Raske endringer i narkotikamarkedet skaper nye risikoer og utfordrer Europas beredskap

Raske endringer i det europeiske narkotikamarkedet skaper nye helse- og sikkerhetsrisikoer og utfordrer regionens evne til å sette inn tiltak. Denne advarselen kommer fra EUs narkotikabyrå (EUDA) i den europeiske narkotikarapport 2025: Trender og utvikling, utgitt i dag (¹). Denne årsoversikten er basert på data fra 29 land (EU-27, Norge og Tyrkia) og belyser de nyeste trendene og framvoksende truslene.

Rapporten, som nå foreligger i sin 30. utgave, inneholder kunnskap som kan legge stil grunn for politikk og praksis på narkotikaområdet. Den viser hvordan Europas narkotikamarked er i stadig utvikling, og hvordan både leverandører og forbrukere tilpasser seg geopolitisk ustabilitet, globalisering og teknologiske framskritt. Den advarer også mot risikoen for folkehelsen som følger av tilgjengeligheten og bruken av et stadig mer variert utvalg av stoffer, ofte med høy styrke og renhet. Blandingsbruk er fortsatt et problem og gjør det vanskelig å tilby effektive tjenester for forebygging, behandling og skadereduksjon.

EUDA hjelper EU og medlemslandene med å forutse og treffe tiltak mot nye narkotikarelaterte utfordringer. Det gjør EUDA via en rekke nye tjenester, deriblant målrettede varsler, raske trusselvurderinger, sporing av utgangsstoffer og grundige rettsmedisinske og toksikologiske analyser. Blant de nye truslene som framheves i rapporten – og som krever beredskap i medlemsstatene – er syntetiske katinoner, svært sterke syntetiske opioider og sterke cannabisprodukter.

Magnus Brunner, EU-kommissær for innenrikssaker og migrasjon, understreker den siste utviklingen EU har stått overfor, og uttaler følgende: «Narkotikahandel utgjør en alvorlig trussel mot borgernes helse og sikkerhet. Det skaper et miljø preget av trusler og korrupsjon, noe som undergraver samfunnet, næringslivet og institusjonene våre. Den voldsomme rivaliseringen mellom kriminelle nettverk fører ikke bare til økt gjengvold og drap, men også til at mindreårige i økende grad rekrutteres til kriminelle aktiviteter. Et trygt og sikkert EU står øverst på dagsordenen hos oss. Under ProtectEU, den europeiske strategien for indre sikkerhet, intensiverer vi innsatsen for å avvikle disse kriminelle organisasjonene, stanse narkotikasmugling og bekjempe den urovekkende trenden med rekruttering av ungdom. Den europeiske narkotikarapporten framhever nye trusler og understreker behovet for å opptre besluttsomt.»

Alexis Goosdeel, administrerende direktør i EUDA, legger til: «I en tid preget av global ustabilitet og raskt skiftende narkotikatrender står Europa overfor en rekke utfordringer som utsetter innbyggerne for risiko. Framveksten av svært sterke stoffer og mer komplekse bruksmønstre setter helse- og sikkerhetssystemene under press. Dette krever en generell overhaling av vår strategi og et skifte fra overvåking av situasjonen til aktivt å vurdere og styrke vår beredskap. Vi må utforme en omfattende europeisk og nasjonal beredskapsramme for å reagere effektivt, skalere opp tjenester for forebygging, behandling og skadereduksjon og tilpasse dem til dagens realiteter. For å nå disse målene må vi forbedre overvåkings- og varslingssystemene våre og bruke dem til å bygge opp responskapasiteten vår. Nå er det på tide å handle sammen for å beskytte folkehelsen og sikkerheten, og redde liv».

Europas marked for sentralstimulerende midler: katinoner vinner terreng

Rapporten framhever den økte tilgjengeligheten av syntetiske katinoner, noe som gjenspeiles i «historiske importer og beslag». Dette er syntetiske sentralstimulerende midler som kjemisk sett ligner katinon, virkestoffet i khat. Totalt ble det rapportert om minst 37 tonn syntetiske katinoner i 2023 (27 tonn i 2022 og 4,5 tonn i 2021). Det meste av dette omfattet et lite antall bulkimporter importert fra India, først og fremst via Nederland.

EUs system for tidlig varsling (EWS) av nye psykoaktive stoffer (NPS) identifiserte sju nye syntetiske katinoner i 2024. Det vil si at det nå i alt er 178 slike stoffer som overvåkes i Europa. EUDA har nylig gjennomført risikovurderinger av tre nye syntetiske katinoner: 2-metylmetkatinon (2-MMC), 4-bromometkatinon (4-BMC) og N-etylnorpentedron (NEP). Innen januar 2025 hadde byrået også risikovurdert, for første gang i EU, åtte utgangsstoffer som brukes til å produsere syntetiske katinoner.

Utilsiktet bruk av syntetiske katinoner i narkotikablandinger og tabletter gir fortsatt grunn til bekymring, men forbrukerne kjøper også disse stoffene med vilje som sitt foretrukne sentralstimulerende middel. Behandlingsdataene gjenspeiler også den økende forekomsten av syntetiske katinoner, og det har vært en økning i antall klienter som inntas til behandling blant landene som rapporterer disse dataene (425 klienter i 2018 til 1 930 i 2023).

I 2023 ble det avviklet 53 produksjonsanlegg for syntetisk katinon, hvorav noen var storstilte, i EU (29 i 2022), hovedsakelig i Polen. Dette er ett eksempel på den betydelige intensiveringen av narkotikaproduksjonen i Europa. I 2023 avviklet myndighetene produksjonsanlegg over hele Europa, deriblant: 250 for metamfetamin, 93 for amfetamin, 36 for MDMA og 34 for kokain.

Nye syntetiske opioider: Nitazener utgjør en risiko for livstruende forgiftning

EUDA anslår at det var 7 500 narkotikautløste dødsfall i 2023 (en økning fra rundt 7 100 i 2022), hovedsakelig med opioider i kombinasjon med andre stoffer. Europas opioidmarked er i stadig utvikling, og det finnes nå flere stoffer enn heroin. Nye syntetiske opioider (syntetiske stoffer som virker på opioidreseptorene i hjernen, med effekter som minner mye om heroin), spiller en relativt liten rolle i det europeiske narkotikamarkedet generelt sett. Imidlertid er de fremtredende i de baltiske landene. Det er også økende bekymring for bruken av dem i andre EU-land. I 2024 kom EUDA med en oppfordring til EUs samarbeidspartnere og medlemsstater om å samarbeide mot den voksende trusselen som nye syntetiske opioider utgjør.

I alt 88 nye syntetiske opioider har dukket opp på det europeiske markedet siden 2009. Disse er ofte svært sterke og skaper risiko for forgiftning og død. I 2024 var alle de sju nye syntetiske opioidene som formelt ble meldt inn til EWS, nitazener. Pr. dags dato overvåkes 22 nitazener i Europa. En fersk pilottrusselvurdering fra EUDA som fokuserte på nye syntetiske opioider i Baltikum, fant at nitazener sto for en betydelig andel av overdosedødsfallene i Estland og Latvia. I 2024 rapporterte minst sju EU-medlemsland og Norge om skader knyttet til nitazener.

Rapporten belyser den økende tilgjengeligheten i Europa av falske medisiner som inneholder nitazener, som vanligvis etterligner legitime reseptbelagte legemidler (f.eks. oksykodon og benzodiazepiner). Dette gir grunn til bekymring for at disse produktene kan bli brukt av et bredere spekter av forbrukere, herunder unge mennesker. Siden nitazener er så sterke, utgjør disse falske medisinene en betydelig risiko for alvorlig forgiftning og overdose. Et av de viktigste tiltakene ved opioidrelaterte overdoser er at helsepersonell gir nalokson, eller at det gis som en del av programmer for å ta med nalokson hjem (THN-programmer). Stadig flere land rapporterer at de tilbyr THN-programmer (15 EU-land i 2023, og ytterligere tre land setter i gang pilotprogrammer i 2024).

Kinas kontroll med 10 nitazener kan styre markedet vekk fra nitazener (f.eks. metonitazen, protonitazen) og over mot nye derivater eller alternative opioide narkotikagrupper. I 2024 ble stoffer fra «orfin»-familien (f.eks. syklorfin og spiroklorfin) identifisert gjennom EWS, noe som understreker behovet for tett overvåking.

Det har vært spekulert i om en framtidig reduksjon i tilgjengeligheten av heroin i Europa, som følge av Talibans forbud mot opiumsvalmuedyrking og opiumsproduksjon i Afghanistan, potensielt kan føre til at hullene i markedet i Europa blir fylt av syntetiske opioider. Det er også en mulighet for at sentralstimulerende midler, som kokain og syntetiske katinoner, kan brukes som erstatning for heroin. Rapporten fastslår: «I møte med usikkerhet må Europa forbedre sin beredskap for å møte potensielle utfordringer som følge av et slikt markedsskifte».

Sterke cannabisprodukter og større tilgjengelighet av halvsyntetiske cannabinoider

Utviklingen i cannabismarkedet skaper nye utfordringer for hvordan landene skal forholde seg til Europas mest brukte illegale rusmiddel – 24 millioner voksne europeere (15–64 år) anslås å ha brukt cannabis i løpet av det siste året. Det gjennomsnittlige THC-innholdet i hasj har doblet seg i løpet av det siste tiåret til 23 % i 2023, mer enn dobbelt så mye som i marihuana (stabilt på 11 %). Det er i dag komplisert å evaluere cannabisrelaterte helserisikoer på grunn av det bredere spekteret av produkter som er tilgjengelige, herunder svært sterke ekstrakter og spiselige produkter.

Noen produkter som selges på det illegale markedet som cannabis, kan være kontaminert med sterke nye syntetiske cannabinoider, uten at brukerne vet om det. Disse stoffene etterligner effekten av THC, det viktigste psykoaktive innholdsstoffet i cannabis (og virker på de samme reseptorene i hjernen). Kinas kontroll med syntetiske cannabinoider i 2021 har redusert tilgjengeligheten i Europa. Det har imidlertid vært en økning i tilgjengeligheten av halvsyntetiske cannabinoider (som kan produseres fra CBD, et annet innholdsstoff i cannabis), for eksempel heksahydrocannabinol (HHC), som nylig ble satt under internasjonal kontroll. I 2024 var 18 av de 20 nye cannabinoidene som ble oppdaget via EWS, halvsyntetiske. I juni 2024 rapporterte Ungarn om et utbrudd av 30 akutte forgiftninger uten dødelig utfall knyttet til «gummier» som inneholder sterke halvsyntetiske cannabinoider.

På det politiske plan har en rekke EU-medlemsland (f.eks. Tyskland, Luxembourg, Malta, Nederland) endret, eller planlegger å endre, sin strategi for bruk og tilbud av cannabis til rekreasjonsformål. Disse endringene omfatter blant annet nye regler for hjemmedyrking, ideelle dyrkingsklubber og cannabisbruk privat. EUDA understreker behovet for å overvåke og evaluere denne utviklingen for å få en fullstendig forståelse av hvordan den påvirker folkehelsen, tryggheten, sikkerheten og det indre marked.

Kokain: økende helseproblemer og høy tilgjengelighet

Kokain er det mest brukte ulovlige sentralstimulerende stoffet i Europa, og det ble brukt av rundt 4,6 millioner voksne europeere (15–64 år) det siste året. Det er økende bekymring for hvor negativt det påvirker folkehelsen. Det er det nest vanligste illegale stoffet som rapporteres av førstegangsklienter i behandlingsapparatet (35 000 i 2023 mot 31 500 i 2022). Data fra Euro-DEN Plus-vakttårnsykehusene i 2023 tyder på at kokain var det hyppigst rapporterte rusmiddelet blant dem som kom til sykehusenes akuttmottak – det ble nevnt i 25 % (1 695) av akuttinnleggelsene på grunn av rusmiddelforgiftning. Både kokaininjeksjon og bruk av crackkokain er rapportert i stadig flere land. I 2023 var det anslagsvis 9 900 klienter som ble inntatt til crackrelatert behandling (8 100 i 2022).

Beslagsdata bekrefter at det fortsatt er høy tilgjengelighet av kokain i Europa. For sjuende år på rad ble det beslaglagt rekordstore mengder kokain i EUs medlemsland, og i 2023 ble det rapportert 419 tonn kokain (323 tonn i 2022). Belgia (123 tonn), Spania (118 tonn) og Nederland (59 tonn) sto for nesten tre fjerdedeler (72 %) av den totale beslaglagte mengden, noe som understreker landenes rolle som viktige innfallsporter for kokain som smugles inn til Europa (foreløpige data for 2024 tyder på at situasjonen er i ferd med å endre seg). Andre land er også valgt ut som innfallsporter, for eksempel Tyskland (43 tonn), Frankrike (23 tonn) og Portugal (22 tonn).

Store beslag i europeiske havner viser hvordan narkotikasmuglere fortsetter å utnytte kommersielle forsyningskjeder. I 2024 rapporterte Spania sitt største beslag av kokain noensinne i en enkelt forsendelse (13 tonn), skjult i bananer med opprinnelse i Ecuador. I henhold til EUs veikart for bekjempelse av narkotikahandel og organisert kriminalitet har den europeiske havnealliansen som mål å gjøre havnene mer robuste overfor mot narkotikasmugling og kriminell infiltrasjon.

Konkurransen på narkotikamarkedet skaper grobunn for kokainrelatert kriminalitet, herunder gjengrelatert vold og drap. I 2024 kom EUDA med en oppfordring om å bryte den narkotikarelaterte voldsspiralen, etter den første europeiske konferansen om temaet. Dette understreket det presserende behovet for tverrsektorielt samarbeid for å skape et tryggere og sikrere Europa.

Det er tegn som tyder på at den stadig økende tilgjengeligheten av kokain i EU de siste årene har hatt en innvirkning på kokainbruken, noe som framgår av flere datakilder, for eksempel analyser av avløpsvann. Kokainrester i kommunalt avløpsvann økte i over halvparten av byene med data for 2023 og 2024. I og med at den estimerte perioden mellom første kokainbruk og første behandlingsbehov er rundt 13 år, kan økningen i tilgjengelighet føre til en økning i behandlingsbehovet i de kommende årene. Dette krever en snarlig vurdering av EU-medlemslandenes beredskap i påvente av en potensiell økning i behandlingsbehovet.

Styrking av EUs beredskap på narkotikaområdet: nye EUDA-tjenester

For å støtte Europas beredskap i møte med stadig mer komplekse narkotikaproblemer utvikler EUDA et nytt sett med integrerte tjenester (²). Disse fokuserer på fire hovedområder: forutse nye narkotikarelaterte utfordringer og konsekvensene av dem, varsle i sanntid om nye narkotikarisikoer og -trusler, hjelpe EU og medlemsstatene med å styrke sine tiltak og legge til rette for kunnskapsutveksling og læring i hele EU med tanke på evidensbasert narkotikapolitikk og -tiltak.

Nye initiativer, for eksempel et europeisk narkotikavarslingssystem og et system for vurdering av helse- og sikkerhetstrusler, er under utvikling for å styrke tidlig varsling og situasjonsbevissthet. I mellomtiden vil et europeisk nettverk av rettsmedisinske og toksikologiske laboratorier analysere narkotikaprøver, lære opp eksperter og utveksle informasjon om nye trender, for eksempel trusler fra nye syntetiske opioider. Byrået har også fått en ny rolle når det gjelder å samle inn og analysere informasjon om utgangsstoffer for narkotika og om ulovlig bruk og handel med slike stoffer, slik at det kan varsle medlemsstatene om nye funn og støtte EU-kommisjonen med vitenskapelige data. Til sammen vil disse tiltakene danne et solid grunnlag for et mer robust europeisk svar på narkotikaproblemet.

Styreleder for EUDA, dr. Franz Pietsch, har følgende konklusjon: «Jeg vil berømme EUDA for den 30. utgaven av den europeiske narkotikarapporten. Denne flaggskiprapporten har vært et pålitelig referanseverk i tretti år – og har bidratt til å forme Europas forståelse av narkotikasituasjonen gjennom evidensbaserte analyser. Denne siste rapporten tar opp både langsiktige trender og framvoksende trusler og tilbyr avgjørende innsikt i dagens utfordringer og morgendagens risikoer. Vi er dypt takknemlige overfor våre nettverk og samarbeidspartnere for deres årelange innsats med å skaffe til veie data og ekspertise som gjør dette mulig».

Notes

(¹) Mer informasjon om den europeiske narkotikarapporten 2025 finnes under https://www.euda.europa.eu/edr2025. Rapporten beskriver narkotikasituasjonen fram til utgangen av 2024, basert på data fra 2023, eller det siste året som er tilgjengelig. Funnene fra rapporten vil blant annet bli brukt i arbeidet med EUs neste narkotikastrategi.

(²) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/1322 av 27. juni 2023 om Den europeiske unions narkotikabyrå (EUDA) og om oppheving av forordning (EF) nr. 1920/2006.