De viktigste funnene fra den europeiske undersøkelsen om skoleelevers rusmiddelvaner 2024 (ESPAD)

thumbnail of the ESPAD 2024 keyfindings
ESPAD 2024 multilingual banner

Denne publikasjonen sammenfatter de viktigste funnene fra den 7. runden av European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD). Denne undersøkelsen ble gjennomført blant 113 882 elever i alderen 15–16 år i 37 europeiske land i 2024. Denne utgaven markerer 30 år med oppfølging av risikoatferd blant ungdom i Europa og bringer et nytt fokus på psykisk velvære og forebyggende aktiviteter. Den økende betydningen disse faktorene har for ungdoms helse, anerkjennes her.

Denne rapporten over viktige funn finnes på 33 språk, og den er optimalisert for lesning på nettet. En mer omfattende rapport, ESPAD Report 2024: Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD), vil bli publisert i oktober 2025.

Sist oppdatert: 20. mai 2025

Oversikt over resultater

European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD) 2024 markerer 30 år med oppfølging av risikoatferd blant ungdom i Europa, og 37 land er med i undersøkelsen. Undersøkelsen fokuserer fortsatt på atferd og trender når det gjelder rusmiddelbruk, men i denne utgaven er det også et nytt fokus på psykisk velvære og forebyggende aktiviteter. Den økende betydningen disse faktorene har for ungdoms helse, anerkjennes her. Ungdommens atferd er i stadig endring, og ESPADs langsiktige oppfølging bidrar fortsatt med viktig innsikt som kan legges til grunn i det forebyggende arbeidet og utformingen av politikken på området. Dette sikrer effektive og relevante tiltak.

Rusmiddelbruken har i lengre tid gått ned, men nye trender gir grunn til bekymring. Sigarettrøyking er blitt vesentlig mindre utbredt de siste tiårene, og i perioden 1995–2024 ble livstidsprevalensen halvert. Det er imidlertid fortsatt vanlig å begynne å røyke tidlig, særlig blant jenter, der andelen 13-åringer eller yngre som røyker hver dag, har økt de siste årene. I mellomtiden har bruken av e-sigaretter økt kraftig blant ungdom. Flere og flere debuterer tidlig og bruker e-sigaretter daglig, og bruk av både tradisjonelle og elektroniske sigaretter gir grunn til bekymring for at stadig flere vender seg mot alternative nikotinprodukter.

Alkoholforbruket har også gått ned over tid, og det har vært en nedgang i både samlet forbruk og såkalt «binge drinking» (flatfyll på norsk). Denne nedgangen er imidlertid mer uttalt blant gutter, mens jenter viser en mer stabil trend. Tross disse framskrittene er alkohol fortsatt lett tilgjengelig, og tidlig alkoholdebut og episodisk drikking er fortsatt et stort problem i enkelte regioner.

Cannabis er fortsatt det mest brukte illegale stoffet, selv om livstidsprevalensen har sunket til sitt laveste nivå siden 1995. Gutter rapporterer generelt høyere forbruk, men forskjellene mellom kjønnene er i ferd med å minke, og i noen unntakstilfeller har jentene høyere forbruk enn guttene. Tidlig debut og høyrisikobruk gir fortsatt grunn til bekymring, selv om den totale nåværende bruken (dvs. i løpet av de siste 30 dagene) har sunket til 5 %. Det gjenspeiler en trend som har vært nedadgående i lengre tid. Den opplevde tilgjengeligheten varierer mye, men cannabis er fortsatt det lettest tilgjengelige illegale stoffet blant elever.

Bruken av andre illegale stoffer har gått ned blant ESPAD-elevene, og forskjellene mellom kjønnene er blitt mindre, selv om guttene fortsatt generelt rapporterer høyere bruk og opplevd tilgjengelighet. Samtidig øker bruken av inhalasjonsmidler blant jenter, og bruken av legemidler til ikke-medisinske formål øker også.

Ser vi ut over selve stoffene, er det en endring i risikoatferd. Spilling av dataspill har økt kraftig blant ESPAD-elever, særlig blant jenter, og det er ikke lenger en aktivitet som er forbeholdt gutter. Det gjenspeiler bredere endringer i digital atferd. Tross økt deltakelse er det fortsatt et stabilt antall som opplever spilling av dataspill som problematisk. På den annen side er det en økt bekymring for problematisk bruk av sosiale medier, særlig blant gutter, og blant jenter holder også dette tallet seg høyt.

Andelen som driver med pengespill, har holdt seg stabil, men deltakelsen på nettet har økt kraftig, og skadelig spillatferd har nesten doblet seg. Her har det vært en mer markant økning blant jenter.

I gjennomsnitt rapporterer 59 % av elevene at de har det bra psykisk. Funnene viser betydelige regionale forskjeller, og kjønnsforskjeller, og jenter rapporterer gjennomgående lavere velvære enn gutter. Lavest velvære registreres i land som opplever konflikt og ustabilitet.

Det pågår mye forebyggende arbeid, og de fleste elevene har deltatt i minst én form for tiltak. Alkohol er det emnet som hyppigst tas opp, mens ulovlige stoffer og risikoatferd får mindre oppmerksomhet. Kompetansebaserte forebyggingsprogrammer, som legger vekt på interaktive metoder, er mer vanlige i Vest- og Sør-Europa. Et fokusområde for framtidige undersøkelsesrunder kan være i hvilken grad de forebyggende tiltakene som tilbys, kan anses som evidensbaserte eller ikke.

Datautforsker

Preparing the data for you... this may take a few seconds.

Hovedpunkter

Bruk av sigaretter

Nærbilde av en ung person som tilbyr en sigarett til en annen

Bruk av sigaretter er fortsatt utbredt blant ungdom i ESPAD-landene, og nesten én av tre elever har røykt sigaretter minst én gang i løpet av livet (32 % i gjennomsnitt). Den høyeste prevalensen ses i Ungarn (51 %) og Slovakia (46 %), mens den er lavest på Island (13 %) og Malta (16 %). Kjønnsforskjellene viser en noe høyere prevalens blant jenter (32 % mot 31 % blant gutter). Denne trenden er tydelig i mer enn to tredjedeler av landene, og de største forskjellene ses i Romania (47 % mot 36 %) og Bulgaria (46 % mot 36 %). I noen land er imidlertid denne trenden motsatt, særlig i Kosovo (1) (47 % blant gutter mot 36 % blant jenter) og Georgia (35 % mot 24 %).

I gjennomsnitt oppgir 15 % av ESPAD-elevene at de røykte sigaretter for første gang da de var 13 år eller yngre. De høyeste tallene er registrert i Slovakia (24 %) og Kosovo (23 %), mens de laveste er på Island (6,4 %) og Malta (7,1 %). I litt over halvparten av landene er tidlig røykestart mer vanlig blant jenter, særlig i Bulgaria (23 % mot 17 %). Blant de landene der gutter har større risiko for å starte i tidlig alder, viser Kosovo den største forskjellen (31 % mot 16 %).

Over halvparten av ESPAD-elevene (55 %) mener at det er ganske eller svært lett å få tak i sigaretter. Denne oppfatningen er høyest i Danmark (76 %), etterfulgt av Tyskland og Norge (70 %). Til sammenligning er de laveste andelene rapportert i Kosovo (32 %) og Moldova (23 %). Totalt sett er det mer sannsynlig at gutter enn jenter oppfatter sigaretter som lett tilgjengelige (61 % mot 50 %).

Nåværende bruk av sigaretter, definert som røyking i løpet av de siste 30 dagene, rapporteres av 18 % av elevene. Den høyeste prevalensen ses i Kroatia og Ungarn (30 %), mens den er lavest på Island (4,2 %) og i Sverige (8,2 %). Nåværende røyking er mer utbredt blant jenter i mer enn halvparten av ESPAD-landene, og den største kjønnsforskjellen er rapportert i Bulgaria (34 % mot 25 %) og Romania (30 % mot 22 %). Mønsteret er imidlertid omvendt i Kosovo (33 % mot 23 %) og Georgia (18 % mot 9,5 %), der guttene har høyere andel røykere.

Daglig forbruk av sigaretter er rapportert av 7,9 % av ESPAD-elevene, og tallene fordeler seg likt mellom kjønnene. De høyeste tallene ses i Bulgaria og Kroatia (20 %), mens de er lavest på Island (0,8 %).

Et annet nøkkeltall er den daglige bruken som rapporteres av elever som begynte å røyke i tidlig alder (13 år eller yngre). I gjennomsnitt faller 3,6 % av elevene inn under denne kategorien, og den høyeste andelen ble sett i Bulgaria (8,7 %).

Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 1995 til 2024

Mellom den første og den siste ESPAD-undersøkelsen har livstidsprevalensen for bruk av sigaretter sunket jevnt og trutt, med en halvering fra 68 % til 32 %. Den mest markante nedgangen var mellom 2019 og 2024 (en nedgang på 10 prosentpoeng). I løpet av 30-årsperioden var nedgangen i prevalensen større blant gutter, fra 70 % til 30 %. Landene med størst nedgang er Færøyene, Irland, Island og Sverige.

Trenden for bruk de siste 30 dagene viser også en konstant nedgang, fra 33 % til 18 %, og trendene er nesten overlappende mellom gutter og jenter. Et lignende mønster er observert med daglig røyking. Der var nedgangen fra 20 % til 8 %.

Andelen daglige røykere i alderen 13 år eller yngre har også gått ned i løpet av trettiårsperioden (fra 10 % i 1995 til 3,6 % i 2024), men en sammenligning mellom dataene fra 2019 og 2024 viser en svak økning (pluss 0,6 %). Siden prevalensen blant gutter har holdt seg uendret i de to siste undersøkelsene, er det jentene som står for økningen, fra 2,5 % til 3,6 %. Det bekrefter at de er mer involvert i nesten alle de observerte røykemønstrene.

Bruk av både sigaretter og alternative produkter

Sigarettrøyking er den vanligste formen for tobakksbruk. Man undervurderer imidlertid nikotinforbruket hvis man fokuserer utelukkende på det, for samtidig har det vært en økning i alternative produkter. For både sigaretter og e-sigaretter har bruken i løpet av livet økt fra 32 % til 47 %, og økningen har vært størst i Tsjekkia og Estland. Når det gjelder nåværende bruk, har den økt fra 18 % til 28 %, og blant jenter har det vært en markant økning både når det gjelder bruk i løpet av livet og nåværende bruk.

Når man vurderer daglig forbruk av både sigaretter og alternative produkter, har prevalensen økt fra 7,9 % til 14 % (15 % blant jenter mot 12 % blant gutter), og tallene er høyere i Bulgaria og Ungarn (25 %).

Daglig bruk som starter i tidlig alder, viser også en betydelig økning når man tar hensyn til bruk av både sigaretter og alternative produkter, fra 3,9 % til 6 %. I dette tilfellet ses de største økningene i Litauen og Estland, og nok en gang er økningen mer uttalt blant jenter.

Bruk av e-sigaretter

I gjennomsnitt oppgir 44 % av elevene i ESPAD-landene at de har brukt e-sigaretter minst én gang i løpet av livet, og den nasjonale prevalensen varierer fra 22 % i Portugal til 57 % i Ungarn.

I 13 av 37 ESPAD-land har minst halvparten av elevene prøvd e-sigaretter, mens i bare seks land (Portugal, Malta, Island, Nord-Makedonia, Montenegro og Irland) oppgir færre enn en tredjedel av elevene at de har brukt e-sigaretter i løpet av livet.

Ung jente som røyker e-sigarett; nærbilde av en del av ansiktet hennes med mye røyk

Totalt sett rapporterer jenter (46 %) en høyere livstidsprevalens for bruk av e-sigaretter enn gutter (41 %), med unntak av Kosovo, Georgia, Moldova, Færøyene, Nord-Makedonia, Ukraina og Portugal. De største kjønnsforskjellene ses i Liechtenstein og Malta, der prevalensen blant jenter er 13 prosentpoeng høyere enn blant gutter, og i Kosovo, der guttene derimot rapporterer en 12 prosentpoeng høyere prevalens enn jentene (51 % mot 39 %).

I gjennomsnitt prøvde 16 % av elevene e-sigaretter da de var 13 år eller yngre, og andelene var høyest i Estland (33 %) og Litauen (31 %) og lavest i Portugal (5,4 %) og Montenegro (7,4 %). Tidlig bruk av e-sigaretter er vanligere blant jenter enn gutter i de fleste land, og forskjellene er størst i Estland (37 % for jenter mot 29 % for gutter), Latvia (34 % mot 27 %) og Irland (18 % mot 12 %). I Kosovo rapporterer derimot gutter 12 prosentpoeng høyere prevalens enn jenter (25 % mot 13 %).

En høy andel av elevene (60 %) mener at det er ganske eller svært enkelt å få tak i e-sigaretter hvis de ønsker det, men det er store forskjeller mellom landene, fra 33 % i Kosovo til 82 % i Danmark. I 20 land ligger denne oppfatningen over gjennomsnittet, og minst 60 % av elevene mener at e-sigaretter er lett tilgjengelige. I gjennomsnitt rapporterer gutter og jenter omtrent samme grad av opplevd tilgjengelighet.

Nåværende bruk av e-sigaretter, definert som bruk de siste 30 dagene, er rapportert av 22 % av elevene (19 % for gutter og 25 % for jenter). De laveste tallene ses i Portugal og Færøyene (begge 6,4 %) og Malta (10 %), mens de høyeste tallene for nåværende bruk av e-sigaretter er rapportert i Polen (36 %) og Serbia (34 %).

Daglig bruk av e-sigaretter varierer fra land til land, fra 1,5 % på Færøyene til 20 % i Polen. I 22 land er den daglige bruken av e-sigaretter betydelig høyere blant jenter, mens den bare er høyere blant gutter i to land, nemlig Kosovo (7,7 % mot 5,8 %) og Georgia (4,2 % mot 1,2 %).

Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 2019 til 2024

Populariteten og prevalensen av e-sigaretter har økt kraftig de ti siste årene, og de fleste ESPAD-landene har rapportert om en økning siden 2019.

Data fra 32 land som samlet inn informasjon om bruk av e-sigaretter for både 2019 og 2024, viser at bruken i løpet av livet økte fra 41 % til 43 %, mens den nåværende bruken økte fra 14 % til 22 % i løpet av denne perioden. Av disse 32 landene rapporterte 11 en lavere prosentandel av bruk i løpet av livet, og størst nedgang ble sett i Monaco (fra 63 % til 44 %), Ukraina (fra 51 % til 37 %) og Litauen (fra 65 % til 51 %). Den største økningen i bruk av e-sigaretter ble funnet i Serbia (fra 18 % til 51 %) og Hellas (fra 35 % til 52 %).

Lignende trender ble sett for nåværende bruk av e-sigaretter, som gikk ned særlig i Monaco og Litauen, mens det ble registrert store økninger i Serbia (29 prosentpoeng) og Kroatia (20 prosentpoeng).

Bruk av alkohol

Uskarpt bilde av unge mennesker i en lekepark med flasker i hendene

Alkoholforbruk i løpet av livet er rapportert av 73 % av ungdommene i ESPAD-landene. Den høyeste prevalensen er observert i Ungarn (91 %) og Danmark (90 %), mens den laveste er registrert i Kosovo (29 %) og på Island (41 %). Kjønnsforskjeller tyder på en noe høyere prevalens blant jenter (74 %) enn gutter (72 %), en trend som ses i mer enn halvparten av landene. De største kjønnsforskjellene er funnet på Island (48 % mot 34 %), i Latvia (84 % mot 73 %) og i Litauen, Malta og Monaco, som alle har en forskjell på 10 prosentpoeng. I noen land er imidlertid trenden motsatt, særlig i Kosovo (37 % blant gutter mot 23 % blant jenter).

I gjennomsnitt oppgir 33 % av ESPAD-elevene at de hadde drukket sin første alkoholholdige drikk i en alder av 13 år eller yngre, et mål på tidlig drikking, mens 8 % sier at de har opplevd beruselse i samme alder. Høyest prevalens av tidlig drikking er rapportert i Georgia (64 %) og Moldova (49 %), mens den er lavest på Island (12 %), i Kosovo og i Norge (14 %). Tilsvarende er beruselse i tidlig alder mest utbredt i Georgia (25 %) og Bulgaria (14 %), og minst vanlig i Kosovo (3 %), Frankrike og Portugal (3,6 %) og Færøyene (3,9 %).

Gutter rapporterer litt høyere tall enn jenter, både når det gjelder å drikke alkohol (34 % mot 33 %) og drikke seg full (8,2 % mot 7,8 %). Når det gjelder alkoholforbruk ved 13 års alder eller tidligere, øker imidlertid forskjellene i noen land, og tallene er høyere for gutter, for eksempel i Nord-Makedonia (35 % mot 22 %), Montenegro (47 % mot 36 %) og Serbia (49 % mot 37 %). I Latvia og Litauen er det derimot jentene som rapporterer de høyeste andelene (henholdsvis 46 % mot 35 % og 35 % mot 26 %). Når det gjelder beruselse i tidlig alder, ses kjønnsforskjeller også nasjonalt. I Georgia er det særlig gutter som har høyere prevalens enn jenter (30 % mot 20 %). I Tsjekkia (14 % blant jenter mot 7,6 % blant gutter) og Estland (14 % mot 9,3 %) er mønsteret derimot motsatt.

Tre av fire ESPAD-elever (75 %) mener at det er ganske eller svært lett å få tak i alkoholholdige drikkevarer. Denne oppfatningen er høyest i Danmark og Tyskland (94 %), etterfulgt av Hellas (92 %), mens de laveste andelene rapporteres i Kosovo (42 %) og på Island (54 %). Totalt sett er det en tendens til at jenter oppfatter alkohol som lettere å få tak i enn gutter (77 % mot 73 %), særlig i Litauen (64 % mot 51 %), Kypros (78 % mot 66 %) og Latvia (74 % mot 62 %).

Nåværende alkoholbruk, definert som inntak i løpet av de siste 30 dagene, rapporteres av 42 % av elevene. Den høyeste prevalensen ses i Danmark (68 %) og Tyskland (62 %), mens den laveste er registrert på Island (12 %) og i Kosovo (14 %). Det nåværende alkoholforbruket er litt høyere blant jenter (43 % mot 41 %), og kjønnsforskjellen er størst i Latvia (35 % mot 25 %), Malta (42 % mot 33 %) og Ukraina (45 % mot 36 %). Mønsteret er imidlertid annerledes på Kypros, der guttene rapporterer høyere tall enn jentene (49 % mot 35 %).

13 % av alle ESPAD-elever oppgir at de har vært påvirket av alkohol minst én gang i løpet av de siste 30 dagene. De høyeste tallene ses i Danmark (36 %), Østerrike (24 %) og Ungarn (22 %), mens de laveste er registrert i Kosovo (4,9 %). Totalt sett er prosentandelene like mellom kjønnene. Nasjonalt rapporterer imidlertid jenter oftere høyere frekvens av beruselse enn gutter, og forskjellen er størst på Kypros (12 % for jenter mot 4,4 % for gutter).

Et viktig mål på høyt alkoholforbruk er såkalt «binge drinking» (flatfyll på norsk), definert som inntak av fem eller flere drikkeenheter ved én enkelt anledning i løpet av de siste 30 dagene. I gjennomsnitt ligger prevalensen i ESPAD-landene på 31 %, og den høyeste andelen er rapportert i Danmark (55 %), Tyskland (49 %) og Østerrike (48 %), mens den er lavest på Island (8,9 %). Gutter og jenter viser tilsvarende tall for dette mønsteret i gjennomsnitt. Nasjonalt er det imidlertid bemerkelsesverdige kjønnsforskjeller: Gutter rapporterer høyere prevalens i Montenegro (27 % mot 18 %) og Liechtenstein (41 % mot 35 %), mens jenter har høyere prevalens på Malta (34 % mot 25 %).

Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 1995 til 2024

Fra 1995 til 2024 har forbruket av alkohol i løpet av livet i ESPAD-landene vist en nedadgående trend, fra 88 % til 74 %, men noen svingninger har det vært. Prevalensen nådde en topp på 91 % i undersøkelsen i 2003, før den sank i de påfølgende årene. Disse dataene har ikke vært konsekvent tilgjengelige for alle land siden 1995, men den største nedgangen har vært på Island (fra 79 % til 41 %) og i Sverige (fra 89 % til 56 %). Trendene for gutter og jenter følger et lignende mønster.

Alkoholforbruket de siste 30 dagene har også gått ned mellom de første og siste ESPAD-undersøkelsene, og falt fra 55 % til 43 %. Denne trenden speiler nedgangen som ses i forbruk i løpet av livet, der det ble observert en topp på 63 % i 2003. De største reduksjonene ses på Island (fra 56 % til 12 %), i Irland (fra 66 % til 35 %) og i Finland (fra 57 % til 27 %).

Forekomsten av episodisk drikking har gått ned fra 36 % til 30 % i løpet av den 30 år lange observasjonsperioden, men nådde en topp på 42 % i 2007 etter å ha økt siden 1995. Denne trenden er tydelig hos både gutter og jenter. Hos guttene kom toppen tidligere (47 % i 2003) og ble opprettholdt i 2007, mens det hos jentene ble registrert en topp på 38 % i 2007. Den samlede nedgangen blant jenter fra 1995 til 2024 har imidlertid vært på bare ett prosentpoeng.

Bruk av illegale stoffer

Close up hands: one offering a pill to the other person

I gjennomsnitt oppgir 13 % av ESPAD-elevene at de har brukt illegale stoffer minst én gang i løpet av livet. Livstidsprevalensen for bruk av illegale rusmidler varierer mye mellom ESPAD-landene, og tallene er høyest i Liechtenstein (25 %) og Tsjekkia (24 %) og lavest i Georgia og Moldova (begge 3,9 %).

Totalt sett er det bare en liten kjønnsforskjell, og 14 % av guttene og 12 % av jentene rapporterer at de har brukt illegale stoffer i løpet av livet. En relativt stor forskjell på 8 prosentpoeng er observert mellom gutter og jenter i Ukraina. Malta skiller seg ut, der livstidsprevalensen blant jenter er 6 prosentpoeng høyere enn blant gutter (15 % mot 9,3 %).

Når man ser på individuelle stoffer, er cannabis det mest brukte stoffet (12 % bruk i løpet av livet), etterfulgt av kokain (2,3 %), ecstasy/MDMA (2,1 %), LSD eller andre hallusinogener (1,8 %) og amfetamin (1,8 %). Den gjennomsnittlige livstidsprevalensen for bruk av metamfetamin, crack, heroin og GHB er fortsatt lavere med rundt 1 % for hvert av stoffene. I gjennomsnitt har gutter høyere livstidsprevalens enn jenter for hvert stoff.

Nasjonalt varierer bruken av amfetamin fra 0,7 % i Georgia og Monaco til 4,3 % i Ungarn, mens bruken av metamfetamin varierer fra 0,5 % i Monaco og Nord-Makedonia til 3,1 % i Polen. Kypros har den høyeste livstidsprevalensen blant ESPAD-landene for bruk av LSD og andre hallusinogener (6,8 %) og kokain (6,2 %). Her rapporteres også den høyeste prevalensen for ecstasy/MDMA (4,7 %), crack og heroin (begge 4,1 %) og GHB (3,4 %).

Bruk av andre illegale stoffer enn cannabis

Cannabis står for den største andelen av rapportert bruk av illegale stoffer, men den gjennomsnittlige livstidsprevalensen for bruk av andre illegale stoffer enn cannabis er betydelig lavere, med 5 %. Nasjonalt varierer tallene fra 1,7 % i Georgia til 9,9 % på Kypros, og det er også en relativt høy prevalens på Island (7,9 %) og i Montenegro (7,6 %). I gjennomsnitt er forekomsten høyere blant gutter enn jenter (5,4 % mot 4,5 %).

Andelen kokain- og crackbrukere i alderen 13 år eller yngre ligger på 0,9 % i gjennomsnitt blant de 17 landene som samlet inn denne informasjonen i 2024, og den høyeste prevalensen ble sett i Ukraina (4 %). Totalt sett har gutter (1,2 %) større risiko for å starte tidlig enn jenter (0,5 %), selv om den gjennomsnittlige forskjellen holder seg under ett prosentpoeng. Lignende mønstre gjør seg gjeldende for amfetamin/metamfetamin og ecstasy/MDMA, der Ukraina rapporterer de høyeste tallene (henholdsvis 3,3 % og 3,7 %), mens Kosovo viser den nest høyeste prevalensen (1,4 % for begge).

Den opplevde tilgjengeligheten av andre illegale stoffer enn cannabis er relativt lav. I gjennomsnitt oppgir 13 % av elevene at de har lett tilgang til kokain, 11 % til ecstasy/MDMA, 9 % til amfetamin og nesten 8 % til både crack og metamfetamin.

Det er store variasjoner mellom landene når det gjelder den opplevde tilgjengeligheten av stoffer. Norge rapporterer en høyere andel elever som oppfatter rusmidler som lett tilgjengelige, og tallene er høyest for kokain (28 %), ecstasy/MDMA (25 %) og amfetamin (19 %). Slovenia rapporterer den høyeste opplevde tilgjengeligheten av crack (13 %) blant de 16 landene som har samlet inn denne informasjonen. Høy oppfattet tilgjengelighet er også funnet for både amfetamin (18 %) og metamfetamin (15 %) i Montenegro. Til sammenligning er den opplevde tilgjengeligheten av andre illegale stoffer fortsatt lav i Georgia, Moldova og Færøyene, der den generelt ligger mellom 1,8 % og 3,6 %.

Den opplevde tilgjengeligheten av rusmidler er generelt høyere blant gutter enn jenter, med unntak av kokain, som i gjennomsnitt rapporteres som lettere tilgjengelig av jenter (13 %) enn gutter (12 %). For hvert stoff holder den gjennomsnittlige kjønnsforskjellen seg under 1,5 prosentpoeng. Kjønnsforskjellene har imidlertid varierende mønstre fra land til land og fra stoff til stoff. I noen land, som Liechtenstein og Monaco, rapporterer gutter om høyere opplevd tilgjengelighet av illegale stoffer, mens i andre land, som Kypros, Slovakia, Bulgaria og Malta, rapporterer jenter om høyere opplevd tilgjengelighet enn gutter.

Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 1995 til 2024

Generelt økte livstidsprevalensen for bruk av illegale stoffer mellom 1995 og 2003. Siden 2003 har den gjennomsnittlige prevalensen holdt seg stabil på 19 % fram til 2015, for deretter å synke til 17 % i 2019 og videre til 14 % i 2024.

Blant de landene som har vist en vedvarende økning gjennom flere runder med datainnsamling i forbindelse med ESPAD, er Norge, der tallene har økt siden 2011, og Montenegro, der tallene har steget jevnt og trutt siden 2007, da datainnsamling i forbindelse med ESPAD startet der.

Mellom 1995 og 2019 fulgte jenter og gutter lignende trender, og gjennomsnittstallene blant jenter var gjennomgående 5–6 prosentpoeng lavere enn for gutter. Mellom 2019 og 2024 ble imidlertid forskjellen redusert til rekordlave 2 prosentpoeng. Når man ser på enkeltland, viser de fleste ESPAD-landene enten parallelle eller sammenfallende trender mellom gutter og jenter.

Bruk av illegale stoffer utenom cannabis hadde sin høyeste livstidsprevalens i 2007, etterfulgt av en svak nedgang fram til 2019, og deretter har den holdt seg stabil. Denne generelle trenden skjuler imidlertid landsspesifikke variasjoner. Spesielt Kypros skiller seg ut med en betydelig økning siden 2003, da datainnsamling i forbindelse med ESPAD begynte der.

Trenden i andelen elever som bruker andre illegale stoffer enn cannabis, er lik for gutter og jenter, men jentene rapporterer gjennomgående 1–2 prosentpoeng lavere andeler i alle undersøkelsesårene.

Bruk av cannabis

Hands of a girl rolling a cigarette

Cannabis er fortsatt det mest brukte illegale stoffet i alle ESPAD-land. I gjennomsnitt oppgir 12 % av elevene at de har brukt cannabis minst én gang i løpet av livet. Den høyeste prevalensen ses i Tsjekkia (24 %) og Litauen (23 %), mens den laveste er i Georgia (3,3 %) og Moldova (2,5 %). Den generelle kjønnsforskjellen er blitt mindre over tid, men gutter rapporterer fortsatt høyere cannabisbruk enn jenter i gjennomsnitt (13 % mot 11 %). Denne trenden er tydelig i de fleste land, særlig i Ukraina (15 % mot 6,7 %) og Montenegro (13 % mot 6,8 %). Malta skiller seg imidlertid ut som et unntak, der cannabisbruken er mer utbredt blant jenter (14 %) enn gutter (8,6 %).

I gjennomsnitt oppgir 2,4 % av ESPAD-elevene at de brukte cannabis første gang da de var 13 år eller yngre. Den høyeste andelen er registrert i Ukraina (4,9 %) og Tsjekkia (4,1 %), mens den laveste er i Moldova (0,7 %). Tidlig cannabisbruk er generelt mer vanlig blant gutter enn jenter, bortsett fra i Kypros, Tsjekkia, Malta, Slovenia, Østerrike, Slovakia, Latvia, Tyskland og Liechtenstein.

Cannabis oppfattes som det mest tilgjengelige illegale stoffet, og rundt én av fire ESPAD-elever (26 %) mener det er ganske eller svært lett å få tak i. Oppfattet tilgjengelighet er høyest i Danmark, Tyskland og Slovenia (41 %) og Norge (40 %). Lavest opplevd tilgjengelighet rapporteres derimot i Moldova (5,3 %), Ukraina (7,1 %), Færøyene (11 %), Kosovo og Georgia (12 %). I likhet med bruksmønstrene er det mer sannsynlig at gutter enn jenter oppfatter cannabis som lett tilgjengelig (28 % mot 24 %).

Når det gjelder nåværende bruk, rapporterer alle ESPAD-land prevalenstall under 10 %, og de laveste tallene, under 2 %, ses i Moldova, Georgia, Romania og Færøyene. Samtidig er prevalensen høyere i Italia og Slovenia (8,6 %) og Liechtenstein (9,6 %). Der det finnes en kjønnsforskjell, har gutter igjen en tendens til å rapportere høyere nåværende cannabisbruk enn jenter.

ESPAD vurderer også høyrisikobruk av cannabis gjennom Cannabis Abuse Screening Test (CAST), som brukes på elever som har rapportert at de har brukt cannabis det siste året. Prevalensen av høyrisikobruk varierer fra under 1 % i Moldova og Georgia til et høyeste nivå på 5,9 % i Tsjekkia og Slovenia. Bare noen få ESPAD-land rapporterer om betydelige kjønnsforskjeller i høyrisikobruk av cannabis, og i alle tilfeller viser guttene høyere tall, bortsett fra på Malta, der prevalensen er litt høyere blant jenter (4,4 % mot 2,6 %).

Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 1995 til 2024

I løpet av de siste tre tiårene har cannabisbruken blant europeiske ungdommer vist merkbare svingninger. Livstidsprevalensen for cannabisbruk nådde en topp på 18 % i 2003 og 2011, men har siden fulgt en nedadgående trend ned til 12 % i 2024, det laveste nivået som er registrert siden ESPAD startet i 1995.

Dagens cannabisbruk har holdt seg relativt stabil over tid og svinger mellom 6,7 % og 7,4 % fra 1999 til 2019. Dataene fra 2024 viser imidlertid en nedgang til 5 %, ned igjen til nivåer nær dem som ble sett i 1995 (4,1 %).

Tross en jevn økning i den opplevde tilgjengeligheten av cannabis fram til 2019, da 33 % av elevene rapporterte at det var ganske eller svært lett å få tak i cannabis, falt dette tallet plutselig til 27 % i 2024, noe som nærmer seg nivået fra 1995 (26 %).

Bruk av andre stoffer

Undersøkelsen samlet også inn data om andre stoffer, herunder nye psykoaktive stoffer (NPS), syntetiske stoffer som er utviklet for å etterligne effekten av tradisjonelle kontrollerte stoffer og samtidig unngå juridiske restriksjoner, legemidler, herunder beroligende midler eller sedativa, som brukes uten resept, smertestillende midler, som brukes for å bli ruset, ADHD-medisiner som brukes uten resept, samt anabole steroider, inhalasjonsmidler og, for første gang, lystgass.

Blant ESPAD-elevene er den gjennomsnittlige livstidsprevalensen for bruk av NPS ca. 3 %, og tallene er høyest i Polen (6,4 %) og Slovenia (6 %) og lavest i Nederland, Liechtenstein, Færøyene og Moldova (under 1 %).

Den gjennomsnittlige livstidsprevalensen for bruk av NPS er litt høyere blant gutter enn jenter (2,8 % mot 2,6 %), selv om kjønnsforskjellene varierer mellom landene. I 13 land rapporterer jenter en høyere livstidsprevalens for bruk av NPS i 2024. De største forskjellene i jentenes favør finner vi på Kypros (6,6 % for jenter mot 2,9 % for gutter) og i Slovakia (6,4 % mot 4,3 %), mens gutter i Ukraina rapporterer høyere bruk i løpet av livet enn jentene (3,6 % mot 2 %).

Når det gjelder spesifikke stoffer, oppgir 3,5 % av ESPAD-elevene (gjennomsnitt basert på data fra 23 av 37 land) at de har brukt syntetiske cannabinoider minst én gang i løpet av livet, fra 0,7 % i Georgia til 16 % i Slovakia. Tilsvarende rapporterer 1,1 % av elevene at de har brukt syntetiske katinoner i løpet av livet (gjennomsnitt beregnet fra 14 av 37 land), og de høyeste tallene ses i Ungarn (3,7 %). Bruken av syntetiske opioider i løpet av livet varierer fra 0,6 % i Georgia, Irland og Portugal til 2,2 % i Estland, og gjennomsnittlig prevalens er 1,1 % (basert på data fra 15 av 37 land).

I gjennomsnitt viser gutter en noe høyere prevalens av bruk enn jenter for alle de tre klassene av nye syntetiske stoffer som inngår i undersøkelsen. De eneste unntakene ses på Kypros, der jenter (9,1 %) rapporterer en høyere forekomst av bruk av syntetiske cannabinoider enn gutter (4,3 %), Malta (4,7 % blant jenter mot 2,4 % blant gutter), Latvia (2,9 % mot 2,6 %) og Portugal (2,1 % mot 1,7 %). I tillegg rapporterer jenter i Ungarn høyere bruk av både syntetiske cannabinoider (7,9 % mot 5,6 % blant gutter) og syntetiske katinoner (4,3 % mot 2,9 %) i løpet av livet.

photo a hand holding a spray can

Livstidsprevalensen for bruk av inhalasjonsmidler ligger i gjennomsnitt på 6,4 %, og det er store forskjeller mellom landene. De høyeste tallene ses i Sverige (17 %) og Liechtenstein (16 %), mens de laveste tallene er rapportert i Kosovo (1,3 %) og Nord-Makedonia (2,1 %). I 2024 er bruken av inhalasjonsmidler i gjennomsnitt høyere blant jenter (6,7 % blant gutter mot 7,9 % blant jenter), og høyere enn blant gutter i 25 av 37 ESPAD-land. For første gang er bruk av lystgass kartlagt blant ESPAD-elever i 18 land, og i gjennomsnitt rapporterte 3,1 % at de hadde brukt lystgass i løpet av livet. Den høyeste prevalensen er registrert i Bulgaria (9,4 %) og Liechtenstein (7,2 %), og i begge landene er tallene høyere for jenter enn for gutter.

Omtrent 2,2 % av ESPAD-elevene oppgir at de begynte å bruke inhalasjonsmidler da de var 13 år eller yngre, og det var betydelige forskjeller mellom landene. Tidlig start med bruk av inhalasjonsmidler varierer fra mindre enn 1 % av elevene i Portugal (0,3 %) og Italia (0,4 %), til 5 % eller mer i Tyskland (5,9 %) og Slovenia (5 %).

I ESPAD-landene er bruk av legemidler til ikke-medisinske formål i løpet av livet i gjennomsnitt 14 %, og tallene er høyere blant jenter (16 %) enn gutter (11 %). Den høyeste forekomsten er observert i Litauen (29 % totalt, 36 % blant jenter).

Blant de forskjellige kategoriene av legemidler er de mest brukte reseptfrie beroligende midler og sedativa (8,5 %), etterfulgt av smertestillende midler for å bli ruset. De er rapportert av 6,9 % av elevene i gjennomsnitt. Totalt sett rapporterer 3,4 % av elevene at de bruker ADHD-medisiner, som er inkludert i ESPAD-undersøkelsen 2024 for første gang i et delutvalg på 18 land. I alle kategorier er bruken av legemidler generelt høyere blant jenter, bortsett fra i Bulgaria, der gutter rapporterer høyere bruk av alle typer legemidler, Færøyene og Irland for beroligende midler, Kypros, Bulgaria, Hellas, Italia, Ukraina, Georgia, Norge og Spania for smertestillende midler og Danmark og Kosovo for ADHD-medisiner.

I gjennomsnitt oppfatter 19 % av elevene at det er ganske eller svært lett å få tak i reseptfrie beroligende midler og sedativa, og høyest opplevd tilgjengelighet ses i Polen (49 %), Danmark (39 %) og Tsjekkia (38 %). Den laveste oppfattede tilgjengeligheten av legemidler ses i Moldova (3,4 %) og Ukraina (5,9 %). I alle land er det større sannsynlighet for at jenter oppfatter beroligende midler og sedativa som lett tilgjengelige, med unntak av Monaco, Nord-Makedonia, Moldova og Latvia, der guttene i større grad opplever at de er lett tilgjengelige.

Et relativt lite antall elever i ESPAD-landene rapporterer bruk av anabole steroider. Gjennomsnittet er 1,5 %. Den høyeste andelen er registrert på Kypros (4,2 %), etterfulgt av Polen (3,3 %) og Ukraina (2,8 %). Totalt sett er det mer sannsynlig at gutter enn jenter har prøvd anabole steroider.

Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 1995 til 2024

Bruken av inhalasjonsmidler i løpet av livet blant europeiske ungdommer fulgte en økende trend fram til 2011, og deretter har den vært synkende. I dag er prevalenstallene omtrent de samme som på midten av 1990-tallet. Kjønnsforskjellene som ble sett mellom 2011 og 2019, ble større i 2024, og et flertall av landene viser nå hyppigere bruk av inhalasjonsmidler blant jenter. Imidlertid varierer trendene mellom ESPAD-landene. Mens noen land, blant annet Bulgaria, Finland, Island, Italia og Sverige, rapporterer om en betydelig økning i bruken av inhalasjonsmidler siden 2011, særlig mellom 2019 og 2024, har andre land, blant annet Kroatia, Tsjekkia, Estland, Latvia og Portugal, rapportert om en nedgang.

Trender i bruken av legemidler til ikke-medisinske formål er ofte formet av endringer i de legemidlene som er inkludert. Totalt sett har bruken av beroligende midler og sedativa i løpet av livet økt i hele Europa, både blant gutter og jenter, og i Østerrike, Tyskland, Island, Litauen, Norge, Sverige og Ukraina har økningen vært markant. Jenter har gjennomgående rapportert høyere bruk av legemidler over tid.

Pengespill

Photo of young person lying on a sofa gambling/betting on mobile phone

I gjennomsnitt oppgir 23 % av ESPAD-elevene at de har spilt om penger i løpet av de siste 12 månedene, enten ansikt til ansikt eller på nettet, gjennom hasardspill som spilleautomater, kort- eller terningspill, lotterier eller veddemål på sport eller dyr.

Italia har den høyeste prevalensen av pengespill blant elever (45 %), etterfulgt av Island (41 %) og Hellas (36 %), mens den laveste prevalensen ses i Georgia (9,5 %).

Gutter rapporterer betydelig høyere deltakelse i pengespill enn jenter, både i gjennomsnitt (29 % mot 16 %) og i de fleste land. Det eneste unntaket er Island, der prevalensen er nesten lik, og der har 42 % av guttene og 41 % av jentene spilt pengespill i løpet av de siste 12 månedene.

Blant de ESPAD-elevene som oppgir at de har spilt om penger i løpet av det siste året, har de aller fleste (85 %) valgt å spille på fysiske steder, som barer og klubber. Denne andelen varierer fra 68 % i Sverige til 98 % i Italia og 97 % på Kypros. Prevalensen av landsbasert pengespill blant gutter er nesten dobbelt så stor blant jenter (25 % mot 14 %), men andelen som spilte på fysiske steder er litt høyere blant jenter (86 %) enn gutter (84 %) i gjennomsnitt, og det var bare beskjedne kjønnsforskjeller i de fleste land.

Omtrent to av tre (65 %) ESPAD-elever som oppgir at de har spilt om penger i løpet av det siste året, har gjort det via nettbaserte plattformer, enten utelukkende eller i kombinasjon med fysiske steder. De høyeste andelene er sett i Sverige (81 %), Slovenia (77 %), Kosovo (76 %), Island (75 %), Montenegro (75 %), Bulgaria og Slovakia (74 % hver), mens de laveste andelene er funnet i Italia (28 %) og Spania (44 %). Prevalensen av pengespill på nett blant gutter (20 %) er mer enn dobbelt så høy som blant jenter (8,7 %). Selv blant elever som oppgir at de har spilt om penger det siste året, er andelen som velger nettspill, høyere blant gutter (70 %) enn blant jenter (54 %). I motsetning til landsbasert pengespill er det stor variasjon i kjønnsforskjeller mellom land: Den største forskjellen ses i Portugal (80 % blant gutter mot 43 % blant jenter), mens ingen eller svært små kjønnsforskjeller er funnet i Nord-Makedonia, Kosovo, Moldova, Island, Spania, Tyskland og Liechtenstein.

ESPAD vurderer også forekomsten av mulig skadelig spillatferd ved hjelp av screeninginstrumentet Lie/Bet, som brukes på elever som oppgir at de har drevet med pengespill i løpet av det siste året. Andelen elever som utviser potensielt skadelig spillatferd, varierer fra mindre enn 5 % i Liechtenstein, Tsjekkia, Færøyene og Monaco til et høyeste nivå på 22 % i Kosovo. I gjennomsnitt og i de aller fleste land er andelen som driver med pengespill blant elever med en mulig skadelig atferd, høyest blant gutter (11 % mot 4,6 % blant jenter), men dette er ikke tilfelle på Malta (7,1 % mot 3,7 %) og Kypros (8,3 % mot 5 %).

Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 2015 til 2024

Mange europeiske land har innført strengere regler for pengespill de siste årene, med økt fokus på å beskytte mindreårige, men pengespill blant europeiske ungdommer har holdt seg på et stabilt nivå siden ESPAD først begynte å undersøke problemet i 2015. Imidlertid har det skjedd betydelige endringer over tid.

Spesielt blant gutter har spilldeltakelsen gått noe ned, fra 32 % i 2015 til 30 % i 2024, mens den har økt noe blant jenter, fra 14 % til 16 % i samme periode.

Pengespill på nett har hatt en betydelig vekst, og prevalensen har økt fra 7,9 % i 2019 til 14 % i 2024. Kjønnsforskjellene i nettspill vedvarer, men deltakelsen økte med mer enn halvparten blant gutter (fra 13 % i 2019 til 20 % i 2024) og tredoblet seg blant jenter (fra 2,7 % i 2019 til 8,7 % i 2024).

Andelen spillere blant elever med en potensielt skadelig spilleprofil har økt betraktelig og har nesten doblet seg fra 4,7 % i 2019 til 8,5 % i 2024. Denne andelen er fortsatt mye høyere blant gutter, men økningen er mer uttalt blant jenter.

Disse tallene framhever det skiftende bildet for pengespill blant ungdom, særlig den økende betydningen av pengespill på nettet og utviklingen i kjønnsdynamikken, og dette krever kontinuerlig oppfølging og skreddersydde tiltak.

Dataspill og sosiale medier

Young person gaming on a computer with headphones

Totalt sett oppgir 80 % av ESPAD-elevene at de har spilt digitale spill minst én gang i løpet av den siste måneden. Rundt 70 % spilte på en typisk skoledag i løpet av de siste 30 dagene, mens 77 % spilte på en fridag. I ESPAD-landene er prevalensen av dataspill den siste måneden lavest i Kosovo (59 %) og Moldova (66 %), mens den er høyest i Liechtenstein (95 %) og Tyskland (91 %). Det er mer sannsynlig at gutter spiller dataspill enn jenter (89 % mot 71 %), og det gjenspeiler en gjennomgående kjønnsforskjell i deltakelse i dataspill mellom landene. Denne forskjellen er spesielt stor i Hellas og Island, fra 33 til 35 prosentpoeng, mens den er minimal eller fraværende i Kypros, Ukraina og Bulgaria (0 til 5 prosentpoeng).

I løpet av de siste 30 dagene oppgir 17 % av alle ESPAD-elever at de i gjennomsnitt har spilt fire timer eller mer på en typisk skoledag og 32 % på en typisk fridag, og i begge tilfeller er andelen dobbelt så høy blant gutter som blant jenter.

ESPAD vurderer også den selvopplevde risikoen forbundet med dataspill og bruk av sosiale medier gjennom en trepunkts skala utviklet av Holstein et al. i 2014. Ifølge forfatterne indikerer et resultat på 2 eller 3 en selvopplevd høy risiko for problemer knyttet til dataspill og bruk av sosiale medier.

I 2024 får 22 % av ESPAD-elevene 2–3 poeng på skalaen for opplevd dataspillrisiko. Dette tallet er lavest i Tsjekkia (12 %), Danmark (13 %), Østerrike og Finland (14 %) og høyest i Kypros (37 %), Litauen og Nederland (begge 31 %).

Totalt sett er det mer enn dobbelt så stor risiko for at gutter (30 %) enn jenter (13 %) skårer positivt på skalaen for opplevd dataspillrisiko. De største kjønnsforskjellene ses i Portugal og Tyskland, der guttene gjør det 25–26 prosentpoeng bedre enn jentene. Derimot er forskjellen minimal på Kypros (minus 1 prosentpoeng) og til og med snudd opp ned i Nederland, der jentene får 7 prosentpoeng høyere enn guttene.

Når det gjelder bruk av sosiale medier, får nesten halvparten av elevene (47 %) 2–3 poeng på skalaen for opplevd risiko ved bruk av sosiale medier. Den høyeste forekomsten er funnet i Østerrike (58 %), Liechtenstein (57 %) og Tyskland (56 %), mens den laveste er registrert i Tsjekkia (29 %), Ungarn og Polen (begge 32 %).

Jenter (53 %) er mer tilbøyelige enn gutter (42 %) til å skåre positivt på skalaen for opplevd risiko ved bruk av sosiale medier. I dette tilfellet faller kjønnsforskjellene innenfor et snevrere intervall, fra 3 til 17 prosentpoeng, gjennomgående i jentenes favør. De største forskjellene ses på Færøyene, i Liechtenstein og i Slovakia (17 %).

Sporing av trender: hvordan ting har endret seg fra 2015 til 2024

De siste ESPAD-funnene viser en betydelig økning i prevalensen av dataspilling blant 16-årige elever over tid, fra 47 % i 2015 til 80 % i 2024. Trenden er spesielt uttalt blant jenter, der prevalensen av dataspilling har mer enn tredoblet seg, fra 22 % i 2015 til 71 % i 2024. Selv om gutter gjennomgående rapporterer at de driver med mer dataspill, er økningen blant dem mer gradvis, fra 71 % i 2015 til 89 % i 2024. Den minkende kjønnsforskjellen tyder på at dataspill, som tidligere var en aktivitet som i hovedsak var forbeholdt gutter, er blitt stadig vanligere blant jenter.

Prevalensen av opplevd dataspillrisiko har holdt seg relativt stabil, opp en anelse fra 20 % i 2015 til 22 % i 2024. Blant guttene holdt andelen seg konstant på rundt 30 %, mens den blant jentene økte fra 9,5 % i 2015 til 13 % i 2024, noe som er i tråd med det forhold at de spiller mer dataspill.

Den oppfattede problematiske bruken av sosiale medier har økt fra 38 % i 2015 til 47 % i 2024 totalt. Økningen var mer markant blant guttene, der den gikk fra 30 % til 41 %, mens andelen blant jentene holdt seg konstant høy og lå på rundt 53–54 %.

Psykisk velvære

I kjølvannet av koronapandemien og de pågående konfliktene i Europa og Midtøsten har ESPAD styrket sitt fokus på ungdoms psykiske helse. De vedvarende effektene av sosial isolasjon, forstyrrelser i utdanningen og sosioøkonomisk ustabilitet har økt bekymringene for ungdommens psykiske helse.

For systematisk å vurdere og følge opp dette problemet omfattet ESPAD-undersøkelsen i 2024 for første gang WHO-5 Well-Being Index, et validert mål på psykisk tilstand basert på nylige livserfaringer. En poengsum på over 50 av 100 anses som en indikasjon på god psykisk velvære.

I gjennomsnitt rapporterer 59 % av elevene at de har godt psykisk velvære. Regionalt er de høyeste nivåene av velvære funnet i Nord-Europa, og det er Færøyene (77 %), Island (75 %) og Danmark (72 %) som viser høyest prevalens. Landet med lavest selvrapportert velvære er Ukraina (43 %), der ungdom siden 2022 har vært utsatt for traumatiske hendelser og begrenset tilgang til psykisk helsevern, etterfulgt av Tsjekkia (46 %), Ungarn (47 %), Kypros og Polen (49 %).

Det psykiske velværet er generelt høyere blant gutter enn blant jenter, både i gjennomsnitt (69 % mot 49 %) og i alle ESPAD-landene. De største kjønnsforskjellene ses i Italia (66 % blant gutter mot 35 % blant jenter), Polen (64 % blant gutter mot 33 % blant jenter) og Sverige (78 % blant gutter mot 48 % blant jenter). De minste kjønnsforskjellene ses på Kypros (52 % blant gutter mot 46 % blant jenter), i Ukraina (48 % blant gutter mot 39 % blant jenter), på Færøyene (83 % blant gutter mot 72 % blant jenter) og i Georgia (75 % blant gutter mot 62 % blant jenter).

Forebyggende aktiviteter

Students in a classroom

Rundt 72 % av ESPAD-elevene oppgir at de har deltatt i minst ett forebyggende tiltak i løpet av de to årene før undersøkelsen. Disse tiltakene går fra bevisstgjøringsaktiviteter, der fokus bare er på å gi informasjon, til ferdighetsbaserte programmer, der man finner interaktive aktiviteter som er utformet for å utvikle personlige og sosiale ferdigheter. Dette er den første datainnsamlingen som inneholder informasjon om deltakelse i forebyggende programmer, og som gir ny innsikt i ungdommens deltakelse i slike tiltak. Det er viktig å understreke at ikke alle forebyggende tiltak er evidensbaserte.

Mer enn halvparten av elevene (56 %) oppgir at de har deltatt på bevisstgjørings- eller informasjonsaktiviteter om lovlige og ulovlige stoffer eller risikoatferd. Deltakelsen er høyest i Slovakia (77 %) og Ungarn (74 %), mens den er lavest i Kosovo (31 %) og Montenegro (38 %).

Alkohol er det emnet som hyppigst tas opp, og 49 % av elevene oppgir at de har deltatt på informasjonsaktiviteter om dette. Nasjonalt er prosentandelene høyest i Slovakia (70 %) og Kroatia (67 %), mens de laveste er registrert i Kosovo (18 %).

Tobakksrelaterte aktiviteter er det nest hyppigst rapporterte, og 38 % av elevene deltok på dem. Den høyeste deltakelsen ses i Slovakia og Ungarn (59 %), mens den laveste er på Kypros (22 %) og i Georgia (23 %).

I gjennomsnitt oppgir bare 31 % av ESPAD-elevene at de har deltatt i bevisstgjørings- eller informasjonsaktiviteter om illegale stoffer. Deltakelsen er høyest i Slovakia (60 %) og Island (56 %), og lavest i Kosovo (10 %), Georgia og Sverige (11 % hver).

De emnene som sjeldnest tas opp, er ikke-stoffrelatert risikoatferd, for eksempel forstyrrelser knyttet til pengespill, dataspill eller internett, og det er et gjennomsnitt på 28 % av ESPAD-elevene som rapporterer deltakelse. Den høyeste deltakelsen er registrert på Island og i Slovenia (48 %), mens Kosovo viser den laveste deltakelsen (9,4 %).

Deltakelse i stoffrelaterte bevisstgjørings- og informasjonsaktiviteter rapporteres oftere av jenter. Når det gjelder hendelser knyttet til forstyrrelser forbundet med pengespill, dataspill og internett, rapporterer imidlertid gutter (30 %) høyere involvering enn jenter (24 %).

Når det gjelder interaktive opplæringsaktiviteter, som er en viktig komponent i det forebyggende arbeidet, oppgir 55 % av ESPAD-elevene at de har deltatt i tiltak som fokuserer på å utvikle sosiale ferdigheter, personlige ferdigheter eller mediekunnskap. Nasjonalt varierer deltakelsen fra 35 % på Færøyene og 36 % i Sverige, til 71 % i Malta og Spania og 72 % i Finland.

Den hyppigst rapporterte typen opplæring fokuserer på sosiale ferdigheter, 41 % i gjennomsnitt, med sikte på å forbedre samhandling og kommunikasjon med andre (for eksempel å uttrykke følelser og empati og håndtere gruppepress). Finland har den høyeste deltakelsesprosenten (64 %), mens Sverige viser den laveste (25 %).

En tilsvarende andel av elevene (40 %) oppgir at de har deltatt i opplæring i mediekunnskap, som fokuserer på kritisk analyse av reklame og medieinnhold for å gjenkjenne tiltenkte budskap og redusere mottakeligheten for manipulasjon. Disse opplæringsaktivitetene var mest utbredt i Finland (60 %) og Danmark (59 %), og minst utbredt i Kosovo (20 %).

Den minst utbredte typen opplæring fokuserer på å forbedre personlige ferdigheter, og de gir generelt elevene strategier for å takle utfordrende livssituasjoner på en sunn måte. Dette ble rapportert av litt over en tredjedel av ESPAD-elevene (36 %). Deltakelsen er høyest i Litauen (56 %) og Malta (55 %) og lavest på Færøyene (23 %) og i Sverige (24 %).

Totalt sett er kjønnsforskjellen i rapporteringen av deltakelse mer uttalt for disse tiltakene, der 60 % av jentene rapporterer deltakelse sammenlignet med 51 % av guttene. Dette mønsteret holder seg jevnt mellom alle typer opplæring.

Mens bevisstgjørings- og informasjonsaktiviteter har en tendens til å være mer konsentrert i Øst-Europa, er ferdighetsbaserte forebyggende tiltak, som potensielt anses å være mer effektive sammenlignet med bevisstgjørings- og informasjonsaktiviteter, mer utbredt i Vest- og Sør-Europa.

Deltakerland

Følgende land deltok i 2024-utgaven av ESPAD-undersøkelsen:
Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Færøyene, Georgia, Hellas, Irland, Island, Italia, Kosovo (1), Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Malta, Moldova, Monaco, Montenegro, Nederland, Nord-Makedonia, Norge, Polen, Portugal, Romania, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Østerrike.

Kildedata

Dataene som brukes til å generere datavisualiseringer på denne siden, finnes nedenfor, så vel som i vår datakatalog. Dette datasettet er omfattet av en Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)-lisens. Merknad for kildehenvisning: Bruk «European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD)».

Om ESPAD

European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD) er et samarbeidsprosjekt mellom uavhengige forskerteam i mer enn 40 europeiske land, og det er det største tverrnasjonale forskningsprosjektet om rusmiddelbruk blant ungdom i verden. Det overordnede målet med prosjektet er gjentatte ganger å samle inn sammenlignbare data om rusmiddelbruk blant 15–16 år gamle elever i så mange europeiske land som mulig. EUDA er en viktig partner i ESPAD-prosjektet.

Mer informasjon finnes på ESPADs nettsted.

    Om denne publikasjonen

    Når det siteres fra rapporten, bør følgende referanse brukes: ESPAD-gruppen (2025), Viktige funn fra European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD) 2024, Den europeiske unions narkotikabyrå, Lisboa, https://www.euda.europa.eu/publications/data-factsheets/espad-2024-key-findings_en

    Identifikatorer

    HTML: TD-01-25-003-NO-Q
    ISBN: 978-92-9408-056-1
    DOI: 10.2810/7621258

    (1) Denne betegnelsen berører ikke standpunkter om Kosovos status og er i samsvar med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1244/1999 og Den internasjonale domstolens uttalelse om Kosovos selvstendighetserklæring.

    Relaterte ressurser


    Top