekjempe et nettverk. I mellomtiden fortsetter det å komme nye stoffer og farer. Og det er derfor vi har utstyrt narkotikabyrået vårt med større fullmakter og ressurser. Narkotikabyrået gjør en svært viktig jobb med å orientere oss om spredningen av og farene ved narkotika. Den europeiske narkotikarapporten er en viktig ressurs for beslutningstakere. Vi er nødt til å være på vakt, vi er nødt til å være forberedt.»
Europas økende opioidproblem: nitazener, en stadig større trussel
Heroin er fortsatt det mest brukte illegale opioidet i Europa, og det står for en betydelig del av helseproblemene forbundet med narkotikabruk. Europas opioidmarked blir imidlertid stadig mer komplekst, med en rekke ulike stoffer, blant annet syntetiske opioider. Sammenlignet med Nord-Amerika spiller syntetiske opioider en relativt liten rolle i Europas narkotikamarked samlet sett, men de har en framtredende rolle i opioidmarkedet i de baltiske landene. Det er også økende bekymring for bruken av dem i enkelte andre EU-land.
I alt 81 nye syntetiske opioider har dukket opp på det europeiske narkotikamarkedet siden 2009. Disse er ofte svært sterke og innebærer en betydelig risiko for forgiftning og død. I 2023 var seks av de sju nye syntetiske opioidene som ble rapportert for første gang til EUs system for tidlig varsling, nitazener. Dette var det høyeste antallet nitazener som er meldt inn i løpet av ett enkelt år, og i alt er det registrert 16 i Europa siden 2019.
Nitazener blir noen ganger solgt som «syntetisk heroin» og er blitt oppdaget i falske legemidler på narkotikamarkedet. I 2023 var nitazener forbundet med en kraftig økning i antall dødsfall i Estland og Latvia og med lokale forgiftningsutbrudd i Frankrike og Irland. Utenfor EU er de blitt knyttet til overdoser i Australia, Nord-Amerika og Storbritannia. I dag er det ikke sikkert at nitazener og lignende stoffer oppdages i rutinemessige toksikologiske prøver etter dødsfall i noen land, så assosierte dødsfall kan være underestimert. Nye syntetiske opioider er funnet i forskjellige blandinger som inneholder nye benzodiazepiner eller det animalske beroligende middelet xylazin. Disse kombinasjonene, henholdsvis kjent som «benzo-dope» og «tranq-dope», har vært knyttet til forgiftninger, herunder dødsfall, i Nord-Amerika.
Mesteparten av heroinen som konsumeres i Europa, kommer fra Afghanistan, der Taliban kunngjorde et forbud mot dyrking av opiumvalmue i april 2022. De siste tallene fra UNODC for 2023 viser en nedgang på anslagsvis 95 prosent i både dyrking og ulovlig produksjon av opium i landet sammenlignet med 2022. Foreløpig er det vanskelig å forutsi hvordan Europas heroinmarked vil bli påvirket av forbudet. Det er mye som tyder på at det fortsatt finnes betydelige lagre av opium i Afghanistan, noe som kan forklare hvorfor det pr. dags dato ikke har vært sterke signaler om forstyrret heroinflyt mot EU. Det hersker imidlertid uro for at en framtidig mangel på heroin kan føre til at gap i markedet fylles av mer potente syntetiske opioider eller syntetiske sentralstimulerende midler. Dette kan potensielt ha betydelige negative virkninger på folkehelsen og sikkerheten.
Rapporten understreker Europas behov for å forbedre sin beredskap når det gjelder eventuelle markedsendringer ved å sikre tilstrekkelig forebygging og behandling, deriblant tilgang på opioidagonistmedisiner og skadereduserende tjenester, samt tilgjengeliggjøre tilstrekkelige forsyninger av opioidantagonisten nalokson. Hvis det finnes tverretatlige respons- og hurtigkommunikasjonsplaner, kan det også bidra til å styrke beredskapen når det plutselig dukker opp svært sterke stoffer på narkotikamarkedet i EU.
EMCDDA-direktør Alexis Goosdeel sier det slik: «I årets europeiske narkotikarapport framhever vi de økende utfordringene som et svært komplekst narkotikamarked i rask utvikling fører med seg, der etablerte illegale stoffer er lett tilgjengelige og nye, sterke syntetiske stoffer stadig dukker opp. Vi understreker hvordan utbredt blandingsbruk fører til en rekke helserisikoer, særlig når stoffblandinger inntas uten at man er klar over det. I dag reflekterer vi også over potensielle framtidige problemer på rusfeltet og behovet for å være bedre forberedt på å møte dem. Jeg er derfor glad for å melde at vi som Den europeiske unions nye narkotikabyrå vil ha et sterkere mandat til å forutsi framtidige nye trusler og trender, varsle i sanntid om nye risikoer for helsen og sikkerheten, hjelpe EU og medlemslandene med å reagere og lære av erfaring for å tilpasse og forbedre våre narkotikastrategier og -tiltak.
Sjette år på rad med rekordstore kokainbeslag: konsekvenser for folkehelsen
For sjette år på rad ble det beslaglagt rekordstore mengder kokain i EUs medlemsland, og i 2022 ble det rapportert 323 tonn kokain (303 tonn i 2021). Beslagene i Europa overgår nå beslagene i USA, som historisk sett har vært regnet som verdens største kokainmarked. Belgia (111 tonn), Spania (58,3 tonn) og Nederland (51,5 tonn) står for 68 prosent av den totale beslagene, noe som gjenspeiler hvordan narkotikasmuglerne vedvarende har siktet seg inn mot logistiske forsyningskjeder. I 2023 rapporterte Spania det største enkeltbeslaget av kokain noensinne (9,5 tonn), skjult i bananforsendelser fra Ecuador.
Smugling av store mengder kokain i skipscontainere via Europas havner er fortsatt en viktig faktor for at stoffet er så tilgjengelig i regionen. Ferske data fra havnen i Antwerpen viser at kokainbeslagene der i 2023 steg til 116 tonn (fra 110 tonn i 2022). I takt med at politiets metoder intensiveres, har organiserte kriminelle grupper også siktet seg inn mot mindre havner, både i EU-land og i land som grenser til EU, og som kan være mer sårbare for narkotikasmugling. Dette gjenspeiles i at noen nordeuropeiske land, blant annet Sverige og Norge, rapporterte rekordstore kokainbeslag i havnene sine i 2023.
Som en del av EUs veikart for bekjempelse av narkotikahandel og organisert kriminalitet har den nye europeiske havnealliansen (2024), et offentlig-privat partnerskap, som mål å styrke havnenes motstandskraft og trappe opp kampen mot narkotikahandel og kriminell infiltrasjon. Organiserte kriminelle grupper forsyner også europeiske forbrukermarkeder ved å bearbeide ulovlige kokainprodukter i en rekke EU-land, og det ble rapportert at 39 kokainlaboratorier ble avviklet i 2022 (34 i 2021).
Det er tegn på at den høye tilgjengeligheten av kokain i Europa har en stadig større skadevirkning på folkehelsen. Det er det nest vanligste illegale stoffet som rapporteres både av førstegangsklienter i behandlingsapparatet (29 000 i 2022), og av akuttinnlagte på sykehus (nevnt i 28 prosent av akuttinnleggelser på grunn av rusmiddelforgiftning ved Euro-DEN Plus-sykehus i 2022). Tilgjengelige data tyder på at stoffet også var til stede i rundt en femtedel av rapporterte overdosedødsfall i 2022, ofte oppdaget sammen med andre stoffer. Siden kokainbruk kan øke risikoen for kardiovaskulære og andre helseproblemer, er det sannsynlig at kokainbrukens samlede bidrag til narkotikarelatert dødelighet i Europa ikke er tilstrekkelig anerkjent.
Kokain er det mest brukte ulovlige sentralstimulerende stoffet i Europa, og det ble brukt av rundt 1,4 prosent (4 millioner) voksne europeere (15–64 år) det siste året. Informasjon tyder på at kokain blir stadig mer tilgjengelig i Europa, og at distribusjonen er bredere både geografisk og sosialt. De ferskeste dataene fra avløpsvannsanalysen viste at av de 72 byene med data for 2022 og 2023 rapporterte 49 en økning i spor av kokain. Spesielt bekymringsfullt er det at kokainbruk ser ut til å bli stadig mer vanlig i mer sårbare eller marginaliserte grupper i enkelte land. Både kokaininjeksjon og bruk av crack (en form for kokain) er rapportert i stadig flere land. Sentralstimulerende stoffer som kokain, er forbundet med en høyere frekvens av injeksjon og har vært involvert i lokaliserte hiv-utbrudd blant sprøytebrukere i en rekke byer i Europa de siste ti årene.
Cannabismarkeder i endring skaper nye utfordringer for narkotikapolitikken
Utviklingen i cannabismarkedet skaper nye utfordringer med hvordan land skal håndtere Europas vanligst brukte illegale stoff. Det gjennomsnittlige THC-innholdet i hasj har doblet seg i løpet av de siste ti årene og fortsetter å stige (22,8 prosent i 2022), mens innholdet i marihuana generelt har holdt seg stabilt. Og cannabisproduktene blir nå stadig mer varierte og omfatter svært sterke ekstrakter og spiselige produkter. Det er dessuten rapportert at noen produkter som selges på det illegale markedet som naturlig cannabis, kan bli kontaminert med sterke syntetiske cannabinoider.
I 2023 mottok EUs system for tidlig varsling rapporter om ni nye cannabinoider, hvorav fire var halvsyntetiske. Det vanligst oppdagede halvsyntetiske cannabinoidet er heksahydrocannabinol (HHC), som i 2022 var det første av disse stoffene som ble rapportert i Europa. Vi har begrenset kunnskap om virkningen av disse stoffene på mennesker, men det har vært rapportert forgiftninger, også blant barn som hadde inntatt spiselige produkter som inneholder HHC. Pr. mars 2024 var HHC oppført som kontrollert stoff i minst 18 EU-medlemsland.
Rundt 8 prosent (22,8 millioner) av europeiske voksne (15–64 år) anslås å ha brukt cannabis i løpet av det siste året, og prevalensen er 15 prosent (15,1 millioner) blant unge voksne (15–34 år). Anslagsvis 92 000 klienter ble tatt inn i behandling i spesialisthelsetjenesten for problemer knyttet til cannabisbruk i 2022, noe som utgjør rundt en tredjedel (36 prosent) av alle klienter som ble tatt inn i behandling. Cannabis var også det hyppigst rapporterte stoffet i sykehusnettverket Euro-DEN Plus i 2022 og var involvert i 29 prosent av akuttinnleggelsene på grunn av rusmiddelforgiftning (25 prosent i 2021).
Cannabisbruk kan forårsake eller forverre en rekke fysiske og psykiske helseproblemer, blant annet kroniske luftveissymptomer, avhengighet og psykotiske symptomer. På grunn av markedets kompleksitet og de mange forskjellige produktene som er tilgjengelige, er det utfordrende å vurdere skaderisikoen som følge av cannabisbruk. Det er behov for større forskning på de spesifikke utfordringene som cannabisbrukere står overfor for å finne de mest effektive behandlingsalternativene. Psykologiske mestringsterapier tilbys ofte til personer med cannabisrelaterte problemer, og e-helsetiltak (på nettet) blir stadig mer tilgjengelige.
Fem EU-medlemsland (Tsjekkia, Tyskland, Luxembourg, Malta og Nederland) samt Sveits har endret, eller planlegger å endre, sin tilnærming til rekreasjonsbruk og tilbud av cannabis. Disse endringene – som omfatter hjemmedyrking, ideelle klubber for cannabisdyrking og cannabisbruk i private hjem – er beskrevet i rapporten, noe som understreker behovet for å investere i overvåking og evaluering for å få full oversikt over hvilken innvirkning de har på folkehelsen og sikkerheten (3).
EMCDDAs styreleder Franz Pietsch har følgende kommentar: Dette er den siste europeiske narkotikarapporten som EMCDDA utgir før det blir Den europeiske unions narkotikabyrå neste måned. Denne siste analysen viser hvor mye narkotikaproblemet har endret seg siden den første rapporten for rundt 30 år siden, og hvorfor byrået har fått et bredere mandat. Jeg berømmer EMCDDA for den enorme verdien det har tilført sine interessenter i årenes løp. Jeg er overbevist om at byrået i sin nye form vil være enda nyttigere for dem som arbeider på rusfeltet i kampen mot narkotikabrukens årsaker og konsekvenser».
