Cannabis – den nåværende situasjonen i Europa (europeisk narkotikarapport 2025)
Cannabis er fremdeles langt det mest brukte illegale stoffet i Europa. På denne siden finner du den nyeste analysen av situasjonen for cannabis i Europa, herunder prevalens av bruk, behandlingsetterspørsel, beslag, pris og styrke, skadevirkninger m.m.
Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2025, EUDAs årlige oversikt over situasjonen relatert til illegale rusmidler i Europa.
Sist oppdatert: 5. juni 2025
Å forstå konsekvensene av et cannabismarked i endring i Europa er en prioritert folkehelseoppgave
Cannabis er det mest brukte illegale rusmiddelet i Europa, og nasjonale undersøkelser viser at anslagsvis 8,4 % av alle voksne i Europa (24 millioner i alderen 15 til 64) har brukt cannabis det siste året. Cannabismarkedet representerer størstedelen av det samlede sluttbrukermarkedet for illegale stoffer i EU, med en estimert verdi på minst EUR 12,1 milliarder. Både bruksnivå og brukstrender som rapporteres i nyere nasjonale data, ser imidlertid ut til å være heterogene (se Prevalens og mønstre av cannabisbruk nedenfor), mens vi fortsatt ser en vesentlig utvikling på cannabismarkedet. Mot dette bakteppet fortsetter debatten om hvordan man best responderer på bruken av dette stoffet, og noen land endrer sin reguleringsstrategi. Samlet sett er det et presserende behov for en bedre forståelse av de potensielle skadene forbundet med forskjellige mønstre av cannabisbruk og konsekvensene dette har for politikk og praksis.
Skiftende behandlinger for cannabisproblemer krever bedre dokumentert effekt
Rundt 1,5 % av alle voksne i EU (4,3 millioner mennesker) anslås å være daglige eller nesten daglige brukere av cannabis, og dette er den gruppen som har størst sannsynlighet for å oppleve problemer knyttet til bruk av dette stoffet. Cannabisbruk kan forårsake eller forverre en rekke fysiske og psykiske helseproblemer, blant annet kroniske luftveissymptomer, cannabisavhengighet og psykotiske symptomer. I tillegg har studier vist at regelmessig cannabisbruk kan være forbundet med dårligere akademiske prestasjoner og økt risiko for å komme i kontakt med strafferettssystemet. Problemer er mest forbundet med tidlig start av bruk, høypotente produkter og mer regelmessige og langsiktige bruksmønstre.
Det er nødvendig med en bedre forståelse av de problemene cannabisbrukere opplever, og av egnede henvisningsveier og effektive behandlingstilbud. Cannabis rapporteres å stå for mer enn en tredjedel av alle inntak til rusbehandling i Europa, og denne andelen stiger til over to femtedeler når man tar med dem som tas inn til behandling for første gang. Personer som tas inn til behandling for cannabis nå, er gjerne litt eldre enn før og bruker lengre tid på å få tilgang til behandling etter at de begynte å bruke stoffet. Disse funnene er vanskelige å tolke, delvis på grunn av de mange forskjellige tiltakene som tilbys cannabisbrukere, som kan omfatte korte inngrep eller henvisninger fra strafferettssystemet. Målrettede nettbaserte tiltak for cannabisbrukere, eller mer generelle digitale tiltak for ungdom som eksperimenterer med illegale stoffer, er tilgjengelige i flere EU-medlemsland. Selv om det potensielt er enkelt å få tilgang til disse tjenestene, tilbys de ofte utenfor etablerte behandlingssystemer og kan være det første stedet noen av dem som søker hjelp, henvender seg. For øyeblikket står retts- og helsevesenet i EU-medlemslandene for omtrent en fjerdedel av henvisningene til cannabisbehandling. Den største andelen av de personene som tas inn til behandling for cannabis (45 % i 2023), søker behandling på eget initiativ.
En fersk studie av tilgjengeligheten av spesifikke behandlinger for cannabisproblemer i europeiske land observerte økende tilgang til behandling det siste tiåret. Forskningen fant at omtrent halvparten av EUDA-rapporteringslandene nå tilbyr disse behandlingene, mens det fortsatt er begrenset dekning av personlige behandlinger i landene. Psykososiale behandlinger, for eksempel kognitiv atferdsterapi og motiverende intervjuer, blir ofte tilbudt og er de tiltakene for cannabisproblemer det er forsket mest på. For øyeblikket er det ingen godkjent farmakologisk behandling. e-helsebaserte (nettbaserte) tiltak ble mer allment tilgjengelige under covid-19-pandemien. Noen av disse tiltakene omfatter automatiserte komponenter, sammen med eller som erstatning for direkte kontakt med terapeuter. Det foreligger fortsatt tvetydig dokumentasjon på hvorvidt disse metodene er effektive. Det tyder imidlertid på at kvinner kan ha større nytte av dem, og at programmer med integrerte økter med en utdannet terapeut kan ha en sterkere behandlingseffekt.
Vurderingen av risikoen for skadevirkninger på dette området kompliseres av det tilsynelatende økende utvalget av cannabisbaserte produkter som potensielt er tilgjengelige for forbrukerne, og som kan omfatte spiselige produkter, høypotente produkter og forskjellige derivater.
Cannabissmuglingen kan være i ferd med å bli mer mangfoldig
Beslagene av cannabisprodukter generelt lå fortsatt på et historisk høyt nivå i 2023, noe som bekrefter at dette stoffet var svært tilgjengelig (se Data om cannabismarkedet, nedenfor). Men det ble beslaglagt betydelig mindre hasj totalt sett i EU i 2022, i stor grad fordi det ble rapportert færre beslag i Spania, før tallet økte litt igjen i 2023. Dette kan gjenspeile en tilpasning av forsyningsrutene til dem som er involvert i smugling av hasj fra Nord-Afrika til Europa som tiltale på det spanske politiets tiltak. I denne sammenhengen er det også interessant å merke seg at volumet av beslaglagt marihuana har økt betydelig i Spania siden 2019. I 2023 sto Spania for 68 % av all beslaglagt hasj, 30 % av all beslaglagt marihuana og 73 % av samlet beslaglagt antall cannabisplanter i EU. Disse dataene understreker den betydelige rollen Spania spilte som transportland for cannabissmugling og som produksjonsområde. Det er imidlertid viktig å merke seg at det foregår betydelig cannabisproduksjon også andre steder i EU, både for hjemlige og internasjonale markeder. Tusenvis av anlegg for cannabisdyrking, som varierer fra liten og middels til industriell skala, blir avviklet av politiet i Europa hvert år. Disse varierer fra små og middels store anlegg til anlegg av mer industriell størrelse (se figur 2.1 og figur 2.2). Illegal cannabisdyrking har høyt vann- og energibehov. Endringer i lovgivningen om cannabisproduksjon i noen land har gjort det lettere å forske på miljøkonsekvensene av produksjonen av stoffet, blant annet karbonavtrykket, jorderosjon og effekten på vannreserver.
Merk: Anlegg avviklet av det nasjonale politiet, Garda Síochána.
Merk: Anlegg avviklet av Guardia Civil i oktober 2024, som en del av Operasjon Califa-Blister-23, i Córdoba-provinsen.
Europas store cannabismarked genererer betydelig profitt for organiserte kriminelle grupper som er involvert i dyrking, smugling og distribusjon av stoffet. Dette gir grunn til bekymring for sikkerheten for Europas beslutningstakere. Dette omfatter produksjons- og smuglernettverkenes bruk av vold, som bemerket i Drug Market: Cannabis – In-depth analysis fra EUDA og Europol og Europols Serious and Organised Crime Threat Assessment fra 2025. Noen EU-medlemsland rapporterer for eksempel rekordhøye nivåer av vold relatert til markedet for illegale rusmidler, der en stor andel er knyttet til cannabismarkedet, delvis på grunn av dette markedets mangfold og lønnsomhet. Kriminelle nettverk som opererer på dette markedet, er varierte og fleksible, smugler ofte flere typer stoffer og er forbundet med vold, korrupsjon og misbruk av lovlige forretningsstrukturer for å nå sine mål. Dette gjør den illegale cannabishandelen svært volatil og dynamisk og skaper en intern konkurranse mellom kriminelle grupper som ofte fører til vold (se EU Drug Market: Cannabis – kriminelle nettverk).
Selv om nye produkter og former av dette stoffet er tilgjengelige, er marihuana og hasj fortsatt dominerende. Mens mengden beslaglagt hasj er større enn for marihuana, gjenspeiler dette trolig hvor mye mer sårbar hasjen er for forbudstiltak i grensekryssende handel inn i EU. Marihuana er fortsatt vanligere tilgjengelig i de fleste land. Marihuana kan dyrkes i nærheten av det tiltenkte forbrukermarkedet, og dette kan redusere risikoen for at det blir oppdaget.
Styrken på beslaglagt hasj økte videre i 2023, og den gjennomsnittlige hasjprøven inneholder nå i underkant av 23 % THC. Dette er historisk svært høyt, noe som potensielt øker helserisikoen, spesielt når det er forbundet med tidlig start av bruk. Derimot har den gjennomsnittlige styrken på beslaglagt marihuana ligget på rundt 11 % THC i noen år.
Noen urovekkende nye utviklingstrekk i oppdagelsen av cannabisbeslag som kommer inn i Europa, kan tyde på at smuglerrutene er i ferd med å bli mer diversifiserte og skape en økende utfordring for arbeidet med å få på plass et forbud. Blant disse er smugling av cannabisprodukter gjennom postsystemer og kommersielle flyreiser knyttet til forskjellige land, herunder USA, Canada og i mindre grad Thailand (figur 2.3).
Merk: Stoffer beslaglagt av det nasjonale politiet (Garda Síochána), tollbetjenter ved Shannon lufthavn og betjenter fra skatte- og tollvesenet (Revenue), Irland, fra kommersielle flyselskapspassasjerer som reiste fra USA til Irland, desember 2024.
Cannabispolitikken dekker et bredere område av helseutfordringer
Mangfoldet av tilgjengelige cannabisprodukter i Europa øker, både på markedet for illegale rusmidler og markedet for forbruksvarer. Det dukker opp produkter som inneholder lave nivåer av THC, eller andre stoffer som kan være avledet fra cannabisplanten, for eksempel CBD, eller begge deler. Det har vært betydelig kommersiell interesse for CBD-produkter i næringsmidler og kosttilskudd, og Europakommisjonen har mottatt 194 søknader om godkjenning av CBD-produkter som nytt næringsmiddel siden 2018.
På markedet for illegale rusmidler gir tilgjengeligheten av høypotente ekstrakter og spiselige stoffer særlig grunn til bekymring og har vært knyttet til akuttinnleggelser på sykehus på grunn av rusmiddelforgiftning. I tillegg gir det grunn til bekymring at noen produkter som selges på det illegale markedet som naturlig cannabis, kan bli kontaminert med potente syntetiske cannabinoider. Mer informasjon om disse syntetiske cannabinoidene finnes i Nye psykoaktive stoffer – den nåværende situasjonen i Europa.
Noen halvsyntetiske cannabinoider har også dukket opp nylig på det kommersielle markedet i deler av Europa. Dette er stoffer som antas å være produsert av cannabidiol ekstrahert fra cannabis (hamp) med lavt THC-innhold, og som ikke er kontrollert i henhold til de internasjonale narkotikakonvensjonene. Den vanligste halvsyntetiske cannabinoiden er heksahydrocannabinol (HHC), men i den senere tid er heksahydrocannabiforol (HHC-P) og tetrahydrocannabiforol (THCP) blitt kommersielt tilgjengelig i enkelte EU-medlemsland. Selv om det er begrenset kunnskap om effekten av HHC på mennesker, er det blitt uttrykt bekymring etter hvert som det er kommet til studier, herunder rapporter om koplinger til psykose. Mellom juni 2022 og februar 2024 registrerte Tsjekkias toksikologiske informasjonssenter over 170 konsultasjoner om HHC. Mange av tilfellene involverte unge mennesker, deriblant barn, som hadde inntatt spiselige produkter som vingummi. Ungarn rapporterte et utbrudd som involverte 30 akutte ikke-dødelige forgiftninger forbundet med vingummi som inneholdt halvsyntetiske cannabinoider, som lot til å være lokalisert og begrenset til Budapest i juni 2024, til EUs system for tidlig varsling. HHC er oppført som et kontrollert stoff i minst 22 EU-medlemsland fra og med februar 2025, og i mars 2025 stemte FNs narkotikakommisjon for å sette stoffet under de samme reglene som delta-9-THC.
Den europeiske politiske holdningen til cannabis er også i ferd med å bli mer mangfoldig, siden noen EU-medlemsland vurderer eller endrer sin politiske holdning til rekreasjonsbruk av cannabis. Det skaper forskjellige former for lovlig tilgang til hasj- og marihuanaprodukter. I desember 2021 innførte Malta regler for begrenset hjemmedyrking, besittelse av små mengder og bruk av cannabis privat og i ideelle klubber for cannabisdyrking. I juli 2023 lovfestet Luxembourg at det skulle være tillatt med hjemmedyrking og bruk privat, og i februar 2024 lovfestet Tyskland at det skulle være tillatt med hjemmedyrking, besittelse og bruk av små mengder og ideelle klubber for cannabisdyrking. Tsjekkia har også kunngjort planer om et regelverk der begrenset hjemmedyrking og bruk skal være tillatt. Utenfor EU har dessuten Sveits begynt å autorisere prøveprosjekter med salg eller andre distribusjonssystemer for bestemte innbyggere i visse byer.
Nederland er også i ferd med å revurdere sin strategi på dette området. Dyrking, salg og besittelse av cannabis er fortsatt straffbart i Nederland. Salg av små mengder cannabis, opptil 5 gram, til personer over 18 år på «kafeer» som oppfyller visse kriterier, har imidlertid vært tillatt i flere tiår, og et av de politiske målene har vært å skille cannabisbrukere fra markedet for andre stoffer. En bekymring med denne tilnærmingen er at cannabis fortsatt nødvendigvis leveres fra det illegale markedet, og kriminelle grupper drar derfor nytte av denne handelen. For å løse dette problemet eksperimenterer Nederland med en modell for en lukket forsyningskjede for cannabis i ti kommuner, der cannabis produsert i regulerte lokaler blir gjort tilgjengelig for salg i cannabiskafeer.
Den ferske lovfestede tilgjengeligheten og bruken av cannabis i en del EU-medlemsland har gitt grunn til bekymring for trafikksikkerheten. Noen av landene som nå tillater cannabisbruk, har valgt å opprettholde eksisterende påvisnings- og straffnivåer. Tyskland nedsatte imidlertid en tverrfaglig arbeidsgruppe for å fastsette en lovfestet THC-grense i veitrafikk for tilfeller av episodisk (ikke-medisinsk) bruke, i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet og aktuell vitenskapelig informasjon. Den tyske veitrafikkloven fastsetter derfor nå en øvre THC-grense på 3,5 mikrogram per liter i blodserum, og en svekkelsesrisiko som kan sammenlignes med 0,2 gram per liter blod alkoholinnhold, som grensen der det ikke er usannsynlig at effekten på føreren er trafikkfarlig.
Mer detaljert informasjon om nasjonal lovgivningspraksis i forbindelse med cannabis finnes i EMCDDAs Cannabis laws in Europe: questions and answers for policymaking fra 2023.
Nøkkeldata og -trender
Prevalens og mønstre av cannabisbruk
- Basert på de ferskeste undersøkelsene (figur 2.4) ble cannabisbruken blant EUs befolkning i alderen 15–34 år i fjor anslått til 15,4 % (15,5 millioner), og det er vanligvis dobbelt så sannsynlig at menn rapporterer bruk som kvinner. I aldersgruppen 15–24 år hadde anslagsvis 18,6 % (8,8 millioner) brukt cannabis det siste året, og 10,1 % (4,8 millioner) hadde brukt stoffet den siste måneden. Det anslås at rundt 1,5 % (4,3 millioner) av voksne (i alderen 15–64 år) bruker cannabis daglig eller nesten daglig (det vil si at de har brukt stoffet 20 dager eller mer den siste måneden). Blant 15–34-åringer bruker anslagsvis 2,2 % (2,2 millioner) cannabis daglig eller nesten daglig. Rundt tre fjerdedeler av voksne brukere (i alderen 15 til 64) er menn, og flertallet (52 %) er under 35.
- Trender i cannabisbruk på nasjonalt plan virker blandet. Av de landene som har gjennomført undersøkelser siden 2022 og har rapportert konfidensintervaller, rapporterte tre om høyere estimater, elleve om stabile estimater og ett om lavere estimater enn i den forrige sammenlignbare undersøkelsen.
- ESPAD-skoleundersøkelsen fra 2024 viste at 15 til 16 år gamle skoleelever i EU oppfattet cannabis som det illegale stoffet som var enklest å skaffe, mens rundt én tredjedel av ESPAD-elevene (30 %) klassifiserte stoffet som lett tilgjengelig. Cannabis var det mest utbredte illegale rusmiddelet i alle EU-medlemslandene som deltok i undersøkelsen. I gjennomsnitt oppgir 13 % av elevene at de har brukt cannabis minst én gang i løpet av livet. Kjønnsforskjellen ble mindre sammenlignet med forrige undersøkelse fra 2019, med i snitt 14 % av guttene og 12 % av jentene som rapporterte at de hadde brukt cannabis i løpet av livet i 2024. Blant ESPAD-elever i EU-medlemslandene rapporterte 2,6 % at de hadde brukt cannabis for første gang som 13-åringer eller yngre.
- Trender i cannabisbruken blant 15 til 16 år gamle elever viser en samlet reduksjon i bruken både i løpet av livet og de siste 30 dagene mellom 2003 og 2024, fra henholdsvis 21 % til 13 % og fra 9,7 % til 5,7 %. For begge tiltak var prevalensratene imidlertid høyest i 2019, og det meste av nedgangen har skjedd siden den gang.
- I den europeiske nettundersøkelsen om illegale rusmidler fra 2024, en ikke-representativ undersøkelse blant brukere av illegale rusmidler i alderen 18 eller eldre, var cannabis det mest vanlig brukte stoffet (59 %) de siste 12 månedene blant deltakere som bodde i 24 EU-medlemsland eller Norge. På den annen side hadde cannabis den laveste andelen av mønster for bruk av ulike rusmidler i kombinasjon: En tredjedel av brukerne rapporterte at de hadde brukt bare cannabis siste gang de hadde brukt stoff. Dessuten indikerte over 90 % av brukerne at det var hjemme de vanligvis brukte stoffet, og rundt 80 % rapporterte at de brukte det i en joint, både i marihuana- og hasjform.
- THC-COOH-mengder observert i avløpsvann tyder på at cannabisbruken var høyest i byer i Vest- og Sør-Europa, særlig i Spania, Nederland, Portugal og Norge. Av de 51 byene med sammenlignbare data fra 2023 rapporterte 13 en årlig økning i cannabismetabolitten THC-COOH i prøver av avløpsvann i 2024, mens 25 rapporterte en nedgang (figur 2.5).
Inntak til behandling for cannabisbruk
- I EU, Norge og Tyrkia ble anslagsvis 106 000 personer tatt inn til spesialisert behandling for cannabisrelaterte problemer (34 % av all behandlingsetterspørsel) i 2023, hvorav ca. 62 000 ble tatt inn til behandling for første gang. Cannabis var det primærrusmiddelet som oftest ble nevnt av nye personer som ble tatt inn til behandling, og utgjorde 42 % av alle personer som ble tatt inn til behandling for første gang (figur 2.6).
- De fleste som tas inn til behandling for første gang for cannabis, er menn (81 % i 2023), men andelen kvinner har økt de siste fem årene, fra 16 % i 2018 til 19 % i 2023.
- I snitt tas menn inn til behandling for første gang ved 28 års alder, 12 år etter at de startet cannabisbruken, mens kvinner tas inn til behandling ved 26 års alder, 10 år etter at de brukte stoffet for første gang. Mellom 2018 og 2023 har forsinkelsen mellom start av cannabisbruk og den første behandlingsepisoden økt med 4 år for menn og 2 år for kvinner, mens alderen for første gangs bruk forble uendret (16 år, i snitt) for begge kjønn.
Akuttinnleggelser på sykehus
- Når det finnes nasjonale data, er cannabis involvert i en stor andel av akuttinnleggelser på grunn av illegale stoffer på sykehus i enkelte EU-medlemsland. I Spania var cannabis involvert i 46 % av tilfellene (2 862 av 6 627) som ble rapportert i en fast studie som ble gjennomført i løpet av én uke hver måned i 2022 i 16 av de 19 autonome regionene. I Tyskland var cannabis involvert i 9 % av tilfellene (over 1 600 av 17 900) med akutt intoksikasjon og forgiftning på grunn av illegale stoffer som ble innlagt på sykehus i 2022.
- Cannabis ble rapportert av 20 av de 22 akuttmottakene ved Euro-DEN Plus-sykehus i EU-medlemslandene og Norge i 2023. Etter kokain var cannabis det nest vanligste stoffet som ble rapportert av Euro-DEN Plus-sykehusnettverket i 2023. Medianandelen av akuttinnleggelser som involverte cannabis, var 21 % for de rapporterende sykehusene. Det er ikke rapportert informasjon om typen cannabis som er brukt, eller inntaksmåten. Vanligvis ble cannabis rapportert sammen med andre stoffer, noe som gjenspeiler det forhold at mange av dem som legges inn på grunn av rusmiddelforgiftning, kan ha inntatt flere stoffer.
- Antall cannabisrelaterte innleggelser til akuttmottak økte i 12 av de 20 Euro-DEN-sykehusene som rapporterte cannabisrelaterte tilfeller. Tallene sank ved fem sykehus, var stabile ved to og kunne ikke sammenlignes med tidligere data ved ett sykehus, som startet rapportering i 2023.
Data om cannabismarkedet
- I 2023 rapporterte EU-medlemslandene 259 000 hasjbeslag på til sammen 551 tonn (468 tonn i 2022) og 219 000 marihuanabeslag på til sammen 201 tonn (265 tonn i 2022) (se figur 2.7). Etter en reduksjon på 43 % i 2022 økte den totale beslaglagte mengden hasj i EU litt i 2023, men var fortsatt godt under de 817 tonnene som ble beslaglagt i 2021. Som i tidligere år var Spania det landet som på langt nær rapporterte beslag av den største mengden hasj i Europa (375 tonn). Dessuten rapporterte Tyrkia 12 800 hasjbeslag på til sammen nesten 28 tonn og 68 777 marihuanabeslag på til sammen 71,5 tonn i 2023.
- Omtrent 615 000 lovbrudd knyttet til bruk eller besittelse av cannabis ble rapportert i EU i 2023 (609 000 i 2022), i tillegg til 100 000 lovbrudd knyttet til forsyning (98 000 i 2022).
- I 2023 var det gjennomsnittlige THC-innholdet i hasj i EU på 23 %, mer enn dobbelt så høyt som i marihuana (11 %). Indekserte trender viser at det gjennomsnittlige THC-innholdet av hasj nesten doblet seg mellom 2013 og 2023, mens innholdet av marihuana generelt holdt seg stabilt. Det er verdt å merke seg at THC-innholdet i sluttbrukerprøver av både hasj og marihuana kan variere betydelig.
- Ytterligere detaljert informasjon om cannabis finnes i den felles EU Drug Market: Cannabis — In-depth analysis fra EUDA og Europol og EUDAs Cannabis: health and social responses.
Kildedata
Det komplette settet med kildedata til den europeiske narkotikarapporten 2025, herunder metadata og metodenotater, finnes i vår datakatalog.
Nedenfor finnes et delsett av disse dataene, som brukes til å generere infografikk, diagrammer og lignende elementer på denne siden.
Datatabeller over prevalens av bruk av illegale rusmidler, herunder generelle befolkningsundersøkelser og analyser av avløpsvann (alle stoffer)
Andre datatabeller, herunder tabeller som er spesifikke for cannabis
