EUs analyse av narkotikamarkedene: Viktig innsikt for politikk og praksis

samling av bilder: cannabis, lukket hånd på en gate om natten, cannabisplante, containere i en havn på en blå global nettverksbakgrunn

Om denne ressursen

Denne ressursen er utviklet av EMCDDA og Europol i samarbeid med EMCDDAs referansegruppe for indikatorer på narkotikatilgang. Den bygger på de detaljerte funnene som legges fram i EU Drug Markets: In-depth analysis, den fjerde omfattende oversikten over narkotikamarkedene i EU. Den inneholder et strategisk og overordnet sammendrag for beslutningstakere, slik at de kan støtte utviklingen og gjennomføringen av politikk og tiltak i Europa, basert på en solid forståelse av det nåværende narkotikabildet og nye trusler. Den er også rettet mot dem som jobber på fagfeltet, og har til hensikt å skape økt bevissthet rundt disse spørsmålene blant allmennheten.

Last ned PDF-filen av rapporten på engelsk  

Forord

Ylva Johansson, European Commissioner Migration and Home Affairs

Markedet for illegale stoffer, som kontrolleres av kriminelle nettverk, utgjør en alvorlig sikkerhetstrussel mot EU. Det setter folkehelsen og den offentlige sikkerheten i fare, fremmer ekstrem vold og korrupsjon og undergraver selve grunnmuren i samfunnet, demokratiet og rettsstaten. Det økende mangfoldet og kompleksiteten i EUs narkotikamarkeder byr også på nye utfordringer, noe som krever et omfattende europeisk narkotikavarslingssystem for å forbedre tiltak og hindre at situasjonen utarter.

Et kritisk aspekt ved trusselen fra narkotikamarkedene ligger i utnyttelsen av viktig logistisk infrastruktur, særlig havner. Kriminelle nettverk infiltrerer disse knutepunktene for handel og transport og gjør dem til kanaler for en narkotikastrøm uten sidestykke. De økonomiske og sosiale konsekvensene av denne utviklingen skaper utfordringer som det haster å løse, eskalerer sikkerhetstrusselen og øker tilgjengeligheten av illegale stoffer i Europa enda mer. EU må derfor styrke disse og andre logistikknutepunkters motstandskraft for å hindre at de utnyttes i enda høyere grad til narkotikahandel.

Rekrutteringen av unge mennesker til kriminelle nettverk som er involvert i narkotikamarkedene, forsterker denne krisen. Sårbare ungdommer blir lokket eller tvunget til å delta i farlige og ulovlige aktiviteter av kriminelle organisasjoner. Dette truer framtidsutsiktene deres og skaper en ond sirkel av kriminalitet og vold, noe som understreker behovet for en sterk vektlegging av forebygging.

Det er en kompleks utfordring å bryte ned disse kriminelle nettverkene, ettersom de hele tiden tilpasser seg eksterne sjokk og i økende grad benytter seg av spesialiserte kriminelle tjenesteleverandører. Ettersom dette er globaliserte nettverk, godt hjulpet av den teknologiske utviklingen, koordinerer de også i økende grad sin narkotikahandelsvirksomhet fra land utenfor EU. Dette understreker den avgjørende rollen internasjonalt samarbeid spiller for å knuse kriminelle forsyningsruter og nettverk. Pågripelser av nøkkelpersoner er fortsatt viktig, men det er avgjørende å øke politiets og domstolenes evne til å rulle opp hele kriminelle nettverk, spesielt i samarbeid med internasjonale partnere.

EUs narkotikastrategi samt handlingsplan og sikkerhetsunionsstrategi ruster EU med verktøy for å takle dette stadig økende trusselbildet og hjelpe medlemslandene med å fremme sikkerhet for alle innbyggerne i EU. Disse initiativene suppleres av EUs veikart for å bekjempe narkotikahandel og organisert kriminalitet. Den vellykkede lanseringen av den europeiske havnealliansen 24. januar 2024 er et viktig skritt for å gjennomføre det. I tillegg har kommisjonen gjennomført en tematisk evaluering av Schengen med fokus på narkotikahandel som identifiserte beste praksis på området politisamarbeid, beskyttelse av ytre grenser og styring av IT-systemer.

EMCDDA og Europol spiller en sentral rolle i dette arbeidet, og de støtter medlemslandene og samarbeider med land utenfor EU for å styrke Europas beredskap og tiltak mot strømmen av illegale stoffer. Denne strategiske innsikten fra de to byråenes felles narkotikamarkedsanalyse danner et robust grunnlag for å forstå og reagere på narkotikamarkeder i EU og internasjonalt.

Ylva Johansson
EU-kommissær for migrasjon og innenrikssaker

Innledning

Forstå det mangefasetterte narkotikamarkedet i en globalisert verden

Alexis Goosdeel, Director, EMCDDA

Narkotikahandelen fortsetter å dominere alvorlig og organisert kriminalitet i EU, både når det gjelder antall kriminelle som er involvert, og den enorme fortjenesten som genereres. Dette markedet er en del av en kompleks global kriminell virksomhet, med grenseoverskridende samarbeid gjennom tilretteleggere og meglere som skaper et flytende og nettverksbasert miljø.

Globaliseringen fortsetter å ha en betydelig innvirkning, ettersom kriminelle utnytter de mulighetene som ligger i sammenkoblede kommunikasjons-, handels- og transportnettverk for kriminelt samarbeid og integrasjon langs leverandørkjedene. Denne utviklingen har påvirket forbindelsene mellom narkotikahandelen og andre kriminalitetsområder i EU, for eksempel våpenhandel, ettersom narkotikahandelsnettverkene trenger en rekke verktøy og kapasiteter for å legge til rette for sin virksomhet.

Det europeiske narkotikamarkedet har opplevd en økning uten sidestykke i tilgjengeligheten av illegale stoffer, noe forhøyet stoffrenhet og stabile priser på detaljistnivå samt en diversifisering av narkotika- og forbrukerprodukter er et bevis på. Denne situasjonen er også drevet av en vedvarende høy grad av etterspørsel og kriminell innovasjon, ettersom narkotikamarkedene er blitt svært robuste og tilpasningsdyktige i møte med uventede globale hendelser.

EUs narkotikamarked har vidtrekkende konsekvenser for samfunnet vårt. Det kommer til syne i narkotikautløste dødsfall og antall mennesker som søker behandling. Det fører også til mer organisert kriminalitet, mer korrupsjon og utnyttelse av sårbare personer. Mye av volden knyttet til alvorlig og organisert kriminalitet i Europa er knyttet til narkotikahandelen. I mellomtiden fører produksjon av illegale stoffer til miljøskader, mens økonomien og rettsstaten undergraves ved at lovlige virksomheter blir utnyttet.

Catherine De Bolle, Executive Director, Europol

Det mangefasetterte narkotikamarkedet er i stadig utvikling og krever en bred strategi som involverer politi, folkehelse, utdanning og internasjonalt samarbeid. En anerkjennelse av den globale sammenhengen mellom markeder og kriminelle aktører er avgjørende for å iverksette effektive tiltak for å håndtere nåværende og framtidige trusler, ettersom utviklingen i andre deler av verden vil fortsette å påvirke EUs narkotikamarkeder.

Disse komplekse forholdene understreker behovet for robuste tiltak, slik vi ser i EUs nye veikart for å takle narkotikahandel og organisert kriminalitet. Prioriterte områder omfatter blant annet å redusere tilbudet ved å rulle opp kriminelle høyrisikonettverk og de viktigste meglerne og tilretteleggerne, for eksempel de som hvitvasker penger, og som de er avhengige av, samtidig som de forbedrer tilgangen til evidensbaserte skadereduksjons-, behandlings- og rehabiliteringstiltak. Til sjuende og sist må vi styrke den sosiale motstandskraften i EU og håndtere de underliggende sosioøkonomiske faktorene som bidrar til skadene og fungerer som drivkrefter bak markedet for illegale stoffer.

Alexis Goosdeel
Direktør, EMCDDA

Catherine De Bolle
Administrerende direktør, Europol

Dagens situasjon og de største truslene

hand of business woman working on a tactile screen

Denne delen presenterer viktig innsikt fra den nåværende analysen av EUs narkotikamarkeder og tar for seg både markedsdynamikk, geopolitiske faktorer, kriminelle operasjoner og sosioøkonomiske konsekvenser. De nyeste dataene og analysene viser et stort og komplekst narkotikamarked i stadig utvikling i EU (figur 1).

EUs narkotikamarked: betydelige økonomiske konsekvenser

Basert på data fra 2021 anslås EUs narkotikamarked å ha en salgsverdi på minst 31 milliarder euro. Det er en viktig inntektskilde for organisert kriminalitet. Et sentralt trekk ved dette markedet er sammenhengen mellom forskjellige illegale stoffer, der kriminelle nettverk og sentrale meglere og tilretteleggere ofte er innblandet i mange typer narkotikakriminalitet. Det store narkotikamarkedet i EU har også krysningspunkter med, og en betydelig innvirkning på, andre kriminalitetsområder, for eksempel våpenhandel og hvitvasking av penger.

Figur 1. EUs økosystem for narkotikamarkeder

Figur 1. EUs økosystem for narkotikamarkeder

Høy tilgjengelighet og produktdiversifisering: økende risiko for brukere

Tilgjengeligheten er fortsatt høy for de viktigste stoffene som brukes i Europa, noe som framgår av de store og i noen tilfeller økende mengdene som fortsatt beslaglegges i EU (figur 2). I tillegg kjennetegnes markedet for illegale stoffer av en diversifisering av forbrukerprodukter og en utbredt tilgang på et bredere spekter av stoffer, deriblant nye psykoaktive stoffer, ofte med høy styrke eller renhet. Spesialutstyr kan være nødvendig for å løse de utfordringene med oppdagelse og overvåking som denne diversifiseringen medfører. Den nylige framveksten av svært potente opioider, spesielt benzimidazoler (nitazener), utgjør en spesielt kompleks trussel mot folkehelsen på grunn av økt risiko for livstruende forgiftning. Den potensielle framveksten av nye forbruksmønstre i Europa er også en alvorlig trussel på grunn av tilgjengeligheten av billige og svært potente eller rene stoffer. Dette er spesielt tilfelle for kokain, som har vært mer tilgjengelig enn noen gang før.

Økt effektivitet i handelen: økt press på Europas logistikknutepunkt

En viktig faktor som bidrar til å øke effektiviteten, er trenden mot å smugle større enkeltforsendelser av narkotika sjøveien, der man utnytter containere som sendes gjennom globale logistikknutepunkter. I løpet av de siste ti årene har den beslaglagte mengden narkotika i EU derfor økt betydelig, mens antall beslag for de fleste narkotikatyper er gått ned (figur 2). Nedgangen i antall beslag kan delvis forklares med redusert fokus og nedprioritering av håndheving av besittelses- og bruksrelaterte lovbrudd i enkelte medlemsstater.

Figur 2. Prosentvis endring i narkotikabeslag i EU i løpet av det siste tiåret
 

Kildedataene til denne grafikken er tilgjengelige i kildetabellen på denne siden.

Europa inntar en sentral posisjon innen narkotikaproduksjon og -handel

Industriell produksjon av cannabis og syntetiske stoffer, som amfetamin, metamfetamin, MDMA og katinoner, finner sted i EU for både nasjonale og internasjonale markeder. Produksjonen av syntetiske stoffer i Europa har et omfang og en kompleksitet som er drevet av innovasjon i metoder og utstyr, og tilgjengelighet av de viktigste kjemikaliene som trengs. Det foregår nå kokainbearbeiding i stor skala også i EU. Europa er sannsynligvis også en viktig transittsone for globale narkotikastrømmer, spesielt kokain fra Latin-Amerika og i mindre grad amfetamin i form av captagontabletter fra Syria og Libanon.

De kriminelles tilpasningsevne: en stor utfordring for politiet

Et bredt spekter av kriminelle nettverk opererer i EUs narkotikamarked. Disse nettverkene viser en høy grad av tilpasningsevne og utnytter teknologiske framskritt og bredere samfunnsmessige endringer, lovlige forretningsstrukturer og muligheter i den tradisjonelle og digitale økonomien. Kriminelle er ofte avhengige av andre nettverk eller meglere for å legge til rette for sin ulovlige virksomhet. Dette gir dem også fleksibilitet til å diversifisere kilder og produkter, smuglerruter og metoder for å skjule virksomheten – noe som øker effektiviteten og tilpasningsevnen for å minimere risikoen og maksimere fortjenesten.

Narkotikamarkedene: robuste mot store eksterne sjokk

istock photo of containers in a port

EUs narkotikamarked har vært bemerkelsesverdig robuste mot globale kriser, ustabilitet og betydelige politiske og økonomiske endringer. Nylige eksempler på slike sjokk er blant annet covid-19-pandemien, Russlands krig mot Ukraina og Talibans maktovertakelse i Afghanistan. Som svar har kriminelle nettverk tilpasset seg, endret smuglerruter og diversifisert metodene sine. Samtidig har denne utviklingen også påvirket framveksten av nye markeder, og i noen tilfeller ser det ut til at forbrukernes preferanser har endret seg.

Samspill mellom lovlige og ulovlige markeder: en kompliserende faktor

Narkotikamarkeder og den vanlige økonomien krysser hverandre på mange og betydelige måter. Kriminelle utnytter for eksempel den kommersielle transportinfrastrukturen til å smugle narkotika, og de utnytter smutthull i lovgivningen for å få tilgang til kjemikalier til produksjon av illegale stoffer. Disse skjæringspunktene er også synlige på cannabis- og opioidmarkedene, der noen produkter som er lovlig tilgjengelige for medisinske eller industrielle formål, kan bli misbrukt. For eksempel kan lovlig dyrking av industriell hamp og produksjon av CBD (cannabidiol) bli utnyttet til produksjon av ulovlige cannabisprodukter.

Ekstrem vold: en belastning for samfunnet både lokalt og generelt

Noen EU-land opplever mer vold knyttet til narkotikamarkedet enn noen gang før, ofte relatert til kokain- og cannabismarkedene. Dette ser ut til å være konsentrert i distribusjonsknutepunkter og i konkurranseutsatte detaljistmarkeder. Slik vold omfatter drap, tortur, kidnappinger og trusler, og den finner ofte sted mellom kriminelle nettverk, selv om uskyldige mennesker også er ofre. Dette har alvorlige konsekvenser for samfunnet som helhet og øker opplevelsen av utrygghet i befolkningen.

blurred image of two people talking

Korrupsjon: en faktor som legger til rette for narkotikahandel og undergraver rettsstaten

Kriminelle nettverk er avhengige av korrupsjon på alle nivåer i narkotikamarkedet for å legge til rette for virksomheten og redusere risikoen, deriblant den risikoen domstolene utgjør. Narkotikarelatert korrupsjon retter seg også mot personer med tilgang til viktig infrastruktur, for eksempel de som jobber i logistikknutepunkter, advokatbransjen og finanssektoren. Korrupsjon, som ofte er knyttet til vold, har en nedbrytende virkning på samfunnets struktur og undergraver styre og stell, skaper systemiske sårbarheter og tvinger noen ganger mennesker til å bli innblandet i kriminell virksomhet.

Teknologi og innovasjon: viktige drivkrefter for narkotikamarkedene

Innovasjon i produksjonen av illegale stoffer fører til større mengder, økt styrke eller renhet og et bredere spekter av forbrukerprodukter. Kriminelle nettverk fortsetter å introdusere nye kjemikalier for å produsere syntetiske stoffer, noe som skaper komplekse utfordringer for politiet. Innovasjon innen kjemisk skjuling av stoffer gjør også at de er langt mer kompliserte å oppdage og forby. Samtidig utnytter kriminelle nettverk digitale framskritt og teknologiske muligheter til å skjule ulovlig kommunikasjon, forbedre modeller for narkotikadistribusjon og redusere risiko. Et eksempel på dette er den nylige økningen i bruken av sosiale medier og direktemeldingsapper for detaljsalg av narkotika, noe som gjør et bredt spekter av stoffer mer tilgjengelig.

Viktige tendenser fordelt på stoff

forstørrelsesglass

Cannabis

rapport om de europeiske narkotikamarkedene: cannabis. Bilde av cannabis på svart bakgrunn

Cannabis er det mest brukte illegale stoffet i EU, med anslagsvis 22,6 millioner voksne brukere i løpet av det siste året, og det er fortsatt det største narkotikamarkedet i EU.

I 2021 nådde cannabisbeslagene i EU rekordhøye nivåer. Da ble det beslaglagt 256 tonn marihuana og 816 tonn hasj. Kriminelle nettverk som opererer i det illegale cannabismarkedet, er mangfoldige og tilpasningsdyktige, og de er ofte involvert i handel med flere typer narkotika og assosiert med vold, korrupsjon og misbruk av lovlige forretningsstrukturer. En stor andel av volden mellom kriminelle de siste årene har vært knyttet til cannabismarkedet, blant annet på grunn av markedets mangfold og lønnsomhet.

Det meste av marihuanaen som konsumeres i EU, ser ut til å være produsert her, særlig i Spania, der anlegg for storskala cannabisdyrking er blitt avviklet. Den vestre delen av Balkan spiller også en rolle som leverandør av marihuana, mens Marokko fortsatt er den største hasjleverandøren. Det er imidlertid ting som tyder på økende hasjproduksjon i EU, og selv om mengden sannsynligvis vil være liten sammenlignet med Marokko, representerer dette en ny trussel. Cannabisproduksjon har en betydelig miljøpåvirkning på grunn av energi- og vannforbruk samt kjemisk forurensning.

Cannabis har økt kraftig i styrke det siste tiåret, både når det gjelder marihuana og hasj, og det er observert et økende mangfold av forbrukerprodukter. Det dreier seg blant annet om oljer, ekstrakter, spiselige produkter og dampeprodukter som smugles fra Nord-Amerika og produseres i Europa. Både syntetiske og halvsyntetiske cannabinoider dukker også fortsatt opp i forskjellige former for forbrukerprodukter.

Den pågående politiske debatten rundt cannabis, globalt og i EU, har ført til et komplekst lovgivnings- og reguleringslandskap som er i stadig utvikling. Dette har ført til betydelig nasjonal og noen ganger lokal heterogenitet, noe som potensielt skaper ytterligere utfordringer for politi og domstoler.

Les mer om EUs narkotikamarked: Cannabis  

Kokain

rapport om de europeiske narkotikamarkedene: kokain. Bilde av kokain på svart bakgrunn

Kokain er det nest mest brukte illegale stoffet i EU og det nest største markedet for illegale stoffer målt i omsetning. Forbrukermarkedet for kokain er i frammarsj, potensielt påvirket av at billig kokain med høy renhet er mer tilgjengelig enn noen gang før. Det er også signaler om en potensiell endring i Europas rolle i den globale kokainhandelen. Dette kan ses i den økende bruken av EU som transittpunkt for kokainforsendelser til andre regioner og den økende trenden med at enkelte stadier av kokainproduksjonen finner sted i EU.

Det er ting som tyder på at latinamerikanske og europeiske kriminelle nettverk samarbeider om kokainproduksjon i EU. Dette innebærer (sjelden oppdaget) smugling av store mengder kokapasta og kokainbase til Europa for videre bearbeiding til kokainhydroklorid. Import av kokainbase til EU øker også risikoen for at nye røykbare kokainprodukter (f.eks. crack) får en mer framtredende plass på de europeiske forbrukermarkedene.

Rekordstore kokainmengder er blitt beslaglagt i EU hvert år siden 2017, og i 2021 beslagla medlemsstatene 303 tonn. Belgia, Nederland og Spania rapporterer de største beslagene, noe som gjenspeiler hvor viktige de er som innfallsporter for kokain. Foreløpige data tyder på at beslagene økte ytterligere i 2022, blant annet ved viktige innfallsporter som Antwerpen.

Store mengder kokain smugles gjennom Europas havner i intermodale transportcontainere. Dette har ført til at kokain er mer tilgjengelig i EU enn noen gang før. Korrupsjon og trusler mot havnearbeidere er viktige faktorer som legger til rette for kokainsmugling, selv om korrupsjon knyttet til dette markedet også omfatter andre sektorer i samfunnet.

Kriminelle høyrisikonettverk dominerer kokainhandelen i EU og genererer betydelig fortjeneste. Som med andre rusmidler er disse nettverkene muliggjort av tilretteleggere og meglere i et flytende og sammenkoblet miljø. Alvorlig vold knyttet til kokainmarkedet ser ut til å øke ved viktige innfallsporter, men det påvirker samfunnet som helhet.

Les mer om EUs narkotikamarked: Kokain  

Heroin og andre opioider

rapport om de europeiske narkotikamarkedene: heroin. Bilde av valmue på svart bakgrunn

Heroin er fortsatt det mest brukte illegale opioidet og bidrar i vesentlig grad til de skadene vi ser ved bruk av illegale stoffer i EU. Situasjonen med Europas opioidproblem er imidlertid i utvikling og blir stadig mer kompleks, påvirket av utviklingen globalt, noe som får konsekvenser for beredskap og tiltak.

Det er viktig å merke seg at politiske endringer i Afghanistan, som er hovedkilden til den heroinen som konsumeres i Europa, forventes å påvirke dette markedet. Talibans kunngjorte forbud mot narkotika i april 2022 ser ut til å ha hatt effekt, ettersom tilgjengelige data tyder på en betydelig reduksjon i dyrking av opiumsvalmue og heroinproduksjon i 2023. Dette kan utløse en reduksjon i tilgjengeligheten av heroin i EU som kan føre til at gap i markedet fylles av andre stoffer, deriblant potente syntetiske opioider, med betydelig negative konsekvenser for folkehelsen og den offentlige sikkerheten.

Heroinhandel til EU er i økende grad avhengig av maritime ruter og spesielt bruken av global containertrafikk og ferger som går fra Tyrkia. Disse metodene gjør det mulig å smugle store mengder heroin i enkeltforsendelser, ettersom bruken av omlastingssteder skjuler hvor mistenkelige forsendelser kommer fra, og hva de består i.

Tyrkiske kriminelle nettverk fortsetter å dominere engroshandelen med heroin til det europeiske markedet, selv om andre nettverk også er aktive i heroinhandelen, blant annet nettverk knyttet til den vestre delen av Balkan. Disse nettverkene samarbeider med leverandører i den viktigste produksjonsregionen og med partnere i sentrale distribusjonsknutepunkter i EU, støttet av utnyttelsen av lovlig etablerte, oppkjøpte eller infiltrerte selskaper langs handelsrutene. Smugling av eddikanhydrid, det viktigste kjemikaliet som kreves for heroinproduksjon, fra EU fortsetter også å finne sted på den «omvendte Balkan-ruten» via Tyrkia. Den tilsynelatende nedgangen i heroinsmuglingen på Balkan-ruten den siste tiden kan imidlertid føre til endringer i framtiden.

Les mer om EUs narkotikamarked: Heroin og andre opioider  

Amfetamin

rapport om de europeiske narkotikamarkedene: amfetamin. Bilde av amfetamin på svart bakgrunn

EU er et viktig marked globalt for amfetamin. I 2021 ble det konsumert cirka 90 tonn av stoffet. Det er et relativt billig sentralstimulerende middel med et stort og stabilt marked i EU. Amfetamin har vanligvis lav pris og renhet, men billig amfetamin med høy renhet er funnet i Belgia og Nederland – de viktigste produksjonssentrene. En del amfetaminproduksjon forekommer også i Tyskland og Polen, og sporadisk andre steder.

Kriminelle nettverk tilpasser og forbedrer amfetaminproduksjonsmetodene kontinuerlig. Tilbudet av prekursorer og essensielle kjemikalier spiller en avgjørende rolle her, selv om den kriminelle infrastrukturen som er involvert, i stor grad utgjør et etterretningsgap. Den viktigste produksjonsmetoden for amfetamin bruker BMK som utgangsmateriale, som hovedsakelig kommer fra prekursorer. Imidlertid kan andre metoder bli mer framtredende i framtiden og potensielt omgå avhengigheten av BMK. Amfetaminproduksjonens miljøpåvirkning er betydelig på grunn av de store mengdene kjemisk avfall som genereres.

Handel med amfetamin i EU skjer hovedsakelig over land, og noen ganger i forbindelse med andre stoffer. Mindre mengder smugles gjennom post- og pakketjenester, ofte knyttet til netthandel. Smugling av amfetaminolje fra Nederland og Belgia til andre EU-land, der den bearbeides videre til amfetaminsulfat som kan konsumeres, er en viktig del av den illegale amfetaminhandelen i EU, og den har vokst i årenes løp.

Store forsendelser av captagontabletter som inneholder amfetamin, smugles også gjennom havner i EU, fra produksjonssentre i Syria og Libanon til Den arabiske halvøy, som er det viktigste globale forbrukermarkedet. Det foregår imidlertid også en viss produksjon av captagon i EU, hovedsakelig i Nederland, for eksport til de store forbrukermarkedene. Denne produksjonen ser ut til å være opportunistisk og basert på særskilte bestillinger eller etterspørsel.

Les mer om EUs narkotikamarked: Amfetamin  

Metamfetamin

rapport om de europeiske narkotikamarkedene: metamfetamin. Bilde av metamfetamin på svart bakgrunn

Metamfetaminmarkedet i EU er relativt lite globalt sett, men ser ut til å være i vekst. Den gjennomsnittlige renheten av metamfetamin har økt det siste tiåret, spesielt siden 2019 da storskala produksjon av krystallmetamfetamin i Europa ble mer vanlig. I samme periode har prisene falt noe. Storskala produksjon og handel i EU ser hovedsakelig ut til å være beregnet på eksport, men det er en risiko for at i det minste en del av dette vil spre seg til brukermarkedene i EU, noe som øker potensialet for spredning av metamfetamin, deriblant røykbar krystallmetamfetamin, til en bredere brukergruppe.

Metamfetamin produseres i industriell skala i Nederland og, i mindre grad, i Belgia. Innovasjoner i europeisk metamfetaminproduksjon har økt effektiviteten og produksjonen. Som med andre syntetiske stoffer er det fortsatt utfordringer når det gjelder å regulere tilgjengeligheten av prekursorer, ettersom kriminelle nettverk tilpasser seg lovgivningen. Metamfetaminproduksjonen i EU medfører betydelige helse-, miljø- og sikkerhetsrisikoer, blant annet på grunn av kjemisk avfall.

Storstilt metamfetaminproduksjon i EU foregikk gjennom et samarbeid mellom europeiske produsenter av syntetiske stoffer og meksikanske kriminelle nettverk. Spesielt nederlandsk og meksikansk kunnskapsutveksling har ført til mer sofistikerte og større produksjonsanlegg for metamfetamin. Det er fortsatt produksjon i stor skala, men meksikanske produsenter er ikke så ofte å finne i laboratoriene, ettersom europeiske produsenter har lært seg teknikkene. Dette samarbeidet har imidlertid satt en viktig presedens med en potensiell betydelig risiko for folkehelsen og den offentlige sikkerheten, ettersom meksikanske kriminelle nettverk er kjent for å produsere ulovlig fentanyl for det amerikanske markedet.

Beslagene av metamfetamin i EU har økt betydelig de siste årene, noe som skyldes både innenlandsk produksjon og smugling fra land utenfor EU som Iran, Mexico og Nigeria. Metamfetaminproduksjonen i Afghanistan utgjør også en trussel på grunn av den potensielle smuglingen til EU via etablerte heroinruter. Økende antall beslag i Tyrkia kan være et tegn på en slik utvikling.

Les mer om EUs narkotikamarked: Metamfetamin  

MDMA

Rapport om de europeiske narkotikamarkedene: MDMA. Bilde av MDMA-piller på svart bakgrunn

MDMA er fortsatt et populært stoff i EU som vanligvis er forbundet med episodiske forbruksmønstre i forbindelse med uteliv og underholdning. Nåværende data tyder på at situasjonen med hensyn til MDMA-forbruk samlet sett er relativt stabil, selv om det er vesentlige forskjeller på nasjonalt plan.

Europa er en stor produsent av MDMA, og det innenlandske forbrukermarkedet forsynes av europeiske produsenter. I likhet med produksjonen av andre syntetiske stoffer i Europa er produksjonen av MDMA i stor grad konsentrert i, eller rundt, Nederland. Store mengder MDMA som blir produsert i Europa, eksporteres også til markeder utenfor EU, deriblant Australia og Amerika.

Som tilfellet er med andre syntetiske stoffer, tilpasser MDMA-produsentene ofte bruken av kjemikalier og prekursorer for å unngå kontroller. En annen tendens er den tilsynelatende økningen i rapporterte ulykker ved MDMA-produksjonsanlegg, deriblant branner og eksplosjoner, potensielt fordi det blir brukt uegnet utstyr og uerfarne produsenter. I likhet med andre syntetiske stoffer forårsaker MDMA-produksjon også betydelig miljøskade på grunn av den mengden kjemisk avfall som produseres.

Den samlede styrken av tilgjengelige MDMA-tabletter og -pulvere på detaljistmarkedet er fortsatt historisk høy, selv om det i noen viktige land ser ut til å være en nedadgående trend. Likevel er den fortsatte tilgjengeligheten av høydoserte MDMA-tabletter spesielt bekymringsfull. En annen trussel er den nylige framveksten av nye MDMA-forbrukerprodukter, for eksempel spiselige produkter og væsker, som kan tiltrekke seg nye forbrukergrupper.

Kontaminering av MDMA med andre skadelige stoffer er også et vedvarende problem, og konsekvensene for folkehelsen er potensielt alvorlige. Kontaminerende stoffer blir ofte funnet i MDMA-tabletter og -pulvere, men det har forekommet tilfeller av kontaminering med nye psykoaktive stoffer, særlig katinoner. Det ser også ut til at «rosa kokain» eller «tucibi», en blanding av MDMA med ketamin, kokain eller 2C-B først rapportert i latinamerikanske land, er i ferd med å dukke opp på det europeiske markedet. Samlet viser denne utviklingen at det europeiske MDMA-markedet er dynamisk og robust.

Nye psykoaktive stoffer

Rapport om de europeiske narkotikamarkedene: NPS. Bilde av NPS på svart bakgrunn

Handelen med nye psykoaktive stoffer (NPS) representerer en betydelig og dynamisk utfordring for EUs narkotikamarked, ettersom disse stoffene stadig endres for å unngå juridiske restriksjoner. I 2022 ble det beslaglagt rekordhøye 30,6 tonn nye psykoaktive stoffer i Europa, noe som skyldes et relativt lavt antall store beslag.

Selv om det de siste årene samlet sett er blitt færre nye psykoaktive stoffer som dukker opp for første gang i Europa, er markedet fortsatt dynamisk, med hundrevis av stoffer som oppdages og overvåkes hvert år av EUs system for tidlig varsling. Utnyttelsen av endringer i nasjonal lovgivning om narkotikakontroll gjør at noen nye psykoaktive stoffer dukker opp igjen etter lengre tids fravær.

Digitalisering har vært svært viktig når det gjelder å legge til rette for salg og distribusjon av nye psykoaktive stoffer. Tilgjengeligheten av disse stoffene på nettet byr på regulatoriske utfordringer, noe som understreker behovet for effektive tiltak for å overvåke og kontrollere nettsalget.

Nye psykoaktive stoffer sendes hovedsakelig til EU fra land utenfor Europa. Kina er fortsatt en stor leverandør, men det ser ut til at kontrolltiltak på visse syntetiske stoffer (som katinoner, cannabinoider og opioider) har ført til at en andel av NPS-produksjonen har forskjøvet seg til India – som har dukket opp som en viktig kilde, sannsynligvis på grunn av begrensede innenlandske kontroller.

I Europa er det også observert en viss produksjon av syntetisk katinon, særlig store mengder 3-CMC og 4-CMC. Muligheten for produksjon av andre stoffer er fortsatt en trussel, spesielt ettersom få prekursorer til nye psykoaktive stoffer for tiden er kontrollert.

Store europeiske katinonbeslag, som involverer masseimport fra India, avskjæres hovedsakelig av Nederland og Spania for tilsynelatende distribusjon i Europa. Det er også en økende trend i tilbudet av psykoaktive farmasøytiske ingredienser i bulkpulverform til EU, mistenkt for å komme fra kjemiske selskaper og legemiddelforetak utenfor Europa.

Siden 2022 er semisyntetiske cannabinoider blitt solgt åpent i Europa som «lovlige» erstatninger for cannabis og delta-9-THC. De er framstilt av naturlig forekommende cannabinoider, for eksempel cannabidiol som utvinnes fra cannabis (hamp) med lavt THC-innhold. Store mengder er importert fra USA, men de produseres også i Europa. De selges som dampeprodukter, spiselige produkter og andre sofistikerte produkter som kan være attraktive for unge mennesker.

Det er tegn på at nye syntetiske opioider, f.eks. nitazen, er mer tilgjengelige i deler av Europa. Feilsalg eller kontaminering av etablerte opioider med disse potente stoffene kan også være økende. Dette øker risikoen for overdosering og kan forårsake utbrudd. Disse endringene er sannsynligvis drevet av faktorer på tilbudssiden, deriblant mulige forstyrrelser i herointilbudet.

Nylig er det i Europa blitt rapportert om blandinger av nye opioider med benzodiazepiner («benzo-dope») eller det veterinærmedisinske beroligende middelet xylazin («tranq-dope»). Blandingene ble først sett i Nord-Amerika og er knyttet til økte skadevirkninger, deriblant risiko for overdose.

Skader forbundet med nye psykoaktive stoffer er fortsatt en betydelig bekymring, særlig med hensyn til akutt forgiftning. Å sørge for effektive skadereduserende tiltak er fortsatt en kompleks utfordring, ettersom disse stoffene er mangfoldige og i stadig utvikling og forbrukerne kan være uvitende om de spesifikke nye psykoaktive stoffene de bruker, ettersom de kan bli feilsolgt som andre stoffer eller brukt som kontaminerende stoffer.

Tiltak for å håndtere aktuelle trusler og øke beredskapen

A hand holding a light bulb in form of a human head

Overvåking og tiltak mot de mange truslene som EUs narkotikamarked utgjør, krever en tverrfaglig, fleksibel og framtidsrettet strategi der man reduserer skadene og griper mulighetene for positiv endring. I dette avsnittet skisseres de viktigste områdene som må håndteres for å kunne reagere effektivt på nåværende og framtidige trusler fra EUs narkotikamarkeder.

Forbedre etterretningsbildet: oppdagelse, overvåking og analyse

  • Styrke den systematiske overvåkingen og analysen av EUs narkotikamarked, deriblant prekursorer, illegale stoffer og nye psykoaktive stoffer, ved å gjøre ytterligere bruk av avanserte metoder og teknologier, som kunstig intelligens og analyse av satellittbilder.
  • Forbedre oppdagelsen og overvåkingen av spesielt skadelige stoffer med betydelige negative konsekvenser for folkehelsen, som syntetiske opioider og nye psykoaktive stoffer.
  • Ytterligere styrke trusselvurderinger i hele leverandørkjeden for narkotika, og dessuten fokusere på hvordan utviklingen utenfor Europa kan påvirke EUs narkotikamarked.
  • Forbedre overvåkingen og analysen av vold knyttet til narkotikamarkedet ved hjelp av sammenlignbare indikatorer og verktøy, med sikte på å utvikle en dypere forståelse av årsakene. Samtidig prioritere kartleggingen av de kriminelle nettverkene som utgjør den største trusselen.
  • Forbedre overvåking og analyse av bruken av nettbaserte plattformer for handel og distribusjon av narkotika. Vi bør være spesielt oppmerksomme på tendenser på overflatenettet og i sosiale medier, særlig når det gjelder unges bruk av disse plattformene.
  • Utvikle nye rammer for å analysere den potensielle effekten av lovendringer på narkotikamarkeder. Dette vil kreve en bedre forståelse av hvor stort narkotikamarkedet er, og hvordan det påvirker styre og stell.

Styrke tiltak for å redusere tilbudet og øke sikkerheten

  • Styrke operative tiltak mot kriminelle nettverk, spesielt mot kriminelle høyrisikonettverk og verdifulle mål. Sistnevnte omfatter meglere og personer som legger til rette for ulovlig virksomhet, for eksempel nettverk for hvitvasking av penger.
  • Prioritere videre operative aktiviteter som oppløser hele kriminelle nettverk og deres medhjelpere.
  • Gjøre full bruk av relevante europeiske verktøy for operativ samordning og internasjonalt samarbeid, særlig operative innsatsgrupper og felles etterforskningsgrupper.
  • Øke innsatsen mot smugling og omdirigering av prekursorer og viktige kjemikalier som brukes i narkotikaproduksjonen. Det er behov for bedre strategier for å hindre at kriminelle nettverk utnytter svakheter ved dagens kontrolltiltak, og for å redusere tilbudet av prekursorer.
  • Styrke de administrative hindringene, slik at kriminelle ikke kan utnytte smutthull i loven og den lovlige økonomien. Dette bør omfatte forbedrede og målrettede tiltak for å bekjempe korrupsjon og hindre at kriminelle undergraver rettsstaten.
  • Øke forbudskapasiteten ved havner og post- og pakkeknutepunkter i Europa. Dette bør omfatte gjennomføring av avanserte overvåkingsteknologier og -verktøy.
  • Styrke og ytterligere prioritere kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot unge mennesker som står i fare for å bli utnyttet og rekruttert av kriminelle nettverk. Forebygging og bevissthetsskapende programmer rettet mot risikoatferd blant unge på nett bør også styrkes.

Styrke det internasjonale samarbeidet

  • network on world map on blue background
    Styrke engasjementet og samarbeidet med internasjonale organisasjoner og land utenfor EU for å takle kriminelle nettverk i hele leverandørkjeden for illegale stoffer. Det bør legges særlig vekt på å forbedre samarbeidet ved de viktigste knutepunktene for narkotikastrømmer til EU.
  • Fremme utveksling av data og etterretning om narkotikahandelsrelaterte nettverk, ruter og trender for å øke situasjonsforståelsen og samordne tiltak mellom EU og andre land.
  • Ytterligere støtte gjennomføringen av relevante europeiske reguleringer og internasjonale avtaler for å harmonisere rammeregler for å knuse narkotikahandelen. Det bør legges særlig vekt på å forbedre rammene for utlevering og rettsforfølgelse av kriminelle som opererer i eksterne land.
  • Styrke offentlig-private partnerskap for å hindre utnyttelse av lovlige forretningsstrukturer og internasjonale handelsruter. Dette innebærer å prioritere forbedret robusthet mot kriminell virksomhet ved viktige logistikknutepunkter.

Investere i kapasitetsbygging

  • Øke de menneskelige og økonomiske ressursene viet til operasjonelle og strategiske tiltak. Det bør legges særlig vekt på kapasitetsbygging ved viktige innfallsporter for narkotikastrømmer til Europa, og på å sikre sammenheng og harmonisering med etablert beste praksis.
  • Styrke investeringen i utvikling og gjennomføring av innovative teknologier for oppdagelse, overvåking og analyse.
  • Investere ytterligere i opplæring av viktige arbeidstakere og tjenestemenn, både i Europa og i sentrale eksterne land, for å øke bevisstheten og spre beste praksis for å forebygge kriminell virksomhet.
  • Styrke bistanden og støtten til kapasitetsbygging til land utenfor EU på viktige narkotikasmuglingsruter til Europa, med fokus på politi, grensekontroll og stoffbearbeiding og skadereduserende programmer.

Styrke politiske tiltak samt folkehelse- og sikkerhetstiltak

  • Ytterligere styrke den evidensbaserte politikkutformingen, slik at narkotikamarkedene skal få mindre negative konsekvenser for helsen og sikkerheten. Spesielt er det behov for framtidsrettede politiske strategier og tiltak basert på detaljerte trusselvurderinger for å foregripe og forebygge nye trusler.
  • Forbedre den målrettede kriminalitetsforebyggende innsatsen, med fokus på utsatte lokalsamfunn.
  • Øke investeringene i målrettet og evidensbasert forebygging, behandling og skadereduserende tiltak for å begrense de skadelige konsekvensene av narkotikabruk.
  • Øke den politiske bevisstheten og innsatsen rundt miljørisikoer og -skader forbundet med produksjon, handel og bruk av narkotika.

Mot en helhetlig strategi

eu flags in front of mirror windows building

EUs regelverk er avgjørende for å sikre en helhetlig strategi for politiets og domstolenes bekjempelse av organisert kriminalitet. Dette lovverket gir medlemsstatene effektive verktøy, for eksempel den europeiske tverrfaglige plattformen mot kriminelle trusler (EMPACT), for å rulle opp kriminelle aktører i hele leverandørkjeden for illegale stoffer. I tiden framover er det behov for å styrke andre integrerte strategier som tar tak i de bakenforliggende årsakene til narkotikamarkedene. Politikk og tiltak bør derfor rettes inn mot de sosiale, økonomiske og psykologiske faktorene som driver narkotikamarkedene. Fortsatt gjennomføring av alle relevante tiltak under EUs lovverk, sammen med utvikling av ny politikk og nye tiltak for å takle nye trusler, er av stor betydning for å sikre sammenheng i kampen mot organisert kriminalitet.

Kildedata

De dataene som brukes til å generere infografikk og diagrammer på denne siden, finnes nedenfor.

Tabell 1. Prosentvis endring i narkotikabeslag i EU i løpet av det siste tiåret
Stoff Beslaglagt mengde Antall beslag
Kokain 416 -3
Cannabisplante 260 -6
Metamfetamin 135 121
Heroin 126 -40
Hasj 77 -37
Amfetamin 42 -18

Om denne siden 

Når det siteres fra rapporten, bør følgende referanse brukes: Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) og Europol (2024), Analyse av EUs narkotikamarkeder: Viktig innsikt for politikk og praksishttps://www.emcdda.europa.eu/publications/eu-drug-markets/analysis-key-insights-policy-and-practice_en

Identifikatorer:

HTML: TD-05-23-510-NO-Q
ISBN: 978-92-9408-017-2
DOI: 10.2810/065232

Top