De viktigste funnene fra den europeiske undersøkelsen om skoleelevers rusmiddelvaner 2024 (ESPAD)
Denne publikasjonen sammenfatter de viktigste funnene fra den 8. runden av den europeiske undersøkelsen om skoleelevers rusmiddelvaner (ESPAD), som ble gjennomført blant 113 882 elever i alderen 15–16 år i 37 europeiske land i 2024. Denne utgaven markerer 30 år med overvåking av risikoatferd blant ungdom i Europa og bringer et nytt fokus på psykisk velvære og forebyggende aktiviteter, der man erkjenner den økende betydning disse faktorene har for ungdoms helseresultater.
Denne rapporten over viktige funn finnes på 33 språk og er optimalisert for visning på nettet. En mer omfattende rapport, ESPAD-rapport 2024: Resultater fra den europeiske undersøkelsen om skoleelevers rusmiddelvaner (ESPAD), vil bli publisert i oktober 2025.
Sist oppdatert: 20. mai 2025
Oversikt over resultater
Den europeiske undersøkelsen om skoleelevers rusmiddelvaner (ESPAD) 2024 markerer 30 år med overvåking av risikoatferd blant ungdom i Europa, og 37 land er med i undersøkelsen. Mens fokus fortsatt er på stoffbruksatferd og -trender, innfører denne utgaven et nytt fokus på psykisk velvære og forebyggende aktiviteter, og den økende betydningen av disse faktorene når det gjelder å forme helseresultater for ungdommen anerkjennes. Etter hvert som ungdoms atferd utvikler seg, fortsetter ESPADs langsiktige overvåking å gi viktig innsikt som kan brukes til å veilede forebyggende og politisk arbeid, og sikre at tiltakene forblir effektive og relevante.
Selv om rusmiddelbruken har gått ned over lengre tid, gir nye trender grunn til bekymring. Sigarettrøyking har gått markant ned de siste tiårene, og i perioden 1995–2024 ble livstidsutbredelsen halvert. Tidlig røykestart fortsetter imidlertid, særlig blant jenter, der andelen daglige røykere som er 13 år eller yngre, har økt de siste årene. I mellomtiden har bruken av e-sigaretter økt kraftig blant ungdom, med økende grad av tidlig debut og daglig bruk, noe som gir grunn til bekymring for dobbeltbruk av tradisjonelle og elektroniske sigaretter og gjenspeiler et bredere skifte mot alternative nikotinprodukter.
Alkoholforbruket har også gått ned over tid, og både det totale forbruket og flatfyll har gått ned. Denne reduksjonen er imidlertid mer uttalt blant gutter, mens jentene viser en mer stabil trend. Tross disse framskrittene er alkohol fortsatt lett tilgjengelig, og tidlig alkoholdebut og episodisk drikking er fortsatt et stort problem i enkelte regioner.
Cannabis er fortsatt det mest brukte illegale stoffet, selv om livstidsutbredelsen har sunket til sitt laveste nivå siden 1995. Selv om gutter generelt rapporterer høyere bruk, er forskjellene mellom kjønnene i ferd med å minke, med noen unntak der jentene overgår guttene. Tidlig debut og høyrisikobruk er fortsatt bekymringsfullt, selv om den totale nåværende bruken (definert som i løpet av de siste 30 dagene) har sunket til 5 %, noe som gjenspeiler en langsiktig nedadgående trend. Den opplevde tilgjengeligheten varierer mye, men cannabis er fortsatt det lettest tilgjengelige illegale stoffet blant elever.
Bruken av andre illegale stoffer har gått ned blant ESPAD-elevene, og forskjellene mellom kjønnene er blitt mindre, selv om guttene fortsatt generelt rapporterer høyere bruk og opplevd tilgjengelighet. Samtidig øker bruken av inhalasjonsmidler blant jenter, og bruken av legemidler til ikke-medisinske formål øker også.
I tillegg til stoffene er atferdsrisikoen i ferd med å endre seg. Spilling av dataspill har økt kraftig blant ESPAD-elever, særlig blant jenter, og det er ikke lenger en aktivitet som er forbeholdt menn, noe som gjenspeiler bredere endringer i digital atferd. Tross økt deltakelse er opplevd problematisk dataspilling fortsatt stabil. På den annen side er det en økt bekymring for problematisk bruk av sosiale medier, særlig blant gutter, mens andelen fortsatt er høy blant jenter.
Pengespill har holdt seg stabilt, men deltakelsen på nettet har økt kraftig, og skadelig spillatferd har nesten doblet seg, der det har vært en mer markant økning blant jenter.
I gjennomsnitt rapporterer 59 % av elevene at de har det bra psykisk. Funnene viser betydelige regionale forskjeller, og kjønnsforskjeller, der jenter gjennomgående rapporterer lavere velvære enn gutter. De laveste velværepoengene er registrert i land som opplever konflikt og ustabilitet.
Det forebyggende arbeidet er utbredt, og de fleste elevene har deltatt i minst ett tiltak. Alkohol er det emnet som hyppigst tas opp, mens ulovlige stoffer og atferdsrisiko får mindre oppmerksomhet. Kompetansebaserte forebyggingsprogrammer, som legger vekt på interaktive metoder, er mer vanlige i Vest- og Sør-Europa. Et fokusområde for framtidige undersøkelsesrunder kan være i hvilken grad de forebyggende tiltakene som tilbys, kan anses som evidensbaserte.
Datautforsker
Hovedpunkter
Bruk av sigaretter
Sigarettbruk er fortsatt utbredt blant ungdom i ESPAD-landene, og nesten én av tre elever har røykt sigaretter minst én gang i løpet av livet (32 % i gjennomsnitt). Den høyeste utbredelsen ses i Ungarn (51 %) og Slovakia (46 %), mens den laveste er på Island (13 %) og Malta (16 %). Kjønnsforskjellene viser en noe høyere utbredelse blant jenter (32 % mot 31 % blant gutter). Denne trenden er tydelig i mer enn to tredjedeler av landene, og de største forskjellene ses i Romania (47 % mot 36 %) og Bulgaria (46 % mot 36 %). I noen land er imidlertid denne trenden motsatt, særlig i Kosovo (1) (47 % blant gutter mot 36 % blant jenter) og Georgia (35 % mot 24 %).
I gjennomsnitt oppgir 15 % av ESPAD-elevene at de røykte sigaretter for første gang da de var 13 år eller yngre. De høyeste tallene er registrert i Slovakia (24 %) og Kosovo (23 %), mens de laveste er på Island (6,4 %) og Malta (7,1 %). I litt over halvparten av landene er tidlig røykestart mer vanlig blant jenter, særlig i Bulgaria (23 % mot 17 %). Blant de landene der gutter har større risiko for å starte i en tidlig alder, viser Kosovo den største forskjellen (31 % mot 16 %).
Over halvparten av ESPAD-elevene (55 %) mener at det er ganske eller svært lett å få tak i sigaretter. Denne oppfatningen er høyest i Danmark (76 %), etterfulgt av Tyskland og Norge (70 %). Til sammenligning er de laveste andelene rapportert i Kosovo (32 %) og Moldova (23 %). Totalt sett er det mer sannsynlig at gutter enn jenter oppfatter sigaretter som lett tilgjengelige (61 % mot 50 %).
Nåværende sigarettbruk, definert som røyking i løpet av de siste 30 dagene, rapporteres av 18 % av elevene. Den høyeste utbredelsen ses i Kroatia og Ungarn (32 %), mens den laveste er i Island (4,2 %) og Sverige (8,2 %). Nåværende røyking er mer utbredt blant jenter i mer enn halvparten av ESPAD-landene, og den største kjønnsforskjellen er rapportert i Bulgaria (34 % mot 25 %) og Romania (30 % mot 22 %). Mønsteret er imidlertid omvendt i Kosovo (33 % mot 23 %) og Georgia (18 % mot 9,5 %), der guttene har høyere andel røykere.
Daglig forbruk av sigaretter er rapportert av 7,9 % av ESPAD-elever, og andelene fordeler seg likt mellom kjønnene. De høyeste tallene ses i Bulgaria og Kroatia (20 %), mens de laveste er på Island (0,8 %).
Et annet nøkkeltall er den daglige bruken rapportert av elever som begynte å røyke i en tidlig alder (13 år eller yngre). I gjennomsnitt faller 3,6 % av elevene inn i denne kategorien, og den høyeste andelen ble sett i Bulgaria (8,7 %).
Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 1995 til 2024
Mellom den første og den siste ESPAD-undersøkelsen har livstidsutbredelsen for sigarettbruk sunket jevnt og trutt, med en halvering fra 68 % til 32 %, og den mest markante nedgangen var mellom 2019 og 2024 (en nedgang på 10 prosentpoeng). I løpet av 30-årsperioden var nedgangen i utbredelsen større blant gutter, fra 70 % til 30 %. Landene med størst reduksjon er Færøyene, Irland, Island og Sverige.
Trenden for bruk de siste 30 dagene viser også en konstant nedgang, fra 33 % til 18 %, og trendene er nesten overlappende mellom gutter og jenter. Et lignende mønster er observert med daglig røyking, som gikk ned fra 20 % til 8 %.
Selv om andelen daglige røykere i alderen 13 år eller yngre også har gått ned i løpet av de tre tiårene (fra 10 % i 1995 til 3,6 % i 2024), viser en sammenligning mellom 2019- og 2024-dataene en svak økning (pluss 0,6 %). Siden utbredelsen blant gutter har holdt seg uendret i de to siste undersøkelsene, er det jentene som står for økningen, med en økning fra 2,5 % til 3,6 %, noe som bekrefter at de er mer involvert i nesten alle de observerte røykemønstrene.
Dobbeltbruk
Selv om sigarettrøyking er den vanligste formen for tobakksbruk, undervurderer man nikotinforbruket hvis man fokuserer utelukkende på sigarettrøyking på grunn av økningen i alternative produkter. For både sigaretter og e-sigaretter øker bruken i løpet av livet fra 32 % til 47 %, med størst økning i Tsjekkia og Estland, mens den nåværende bruken øker fra 18 % til 28 %, med en markant økning blant jenter både når det gjelder bruk i løpet av livet og nåværende bruk.
Når man vurderer dobbelt daglig forbruk, øker utbredelsen fra 7,9 % til 14 % (15 % blant jenter mot 12 % blant gutter), og tallene er høyere i Bulgaria og Ungarn (25 %).
Daglig bruk som starter i tidlig alder, viser også en betydelig økning når man tar hensyn til dobbeltbruk, fra 3,9 % til 6 %. I dette tilfellet ses de største økningene i Litauen og Estland, og nok en gang er økningen mer uttalt blant jenter.
Bruk av e-sigaretter
I gjennomsnitt oppgir 44 % av elevene i ESPAD-landene at de har brukt e-sigaretter minst én gang i løpet av livet, og den nasjonale utbredelsen varierer fra 22 % i Portugal til 57 % i Ungarn.
I 13 av 37 ESPAD-land har minst halvparten av elevene prøvd e-sigaretter, mens i bare seks land (Portugal, Malta, Island, Nord-Makedonia, Montenegro og Irland) oppgir færre enn en tredjedel av elevene at de har brukt e-sigaretter i løpet av livet.
Totalt sett rapporterer jenter (46 %) en høyere livstidsutbredelse av e-sigarettbruk enn gutter (41 %), med unntak av Kosovo, Georgia, Moldova, Færøyene, Nord-Makedonia, Ukraina og Portugal. De største kjønnsforskjellene ses i Liechtenstein og Malta, der utbredelsen blant jenter er 13 prosentpoeng høyere enn blant gutter, og i Kosovo, der guttene derimot rapporterer en 12 prosentpoeng høyere utbredelse enn jentene (51 % mot 39 %).
I gjennomsnitt prøvde 16 % av elevene e-sigaretter da de var 13 år eller yngre, og andelene var høyest i Estland (33 %) og Litauen (31 %) og lavest i Portugal (5,4 %) og Montenegro (7,4 %). Tidlig bruk av e-sigaretter er vanligere blant jenter enn gutter i de fleste land, og forskjellene er størst i Estland (37 % for jenter mot 29 % for gutter), Latvia (34 % mot 27 %) og Irland (18 % mot 12 %). I Kosovo rapporterer derimot gutter 12 prosentpoeng høyere utbredelse enn jenter (25 % mot 13 %).
En høy andel av elevene (60 %) mener at det er ganske eller svært enkelt å få tak i e-sigaretter hvis de ønsker det, med store forskjeller mellom landene, fra 33 % i Kosovo til 82 % i Danmark. I 20 land ligger denne oppfatningen over gjennomsnittet, og minst 60 % av elevene mener at e-sigaretter er lett tilgjengelige. I gjennomsnitt rapporterer gutter og jenter omtrent samme grad av opplevd tilgjengelighet.
Aktuelt e-sigarettbruk, definert som bruk de siste 30 dagene, er rapportert av 22 % av elevene (19 % for gutter og 25 % for jenter). De laveste tallene ses i Portugal og Færøyene (begge 6,4 %) og Malta (10 %), mens de høyeste tallene for nåværende bruk av e-sigaretter er rapportert i Polen (36 %) og Serbia (34 %).
Daglig bruk av e-sigaretter varierer fra land til land, fra 1,5 % på Færøyene til 20 % i Polen. I 22 land er den daglige bruken av e-sigaretter betydelig høyere blant jenter, mens den bare er høyere blant gutter i to land, nemlig Kosovo (7,7 % mot 5,8 %) og Georgia (4,2 % mot 1,2 %).
Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 2019 til 2024
Populariteten og utbredelsen av e-sigaretter har økt kraftig det siste tiåret, og de fleste ESPAD-landene har rapportert om en økning siden 2019.
Data fra 32 land som samlet inn informasjon om e-sigarettbruk for både 2019 og 2024, viser at bruken i løpet av livet økte fra 41 % til 43 %, mens den nåværende bruken økte fra 14 % til 22 % i løpet av denne perioden. Av disse 32 landene rapporterte 11 en lavere prosentandel av bruk i løpet av livet, og størst nedgang ble sett i Monaco (fra 63 % til 44 %), Ukraina (fra 51 % til 37 %) og Litauen (fra 65 % til 51 %). Den største økningen i bruk av e-sigaretter ble funnet i Serbia (fra 18 % til 51 %) og Hellas (fra 35 % til 52 %).
Lignende trender ble sett for nåværende bruk av e-sigaretter, som gikk ned særlig i Monaco og Litauen, mens det ble registrert store økninger i Serbia (29 prosentpoeng) og Kroatia (20 prosentpoeng).
Bruk av alkohol
Livslangt alkoholforbruk er rapportert av 73 % av ungdommene i ESPAD-land. Den høyeste utbredelsen er observert i Ungarn (91 %) og Danmark (90 %), mens den laveste er registrert i Kosovo (29 %) og på Island (41 %). Kjønnsforskjeller tyder på en noe høyere utbredelse blant jenter (74 %) enn gutter (72 %), en trend som ses i mer enn halvparten av landene. De største kjønnsforskjellene er funnet på Island (48 % mot 34 %), i Latvia (84 % mot 73 %) og i Litauen, Malta og Monaco, som alle har en forskjell på 10 prosentpoeng. I noen land er imidlertid trenden motsatt, særlig i Kosovo (37 % blant gutter mot 23 % blant jenter).
I gjennomsnitt oppgir 33 % av ESPAD-elevene at de har drukket sin første alkoholholdige drikk i en alder av 13 år eller yngre, et mål på tidlig drikking, mens 8 % sier at de har opplevd fyll i samme alder. Høyest utbredelse av tidlig drikking er rapportert i Georgia (64 %) og Moldova (49 %), mens den er lavest i Island (12 %), Kosovo og Norge (14 %). Tilsvarende er fyll i tidlig alder mest utbredt i Georgia (25 %) og Bulgaria (14 %), og minst vanlig i Kosovo (3 %), Frankrike og Portugal (3,6 %) og Færøyene (3,9 %).
Gutter rapporterer litt høyere tall enn jenter, både når det gjelder å drikke alkohol (34 % mot 33 %) og drikke seg full (8,2 % mot 7,8 %). Når det gjelder alkoholforbruk ved 13 års alder eller tidligere, øker imidlertid forskjellene i noen land, med høyere tall for gutter, for eksempel i Nord-Makedonia (35 % mot 22 %), Montenegro (47 % mot 36 %) og Serbia (49 % mot 37 %). I Latvia og Litauen er det derimot jentene som rapporterer de høyeste andelene (henholdsvis 46 % mot 35 % og 35 % mot 26 %). Når det gjelder fyll i tidlig alder, ses kjønnsforskjeller også på nasjonalt nivå. I Georgia er det særlig gutter som har høyere utbredelse enn jenter (30 % mot 20 %). I Tsjekkia (14 % blant jenter mot 7,6 % blant gutter) og Estland (14 % mot 9,3 %) er mønsteret derimot motsatt.
Tre av fire ESPAD-elever (75 %) mener at det er ganske eller svært lett å få tak i alkoholholdige drikkevarer. Denne oppfatningen er høyest i Danmark og Tyskland (94 %), etterfulgt av Hellas (92 %), mens de laveste andelene rapporteres i Kosovo (42 %) og Island (54 %). Totalt sett er det en tendens til at jenter oppfatter alkohol som lettere å få tak i enn gutter (77 % mot 73 %), særlig i Litauen (64 % mot 51 %), Kypros (78 % mot 66 %) og Latvia (74 % mot 62 %).
Nåværende alkoholbruk, definert som inntak i løpet av de siste 30 dagene, rapporteres av 42 % av elevene. Den høyeste utbredelsen ses i Danmark (68 %) og Tyskland (62 %), mens den laveste er registrert på Island (12 %) og i Kosovo (14 %). Det nåværende alkoholforbruket er litt høyere blant jenter (43 % mot 41 %), og kjønnsforskjellen er størst i Latvia (35 % mot 25 %), Malta (42 % mot 33 %) og Ukraina (45 % mot 36 %). Mønsteret er imidlertid annerledes på Kypros, der guttene rapporterer høyere tall enn jentene (49 % mot 35 %).
13 % av alle ESPAD-elever oppgir at de har vært påvirket av alkohol minst én gang i løpet av de siste 30 dagene. De høyeste tallene ses i Danmark (36 %), Østerrike (24 %) og Ungarn (22 %), mens de laveste er registrert i Kosovo (4,9 %). Totalt sett er prosentandelene like mellom kjønnene. Nasjonalt rapporterer imidlertid jenter oftere høyere frekvens av fyll enn gutter, og forskjellen er størst på Kypros (12 % for jenter mot 4,4 % for gutter).
Et viktig mål på høyt alkoholforbruk er flatfyll, definert som inntak av fem eller flere drinker ved en enkelt anledning i løpet av de siste 30 dagene. I gjennomsnitt ligger utbredelsen i ESPAD-landene på 31 %, og den høyeste andelen er rapportert i Danmark (55 %), Tyskland (49 %) og Østerrike (48 %), mens den er lavest på Island (8,9 %). Gutter og jenter viser tilsvarende tall for dette mønsteret i gjennomsnitt. Nasjonalt er det imidlertid bemerkelsesverdige kjønnsforskjeller: Gutter rapporterer høyere utbredelse i Montenegro (27 % mot 18 %) og Liechtenstein (41 % mot 35 %), mens jenter har høyere utbredelse i Malta (34 % mot 25 %).
Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 1995 til 2024
Fra 1995 til 2024 har forbruket av alkohol i løpet av livet i ESPAD-landene vist en nedadgående trend, fra 88 % til 74 %, om enn med noen svingninger. Utbredelsen nådde en topp på 91 % i 2003-undersøkelsen, før den gikk ned i de påfølgende årene. Selv om disse dataene ikke er konsekvent tilgjengelige for alle land siden 1995, har den største nedgangen skjedd på Island (fra 79 % til 41 %) og i Sverige (fra 89 % til 56 %). Trendene for gutter og jenter følger et lignende mønster.
Alkoholforbruket de siste 30 dagene har også gått ned mellom de første og siste ESPAD-undersøkelsene, og falt fra 55 % til 43 %. Denne trenden speiler nedgangen som ses i livslangt forbruk, der det ble observert en topp på 63 % i 2003. De største reduksjonene ses i Island (fra 56 % til 12 %), i Irland (fra 66 % til 35 %) og i Finland (fra 57 % til 27 %).
Selv om forekomsten av episodisk drikking har gått ned fra 36 % til 30 % i løpet av den 30 år lange observasjonsperioden, nådde den en topp på 42 % i 2007 etter å ha økt siden 1995. Denne trenden er tydelig hos både gutter og jenter. Hos guttene kom toppen tidligere (47 % i 2003) og ble opprettholdt i 2007, mens det hos jentene ble registrert en topp på 38 % i 2007. Den samlede nedgangen blant jenter fra 1995 til 2024 har imidlertid bare vært på ett prosentpoeng.
Bruk av illegale stoffer
I gjennomsnitt oppgir 13 % av ESPAD-elevene at de har brukt illegale stoffer minst én gang i løpet av livet. Livstidsutbredelsen for bruk av illegale rusmidler varierer mye mellom ESPAD-landene, og tallene er høyest i Liechtenstein (25 %) og Tsjekkia (24 %) og lavest i Georgia og Moldova (begge 3,9 %).
Totalt sett er det bare en liten kjønnsforskjell, der 14 % av guttene og 12 % av jentene rapporterer at de har brukt illegale stoffer i løpet av livet. En relativt stor forskjell på 8 prosentpoeng er observert mellom gutter og jenter i Ukraina. Malta skiller seg ut, der livstidsutbredelsen blant jenter er 6 prosentpoeng høyere enn blant gutter (15 % mot 9,3 %).
Når man ser på individuelle stoffer, er cannabis det mest brukte stoffet (12 % bruk i løpet av livet), etterfulgt av kokain (2,3 %), ecstasy/MDMA (2,1 %), LSD eller andre hallusinogener (1,8 %) og amfetamin (1,8 %). Den gjennomsnittlige livstidsutbredelsen for bruk av metamfetamin, crack, heroin og GHB er fortsatt lavere, rundt 1 % for hvert av stoffene. I gjennomsnitt har gutter høyere livstidsutbredelse enn jenter for hvert stoff.
Nasjonalt varierer bruken av amfetamin fra 0,7 % i Georgia og Monaco til 4,3 % i Ungarn, mens bruken av metamfetamin varierer fra 0,5 % i Monaco og Nord-Makedonia til 3,1 % i Polen. Kypros har den høyeste livstidsutbredelsen blant ESPAD-landene for bruk av LSD og andre hallusinogener (6,8 %) og kokain (6,2 %). Her rapporteres også den høyeste utbredelsen for ecstasy/MDMA (4,7 %), crack og heroin (begge 4,1 %) og GHB (3,4 %).
Bruk av andre illegale stoffer enn cannabis
Mens cannabis står for den største andelen av rapportert bruk av illegale stoffer, er den gjennomsnittlige livstidsutbredelsen for bruk av andre illegale stoffer enn cannabis betydelig lavere, med 5 %. Nasjonalt varierer tallene fra 1,7 % i Georgia til 9,9 % på Kypros, og det er også en relativt høy utbredelse på Island (7,9 %) og i Montenegro (7,6 %). I gjennomsnitt er forekomsten høyere blant gutter enn jenter (5,4 % mot 4,5 %).
Andelen kokain- og crackbrukere i alderen 13 år eller yngre ligger på 0,9 % i gjennomsnitt blant de 17 landene som samlet inn denne informasjonen i 2024, og den høyeste utbredelsen ble sett i Ukraina (4 %). Totalt sett har gutter (1,2 %) større risiko for å starte tidlig enn jenter (0,5 %), selv om den gjennomsnittlige forskjellen holder seg under ett prosentpoeng. Lignende mønstre gjør seg gjeldende for amfetamin/metamfetamin og ecstasy/MDMA, der Ukraina rapporterer de høyeste tallene (henholdsvis 3,3 % og 3,7 %), mens Kosovo viser den nest høyeste utbredelsen (1,4 % for begge).
Den opplevde tilgjengeligheten av andre illegale rusmidler enn cannabis er relativt lav. I gjennomsnitt oppgir 13 % av elevene at de har lett tilgang til kokain, 11 % til ecstasy/MDMA, 9 % til amfetamin og nesten 8 % til både crack og metamfetamin.
Det er store variasjoner mellom landene når det gjelder den opplevde tilgjengeligheten av stoffer. Norge rapporterer en høyere andel elever som oppfatter rusmidler som lett tilgjengelige, og tallene er høyest for kokain (28 %), ecstasy/MDMA (25 %) og amfetamin (19 %). Slovenia rapporterer den høyeste opplevde tilgjengeligheten av crack (13 %) blant de 16 landene som har samlet inn denne informasjonen. Høy oppfattet tilgjengelighet er også funnet for både amfetamin (18 %) og metamfetamin (15 %) i Montenegro. Til sammenligning er den opplevde tilgjengeligheten av andre illegale stoffer fortsatt lav i Georgia, Moldova og Færøyene, og ligger generelt mellom 1,8 % og 3,6 %.
Den opplevde tilgjengeligheten av rusmidler er generelt høyere blant gutter enn jenter, med unntak av kokain, som i gjennomsnitt rapporteres som lettere tilgjengelig av jenter (13 %) enn gutter (12 %). For hvert stoff forblir den gjennomsnittlige kjønnsforskjellen under 1,5 prosentpoeng. Kjønnsforskjellene har imidlertid varierende mønstre fra land til land og fra stoff til stoff. I noen land, som Liechtenstein og Monaco, rapporterer gutter om høyere opplevd tilgjengelighet av illegale stoffer, mens i andre land, som Kypros, Slovakia, Bulgaria og Malta, rapporterer jenter om høyere opplevd tilgjengelighet enn gutter.
Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 1995 til 2024
Generelt økte livstidsutbredelsen for bruk av illegale stoffer mellom 1995 og 2003. Siden 2003 har den gjennomsnittlige utbredelsen holdt seg stabil på 19 % fram til 2015, for deretter å synke til 17 % i 2019 og videre til 14 % i 2024.
Blant de landene som har vist en vedvarende økning over flere ESPAD-datainnsamlingsbølger, er Norge, der tallene har økt siden 2011, og Montenegro, der tallene har steget jevnt og trutt siden 2007, da ESPAD-datainnsamlingen startet der.
Mellom 1995 og 2019 fulgte jenter og gutter lignende trender, og gjennomsnittstallene blant jenter var gjennomgående 5–6 prosentpoeng lavere enn for gutter. Mellom 2019 og 2024 ble imidlertid forskjellen redusert til rekordlave 2 prosentpoeng. Når man ser på enkeltland, viser de fleste ESPAD-landene enten parallelle eller sammenfallende trender mellom gutter og jenter.
Bruk av illegale stoffer utenom cannabis hadde sin høyeste livstidsutbredelse i 2007, etterfulgt av en svak nedgang fram til 2019, og deretter har den holdt seg stabil. Denne generelle trenden skjuler imidlertid landspesifikke variasjoner. Spesielt Kypros skiller seg ut med en betydelig økning siden 2003, da datainnsamling i forbindelse med ESPAD begynte der.
Trenden i andelen elever som bruker andre illegale stoffer enn cannabis, er lik for gutter og jenter, men jentene rapporterer gjennomgående 1–2 prosentpoeng lavere andeler i alle undersøkelsesårene.
Bruk av cannabis
Cannabis er fortsatt det mest brukte illegale rusmiddelet i alle ESPAD-landene. I gjennomsnitt oppgir 12 % av elevene at de har brukt cannabis minst én gang i løpet av livet. Den høyeste utbredelsen ses i Tsjekkia (24 %) og Liechtenstein (23 %), mens den laveste er i Georgia (3,3 %) og Moldova (2,5 %). Selv om den generelle kjønnsforskjellen er blitt mindre over tid, rapporterer gutter fortsatt høyere cannabisbruk enn jenter i gjennomsnitt (13 % mot 11 %). Denne trenden er tydelig i de fleste land, særlig i Ukraina (15 % mot 6,7 %) og Montenegro (13 % mot 6,8 %). Malta skiller seg imidlertid ut som et unntak, der cannabisbruken er mer utbredt blant jenter (14 %) enn gutter (8,6 %).
I gjennomsnitt oppgir 2,4 % av ESPAD-elevene at de brukte cannabis første gang da de var 13 år eller yngre. Den høyeste andelen er registrert i Ukraina (4,9 %) og Tsjekkia (4,1 %), mens den laveste er i Moldova (0,7 %). Tidlig cannabisbruk er generelt mer vanlig blant gutter enn jenter, bortsett fra i Kypros, Tsjekkia, Malta, Slovenia, Østerrike, Slovakia, Latvia, Tyskland og Liechtenstein.
Cannabis oppfattes som det mest tilgjengelige illegale stoffet, og rundt én av fire ESPAD-elever (26 %) mener det er ganske eller svært lett å få tak i. Oppfattet tilgjengelighet er høyest i Danmark, Tyskland og Slovenia (41 %) og Norge (40 %). Lavest opplevd tilgjengelighet rapporteres derimot i Moldova (5,3 %), Ukraina (7,1 %), Færøyene (11 %), Kosovo og Georgia (12 %). I likhet med bruksmønstrene er det mer sannsynlig at gutter enn jenter oppfatter cannabis som lett tilgjengelig (28 % mot 24 %).
Når det gjelder nåværende bruk, rapporterer alle ESPAD-land utbredelsestall under 10 %, og de laveste tallene, under 2 %, ses i Moldova, Georgia, Romania og Færøyene. Samtidig er forekomsten høyere i Italia og Slovenia (8,6 %) og Liechtenstein (9,6 %). Der det finnes en kjønnsforskjell, har gutter igjen en tendens til å rapportere høyere nåværende cannabisbruk enn jenter.
ESPAD vurderer også høyrisikobruk av cannabis gjennom Cannabis Abuse Screening Test (CAST), som brukes på elever som har rapportert at de har brukt cannabis det siste året. Utbredelsen av høyrisikobruk varierer fra under 1 % i Moldova og Georgia til høyst 5,9 % i Tsjekkia og Slovenia. Bare noen få ESPAD-land rapporterer om betydelige kjønnsforskjeller i høyrisikobruk av cannabis, og i alle tilfeller viser guttene høyere tall, bortsett fra på Malta, der utbredelsen er litt høyere blant jenter (4,4 % mot 2,6 %).
Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 1995 til 2024
I løpet av de siste tre tiårene har cannabisbruken blant europeiske ungdommer vist merkbare svingninger. Livstidsutbredelsen for cannabisbruk nådde en topp på 18 % i 2003 og 2011, men har siden fulgt en nedadgående trend ned til 12 % i 2024, det laveste nivået som er registrert siden ESPAD startet i 1995.
Dagens cannabisbruk har holdt seg relativt stabil over tid og svinger mellom 6,7 % og 7,4 % fra 1999 til 2019. Dataene fra 2024 viser imidlertid en nedgang til 5 %, ned igjen til nivåer nær dem som ble satt i 1995 (4,1 %).
Tross en jevn økning i den opplevde tilgjengeligheten av cannabis fram til 2019, da 33 % av elevene rapporterte at det var ganske eller svært lett å få tak i cannabis, falt dette tallet plutselig til 27 % i 2024, noe som nærmer seg nivået fra 1995 (26 %).
Bruk av andre stoffer
Undersøkelsen samlet også inn data om andre stoffer, herunder nye psykoaktive stoffer (NPS), syntetiske stoffer som er utviklet for å etterligne effekten av tradisjonelle kontrollerte stoffer og samtidig unngå juridiske restriksjoner, legemidler, herunder beroligende midler eller sedativa, som brukes uten resept; smertestillende midler, som brukes for å bli ruset, ADHD-medisiner, som brukes uten resept, samt anabole steroider; inhalasjonsmidler og, for første gang, lystgass.
Blant ESPAD-elevene er den gjennomsnittlige livstidsutbredelsen for bruk av NPS ca. 3 %, og tallene er høyest i Polen (6,4 %) og Slovenia (6 %) og lavest i Nederland, Liechtenstein, Færøyene og Moldova (under 1 %).
Den gjennomsnittlige livstidsutbredelsen for bruk av NPS er litt høyere blant gutter enn jenter (2,8 % mot 2,6 %), selv om kjønnsforskjellene varierer mellom landene. I 13 land rapporterer jenter en høyere livstidsutbredelse for bruk av NPS i 2024. De største forskjellene i jentenes favør finner vi på Kypros (6,6 % for jenter mot 2,9 % for gutter) og i Slovakia (6,4 % mot 4,3 %), mens guttene i Ukraina rapporterer høyere bruk i løpet av livet enn jentene (3,6 % mot 2 %).
Når det gjelder spesifikke stoffer, oppgir 3,5 % av ESPAD-elevene (gjennomsnitt basert på data fra 23 av 37 land) at de har brukt syntetiske cannabinoider minst én gang i løpet av livet, fra 0,7 % i Georgia til 16 % i Slovakia. Tilsvarende rapporterer 1,1 % av elevene at de har brukt syntetiske katinoner i løpet av livet (gjennomsnitt beregnet fra 14 av 37 land), og de høyeste tallene ses i Ungarn (3,7 %). Bruken av syntetiske opioider i løpet av livet varierer fra 0,6 % i Georgia, Irland og Portugal til 2,2 % i Estland, og gjennomsnittlig utbredelse er 1,1 % (basert på data fra 15 av 37 land).
I gjennomsnitt viser gutter en noe høyere utbredelse av bruk enn jenter for alle de tre klassene av nye syntetiske stoffer som inngår i undersøkelsen. De eneste unntakene ses på Kypros, der jenter (9,1 %) rapporterer en høyere forekomst av bruk av syntetiske cannabinoider enn gutter (4,3 %), Malta (4,7 % blant jenter mot 2,4 % blant gutter), Latvia (2,9 % mot 2,6 %) og Portugal (2,1 % mot 1,7 %). I tillegg rapporterer jenter i Ungarn høyere bruk av både syntetiske cannabinoider (7,9 % mot 5,6 % blant gutter) og syntetiske katinoner (4,3 % mot 2,9 %) i løpet av livet.
Livstidsutbredelsen for bruk av inhalasjonsmidler ligger i gjennomsnitt på 6,4 %, og det er store forskjeller mellom landene. De høyeste tallene ses i Sverige (17 %) og Liechtenstein (16 %), mens de laveste tallene er rapportert i Kosovo (1,3 %) og Nord-Makedonia (2,1 %). I 2024 er bruken av inhalasjonsmidler i gjennomsnitt høyere blant jenter (6,7 % blant gutter mot 7,9 % blant jenter), og høyere enn blant gutter i 25 av 37 ESPAD-land. For første gang er bruk av lystgass kartlagt blant ESPAD-elever i 18 land, og i gjennomsnitt rapporterte 3,1 % at de hadde brukt lystgass i løpet av livet. Den høyeste utbredelsen er registrert i Bulgaria (9,4 %) og Liechtenstein (7,2 %), og i begge landene er tallene høyere for jenter enn for gutter.
Omtrent 2,2 % av ESPAD-elevene oppgir at de begynte å bruke inhalasjonsmidler da de var 13 år eller yngre, og det var betydelige forskjeller mellom landene. Tidlig start med bruk av inhalasjonsmidler varierer fra mindre enn 1 % av elevene i Portugal (0,3 %) og Italia (0,4 %), til 5 % eller mer i Tyskland (5,9 %) og Slovenia (5 %).
I ESPAD-landene er bruk av legemidler til ikke-medisinske formål i løpet av livet i gjennomsnitt 14 %, og tallene er høyere blant jenter (16 %) enn gutter (11 %). Den høyeste forekomsten er observert i Litauen (29 % totalt, 36 % blant jenter).
Blant de forskjellige kategoriene av legemidler er de mest brukte reseptfrie beroligende midler og sedativa (8,5 %), etterfulgt av smertestillende midler for å få en rus, rapportert av 6,9 % av elevene i gjennomsnitt. Totalt sett rapporterer 3,4 % av elevene at de bruker ADHD-medisiner, som er inkludert i ESPAD-undersøkelsen 2024 for første gang i et delutvalg på 18 land. I alle kategorier er bruken av legemidler generelt høyere blant jenter, bortsett fra i Bulgaria, der gutter rapporterer høyere bruk av alle typer legemidler, Færøyene og Irland for beroligende midler, Kypros, Bulgaria, Hellas, Italia, Ukraina, Georgia, Norge og Spania for smertestillende midler og Danmark og Kosovo for ADHD-medisiner.
I gjennomsnitt oppfatter 19 % av elevene at det er ganske eller svært lett å få tak i reseptfrie beroligende midler og sedativa, og høyest opplevd tilgjengelighet ses i Polen (49 %), Danmark (39 %) og Tsjekkia (38 %). Den laveste oppfattede tilgjengeligheten av legemidler ses i Moldova (3,4 %) og Ukraina (5,9 %). I alle land er det større sannsynlighet for at jenter oppfatter beroligende midler og sedativa som lett tilgjengelige, med unntak av Monaco, Nord-Makedonia, Moldova og Latvia, der guttene i større grad opplever at de er lett tilgjengelige.
Et relativt lite antall elever i ESPAD-landene rapporterer bruk av anabole steroider. Gjennomsnittet er 1,5 %. Den høyeste andelen er registrert på Kypros (4,2 %), etterfulgt av Polen (3,3 %) og Ukraina (2,8 %). Totalt sett er det mer sannsynlig at gutter enn jenter har prøvd anabole steroider.
Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 1995 til 2024
Bruken av inhalasjonsmidler i løpet av livet blant europeiske ungdommer fulgte en økende trend fram til 2011, og deretter har den vært synkende. I dag er utbredelsestallene omtrent de samme som på midten av 1990-tallet. Kjønnsforskjellene som ble sett mellom 2011 og 2019, ble større i 2024, og et flertall av landene viser nå hyppigere bruk av inhalasjonsmidler blant jenter. Imidlertid varierer trendene mellom ESPAD-landene. Mens noen land, blant annet Bulgaria, Finland, Island, Italia og Sverige, rapporterer om en betydelig økning i bruken av inhalasjonsmidler siden 2011, særlig mellom 2019 og 2024, har andre land, blant annet Kroatia, Tsjekkia, Estland, Latvia og Portugal, rapportert om en nedgang.
Trender i bruk av legemidler til ikke-medisinske formål er ofte formet av endringer i de legemidlene som er inkludert. Totalt sett har bruken av beroligende midler og sedativa i løpet av livet økt i hele Europa, både blant gutter og jenter, og i Østerrike, Tyskland, Island, Litauen, Norge, Sverige og Ukraina har økningen vært markant. Jenter har gjennomgående rapportert høyere bruk av legemidler over tid.
Pengespill
I gjennomsnitt oppgir 23 % av ESPAD-elevene at de har spilt om penger i løpet av de siste 12 månedene, enten ansikt til ansikt eller på nettet, gjennom hasardspill som spilleautomater, kort- eller terningspill, lotterier eller veddemål på sport eller dyr.
Italia har den høyeste utbredelsen av pengespill blant elever (45 %), etterfulgt av Island (41 %) og Hellas (36 %), mens den laveste utbredelsen ses i Georgia (9,5 %).
Gutter rapporterer betydelig høyere deltakelse i pengespill enn jenter, både i gjennomsnitt (29 % mot 16 %) og i de fleste land. Det eneste unntaket er Island, der utbredelsen er nesten lik, og det er 42 % av guttene og 41 % av jentene som har spilt pengespill i løpet av de siste 12 månedene.
Blant de ESPAD-elevene som oppgir at de har spilt om penger i løpet av det siste året, har de aller fleste (85 %) valgt å spille på fysiske steder, som barer og klubber. Denne andelen varierer fra 68 % i Sverige til 98 % i Italia og 97 % på Kypros. Selv om utbredelsen av landsbasert pengespill blant gutter er nesten dobbelt så stor blant jenter (25 % versus 14 %), er andelen som spilte på fysiske steder litt høyere blant jenter (86 %) enn gutter (84 %) i gjennomsnitt, og det var bare beskjedne kjønnsforskjeller i de fleste land.
Omtrent to av tre (65 %) ESPAD-elever som oppgir at de har spilt om penger i løpet av det siste året, har gjort det via nettbaserte plattformer, enten utelukkende eller i kombinasjon med fysiske steder. De høyeste andelene er sett i Sverige (81 %), Slovenia (77 %), Kosovo (76 %), Island (75 %), Montenegro (75 %), Bulgaria og Slovakia (74 % hver), mens de laveste andelene er funnet i Italia (28 %) og Spania (44 %). Utbredelsen av pengespill på nett blant gutter (20 %) er mer enn dobbelt så høy som blant jenter (8,7 %). Selv blant elever som oppgir at de har spilt om penger det siste året, er andelen som velger nettspill, høyere blant gutter (70 %) enn blant jenter (54 %). I motsetning til landsbasert pengespill er det stor variasjon i kjønnsforskjeller mellom land: den største forskjellen ses i Portugal (80 % blant gutter mot 43 % blant jenter), mens ingen eller svært små kjønnsforskjeller er funnet i Nord-Makedonia, Kosovo, Moldova, Island, Spania, Tyskland og Liechtenstein.
ESPAD vurderer også forekomsten av mulig skadelig spilleatferd ved hjelp av screeninginstrumentet Lie/Bet, som brukes på elever som oppgir at de har drevet med pengespill i løpet av det siste året. Andelen elever som utviser potensielt skadelig spilleatferd, varierer fra mindre enn 5 % i Liechtenstein, Tsjekkia, Færøyene og Monaco, til hele 22 % i Kosovo. I gjennomsnitt og i de aller fleste land er andelen som driver med pengespill blant elever, med en mulig skadelig oppførsel, høyest blant gutter (11 % mot 4,6 % blant jenter), men dette er ikke tilfelle på Malta (7,1 % mot 3,7 %) og Kypros (8,3 % mot 5 %).
Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 2015 til 2024
Selv om mange europeiske land har innført strengere regler for pengespill de siste årene, med økt fokus på å beskytte mindreårige, har pengespill blant europeiske ungdommer holdt seg stabilt siden ESPAD først begynte å undersøke problemet i 2015. Imidlertid har det skjedd betydelige endringer over tid.
Spesielt blant gutter har spilldeltakelsen gått noe ned, fra 32 % i 2015 til 30 % i 2024, mens den har økt noe blant jenter, fra 14 % til 16 % i samme periode.
Pengespill på nett har hatt en betydelig vekst, og utbredelsen har økt fra 7,9 % i 2019 til 14 % i 2024. Selv om kjønnsforskjellene i nettspill vedvarer, økte deltakelsen med mer enn halvparten blant gutter (fra 13 % i 2019 til 20 % i 2024) og tredoblet seg blant jenter (fra 2,7 % i 2019 til 8,7 % i 2024).
Andelen spillere blant elevene med en potensielt skadelig spillprofil har økt betraktelig og har nesten doblet seg fra 4,7 % i 2019 til 8,5 % i 2024. Mens denne andelen fortsatt er mye høyere blant gutter, er økningen mer uttalt blant jenter.
Disse tallene belyser det skiftende landskapet for pengespill blant ungdom, særlig den økende betydningen av pengespill på nettet og utviklingen i kjønnsdynamikken, noe som krever kontinuerlig overvåking og skreddersydde tiltak.
Dataspill og sosiale medier
Totalt sett oppgir 80 % av ESPAD-elevene at de har spilt digitale spill minst én gang i løpet av den siste måneden. Rundt 70 % spilte på en typisk skoledag i løpet av de siste 30 dagene, mens 77 % spilte på en fridag. I ESPAD-landene er utbredelsen av dataspill den siste måneden lavest i Kosovo (59 %) og Moldova (66 %), mens den er høyest i Liechtenstein (95 %) og Tyskland (91 %). Det er mer sannsynlig at gutter spiller dataspill enn jenter (89 % mot 71 %), og det gjenspeiler en gjennomgående kjønnsforskjell i deltakelse i dataspil mellom landegrensene. Denne forskjellen er spesielt stor i Hellas og Island, fra 33 til 35 prosentpoeng, mens den er minimal eller fraværende i Kypros, Ukraina og Bulgaria (0 til 5 prosentpoeng).
I løpet av de siste 30 dagene oppgir 17 % av alle ESPAD-elever at de i gjennomsnitt har spilt fire timer eller mer på en typisk skoledag og 32 % på en typisk fridag, og i begge tilfeller er andelen dobbelt så høy blant gutter som blant jenter.
ESPAD vurderer også den selvopplevde risikoen forbundet med dataspill og bruk av sosiale medier gjennom en skala på tre elementer utviklet av Holstein og kollegaer i 2014. Ifølge forfatterne indikerer en skår på 2 eller 3 en selvopplevd høy risiko for problemer knyttet til dataspill og bruk av sosiale medier.
I 2024 får 22 % av ESPAD-elevene 2–3 poeng på skalaen for opplevd dataspillrisiko. Dette tallet er lavest i Tsjekkia (12 %), Danmark (13 %), Østerrike og Finland (14 %) og høyest i Kypros (37 %), Litauen og Nederland (begge 31 %).
Totalt sett er det mer enn dobbelt så stor risiko for at gutter (30 %) enn jenter (13 %) skårer positivt på skalaen for opplevd dataspillrisiko. De største kjønnsforskjellene ses i Portugal og Tyskland, der guttene gjør det 25–26 prosentpoeng bedre enn jentene. Derimot er forskjellen minimal på Kypros (minus 1 prosentpoeng) og til og med omvendt i Nederland, der jentene får 7 prosentpoeng høyere enn guttene.
Når det gjelder bruk av sosiale medier, får nesten halvparten av elevene (47 %) 2–3 poeng på skalaen for opplevd risiko ved bruk av sosiale medier. Den høyeste forekomsten er funnet i Østerrike (58 %), Liechtenstein (57 %) og Tyskland (56 %), mens den laveste er registrert i Tsjekkia (29 %), Ungarn og Polen (begge 32 %).
Jenter (53 %) er mer tilbøyelige enn gutter (42 %) til å skåre positivt på skalaen for opplevd risiko ved bruk av sosiale medier. I dette tilfellet faller kjønnsforskjellene innenfor et snevrere intervall, fra 3 til 17 prosentpoeng, gjennomgående i jentenes favør. De største forskjellene ses på Færøyene, i Liechtenstein og i Slovakia (17 %).
Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 2015 til 2024
De siste ESPAD-funnene viser en betydelig økning i utbredelsen av dataspilling blant 16-årige elever over tid, fra 47 % i 2015 til 80 % i 2024. Trenden er spesielt uttalt blant jenter, der utbredelsen av dataspilling har mer enn tredoblet seg, fra 22 % i 2015 til 71 % i 2024. Selv om gutter gjennomgående rapporterer at de driver med mer dataspill, er økningen mer gradvis, fra 71 % i 2015 til 89 % i 2024. Den minkende kjønnsforskjellen tyder på at dataspill, som tidligere var en aktivitet som i hovedsak var forbeholdt gutter, er blitt stadig vanligere blant jenter.
Utbredelsen av opplevd dataspillrisiko har holdt seg relativt stabil, opp en anelse fra 20 % i 2015 til 22 % i 2024. Blant guttene holdt andelen seg konstant på rundt 30 %, mens den blant jentene økte fra 9,5 % i 2015 til 13 % i 2024, noe som er i tråd med det forhold at de spiller mer dataspill.
Den oppfattede problematiske bruken av sosiale medier har økt fra 38 % i 2015 til 47 % i 2024 totalt. Økningen var mer markant blant guttene, der den gikk fra 30 % til 41 %, mens andelen blant jentene holdt seg konstant høy og lå på rundt 53–54 %.
Psykisk velvære
I kjølvannet av koronapandemien og de pågående konfliktene i Europa og Midtøsten har ESPAD styrket sitt fokus på ungdoms psykiske helse. De vedvarende effektene av sosial isolasjon, forstyrrelser i utdanningen og sosioøkonomisk ustabilitet har økt bekymringene for ungdommens psykiske helse.
For systematisk å vurdere og overvåke dette problemet omfattet ESPAD-undersøkelsen i 2024 for første gang WHO-5 Well-Being Index, et validert mål på psykisk tilstand basert på nylige livserfaringer. En poengsum på over 50 av 100 anses som en indikasjon på god psykisk velvære.
I gjennomsnitt rapporterer 59 % av elevene at de har godt psykisk velvære. Regionalt er de høyeste nivåene av velvære funnet i Nord-Europa, og det er Færøyene (77 %), Island (75 %) og Danmark (72 %) som viser høyest utbredelse. Landet med lavest selvrapportert velvære er Ukraina (43 %), der ungdom siden 2022 har vært utsatt for traumatiske hendelser og begrenset tilgang til psykisk helsevern, etterfulgt av Tsjekkia (46 %), Ungarn (47 %), Kypros og Polen (49 %).
Det psykiske velværet er generelt høyere blant gutter enn blant jenter, både i gjennomsnitt (69 % mot 49 %) og i alle ESPAD-landene. De største kjønnsforskjellene ses i Italia (66 % blant gutter mot 35 % blant jenter), Polen (64 % blant gutter mot 33 % blant jenter) og Sverige (78 % blant gutter mot 48 % blant jenter). De minste kjønnsforskjellene ses på Kypros (52 % blant gutter mot 46 % blant jenter), i Ukraina (48 % blant gutter mot 39 % blant jenter), på Færøyene (83 % blant gutter mot 72 % blant jenter) og i Georgia (75 % blant gutter mot 62 % blant jenter).
Forebyggende aktiviteter
Rundt 72 % av ESPAD-elevene oppgir at de har deltatt i minst ett forebyggende tiltak i løpet av de to årene før undersøkelsen. Disse tiltakene går fra bevisstgjøringsarrangementer, der fokus bare er å gi informasjon, til ferdighetsbaserte programmer, der man finner interaktive aktiviteter som er utformet for å utvikle personlige og sosiale ferdigheter. Dette er den første datainnsamlingen som inneholder informasjon om deltakelse i forebyggende programmer, og som gir ny innsikt i ungdommens deltakelse i slike tiltak. Det er viktig å understreke at ikke alle forebyggende tiltak er evidensbaserte.
Mer enn halvparten av elevene (56 %) oppgir at de har deltatt på bevisstgjørings- eller informasjonsarrangementer om lovlige og ulovlige stoffer eller risikoatferd. Deltakelsen er høyest i Slovakia (77 %) og Ungarn (74 %), mens den er lavest i Kosovo (31 %) og Montenegro (38 %).
Alkohol er det emnet som hyppigst tas opp, og 49 % av elevene oppgir at de har deltatt på informasjonsarrangementer om dette. Nasjonalt er prosentandelene høyest i Slovakia (70 %) og Kroatia (67 %), mens de laveste er registrert i Kosovo (18 %).
Tobakksrelaterte arrangementer er det nest hyppigst rapporterte, og 38 % av elevene deltok på dem. Den høyeste deltakelsen ses i Slovakia og Ungarn (59 %), mens den laveste er på Kypros (22 %) og i Georgia (23 %).
I gjennomsnitt oppgir bare 31 % av ESPAD-elevene at de har deltatt på bevisstgjørings- eller informasjonsarrangementer om illegale stoffer. Deltakelsen er høyest i Slovakia (60 %) og Island (56 %), og lavest i Kosovo (10 %), Georgia og Sverige (11 % hver).
De emnene som sjeldnest er tatt opp, ikke-stoffrelatert risikoatferd, for eksempel pengespill, dataspill eller internettlidelser, og det er et gjennomsnitt på 28 % av ESPAD-elevene som rapporterer deltakelse. Den høyeste deltakelsen er registrert i Island og Slovenia (48 %), mens Kosovo viser den laveste (9,4 %).
Deltakelse i stoffrelaterte bevisstgjørings- og informasjonsarrangementer rapporteres oftere av jenter. Når det gjelder hendelser knyttet til pengespill, dataspill og internettlidelser, rapporterer imidlertid gutter (30 %) høyere involvering enn jenter (24 %).
Når det gjelder interaktive opplæringsaktiviteter, som er en viktig komponent i det forebyggende arbeidet, oppgir 55 % av ESPAD-elevene at de har deltatt i tiltak som fokuserer på å utvikle sosiale ferdigheter, personlige ferdigheter eller mediekunnskap. Nasjonalt varierer deltakelsen fra 35 % på Færøyene og 36 % i Sverige, til 71 % i Malta og Spania og 72 % i Finland.
Den hyppigst rapporterte typen opplæring fokuserer på sosiale ferdigheter, 41 % i gjennomsnitt, med sikte på å forbedre samhandling og kommunikasjon med andre (for eksempel å uttrykke følelser og empati og håndtere gruppepress). Finland har den høyeste deltakelsesprosenten (64 %), mens Sverige viser den laveste (25 %).
En tilsvarende andel av elevene (40 %) oppgir at de har deltatt i opplæring i mediekunnskap, som fokuserer på kritisk analyse av reklame og medieinnhold for å gjenkjenne tiltenkte budskap og redusere mottakeligheten for manipulasjon. Disse opplæringsaktivitetene var mest utbredt i Finland (60 %) og Danmark (59 %), og minst utbredt i Kosovo (20 %).
Den minst utbredte typen opplæring fokuserer på å forbedre personlige ferdigheter, og de gir generelt elevene strategier for å takle utfordrende livssituasjoner på en sunn måte, noe som rapporteres av litt over en tredjedel av ESPAD-elevene (36 %). Deltakelsen er høyest i Litauen (56 %) og Malta (55 %) og lavest på Færøyene (23 %) og i Sverige (24 %).
Totalt sett er kjønnsforskjellen i rapporteringen av deltakelse mer uttalt for disse tiltakene, der 60 % av jentene rapporterer deltakelse sammenlignet med 51 % av guttene. Dette mønsteret holder seg jevnt mellom alle typer trening.
Mens bevisstgjørings- og informasjonsarrangementer har en tendens til å være mer konsentrert i Øst-Europa, er ferdighetsbaserte forebyggingstiltak, som potensielt anses å være mer effektive sammenlignet med bevisstgjørings- og informasjonsarrangementer, mer utbredt i Vest- og Sør-Europa.
Deltakerland
Følgende land deltok i 2024-utgaven av ESPAD-undersøkelsen:
Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Færøyene, Georgia, Hellas, Irland, Island, Italia, Kosovo (1), Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Malta, Moldova, Monaco, Montenegro, Nederland, Nord-Makedonia, Norge, Polen, Portugal, Romania, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Østerrike.
Kildedata
Dataene som brukes til å generere datavisualiseringer på denne siden, finnes nedenfor, så vel som i vår Datakatalog. Dette datasettet er omfattet av en Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)-lisens. Merknad for kildehenvisning: Bruk «European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD)».
Om ESPAD
Den europeiske undersøkelsen om skoleelevers rusmiddelvaner (ESPAD) er et samarbeidsprosjekt mellom uavhengige forskerteam i mer enn 40 europeiske land, og det er det største tverrnasjonale forskningsprosjektet om rusmiddelbruk blant ungdom i verden. Det overordnede målet med prosjektet er gjentatte ganger å samle inn sammenlignbare data om stoffbruk blant 15–16 år gamle elever i så mange europeiske land som mulig. EUDA er en viktig partner i ESPAD-prosjektet.
Mer informasjon finnes på ESPADs nettsted.
Om denne publikasjonen
Når det siteres fra rapporten, bør følgende referanse brukes:ESPAD Group (2025), Key findings from the 2024 European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD), Den europeiske unions narkotikabyrå, Lisboa. https://www.euda.europa.eu/publications/data-factsheets/espad-2024-key-findings_en
Identifikatorer
HTML: TD-01-25-003-NO-Q
ISBN: 978-92-9408-056-1
DOI: 10.2810/7621258
(1) Denne betegnelsen berører ikke standpunkter om Kosovos status og er i samsvar med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1244/1999 og Den internasjonale domstolens uttalelse om Kosovos selvstendighetserklæring.