Nye psykoaktive stoffer – den nåværende situasjonen i Europa (europeisk narkotikarapport 2025)

Markedet for nye psykoaktive stoffer kjennetegnes av det store antallet stoffer som har dukket opp, og det oppdages nye forbindelser hvert år. På denne siden finner du en oversikt over situasjonen for nye psykoaktive stoffer i Europa, støttet av informasjon fra EUs system for tidlig varsling om beslag og stoffer som blir påvist for første gang i Europa. Nye stoffer omfatter syntetiske og halvsyntetiske cannabinoider, syntetiske katinoner, nye syntetiske opioider og nitazener. 

Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2025, EUDAs årlige oversikt over situasjonen relatert til illegale rusmidler i Europa.

Table of contents/Search

Table of contents/Search

Search within the book

Operator

Any match

Exact term match only

Select any filter and click on Search to see results

Close

Sist oppdatert: 5. juni 2025

Større volumer enn noensinne, potente nye stoffer og utilsiktet bruk gir grunn til bekymring

Markedet for nye psykoaktive stoffer kjennetegnes av det store antallet stoffer som har dukket opp, og det oppdages nye forbindelser hvert år. Betegnelsen «nye psykoaktive stoffer» omfatter en rekke stofftyper som ikke reguleres av internasjonale narkotikakontrollavtaler, selv om noen av dem kan være underlagt nasjonale reguleringstiltak. For andre året på rad rapporterte politietatene i EU-medlemslandene en rekordstor mengde nye psykoaktive stoffer til EUs system for tidlig varsling. I alt ble det importert eller beslaglagt 41,4 tonn.

De nyeste dataene viser at produsenter av illegale rusmidler fortsetter å lage nye stoffer for å unngå juridiske kontroller, og 47 nye psykoaktive stoffer ble meldt for første gang i 2024. Dette er nær det årlige tallet som vanligvis ble rapportert mellom 2016 og 2022. Det ble dessuten oppdaget rundt 350 tidligere rapporterte nye stoffer på markedet i 2023, skjønt vanligvis i små mengder.

Generelt er helserisikoen knyttet til disse nye forbindelsene dårlig forstått, selv om noen helt klart utgjør en akutt risiko for at forbrukerne opplever alvorlig eller til og med livstruende forgiftning eller andre helseproblemer. Over tid later lovgivningskontroller og andre reguleringstiltak i Europa og kildeland utenfor EU til å ha bidratt til en reduksjon i antall nye psykoaktive stoffer som dukker opp for første gang hvert år, spesielt de som har vært spesielt målrettet, for eksempel fentanylderivater og syntetiske cannabinoider. Andre stoffer, som er utviklet for å unngå regelverket, fortsetter imidlertid å dukke opp, og Kina og India er fortsatt viktige opprinnelsesland for disse stoffene eller utgangsstoffene som kreves for å produsere dem.

Potensiell forgiftning som følge av syntetiske cannabinoider er fortsatt en bekymring

I 2024 identifiserte landene i Europa 20 nye cannabinoider, hvorav 18 var halvsyntetiske cannabinoider. Det utgjør over 40 % av de nye stoffene som først ble rapportert til EUs system for tidlig varsling det året.

Tross tegn på en betydelig reduksjon i tilgjengeligheten av syntetiske cannabinoider i 2023 utgjør disse stoffene fortsatt en folkehelsetrussel, som særlig rammer sårbare grupper som fengselsinnsatte. Syntetiske cannabinoider er ofte høypotente stoffer og innebærer forgiftningsrisiko. Disse forbindelsene kan også selges feilaktig eller brukes til å kontaminere cannabis og halvsyntetiske cannabinoidprodukter uten at forbrukerne vet det, og dette øker helserisikoen. Dette kan omfatte spiselige cannabisprodukter, som er matvarer, ofte i form av søtsaker som ofte er tilsatt cannabisekstrakt som er blitt mer tilgjengelige på det illegale markedet i Europa siden 2021.

Etter at Kina implementerte generelle juridiske kontrolltiltak i juli 2021, ble det et avbrudd i forsyningen av nesten alle kjente syntetiske cannabinoider til Europa. Det reduserte tilgjengeligheten av dominerende forbindelser som MDMB-4en-PINACA og ADB-BUTINACA. Produsentene svarte med å innføre nye forbindelser som OXIZID-er, men de ble aldri særlig utbredt. Dessuten er det indikasjoner på at disse stoffene nå blir produsert i Europa, og i 2023 ble det rapportert at de ble produsert i et lite antall beslaglagte illegale laboratorier, og at det ble beslaglagt over 148 kg utgangsstoff for MDMB-INACA (figur 7.1).

Kilde: Gresk politi, den sentrale koordinasjonsenhet mot illegale rusmidler – den nasjonale etterretningsenheten (SODN-EMP), det generelle kjemiske statlige laboratorium.

Tilgjengeligheten av syntetiske cannabinoider i Europa kan påvirkes av flere faktorer, herunder endringer i hjemlig produksjon, mulig framvekst av tidligere populære eldre forbindelser og framvekst av nye store produksjonsanlegg utenfor Kina. Parallelt med utviklingen på markedet for syntetiske cannabinoider økte tilgjengeligheten av halvsyntetiske cannabinoider etter at produksjon og salg av hamp i USA ble legalisert i 2018.

Halvsyntetiske cannabinoider innebærer ukjent helserisiko for forbrukere

Halvsyntetiske cannabinoider er kjemisk modifiserte former av de cannabinoidene som finnes i cannabisplanten. De ble først rapportert i Europa i 2022, der de ble markedsført som lovlige alternativer til cannabis og delta-9-THC. Innen utgangen av 2024 var 24 halvsyntetiske cannabinoider blitt identifisert på markedene for illegale rusmidler i Europa. Disse stoffene har spredt seg raskt, og det er iverksatt tiltak for å kontrollere dem. HHC (heksahydrocannabinol), det første stoffet som ble identifisert, er rapportert i 27 europeiske land og listeført som et kontrollert stoff i minst 22 EU-medlemsland. Det ble anbefalt for internasjonal kontroll av Verdens helseorganisasjons ekspertkomité for rusmiddelavhengighet i november 2024. Andre halvsyntetiske cannabinoider som også er allment tilgjengelige i Europa, inkluderer heksahydrocannabinol-O-acetat (HHC-O), heksahydrocannabiforol (HHC-P), delta-9-tetrahydrocannabiphoro (delta-9-THCP), og heksahydrocannabiforolacetat (HHC-P-O-A).

Først ble halvsyntetiske cannabinoider importert fra USA. Nå blir de imidlertid også produsert i Europa (figur 7.2). Produksjonen har også utviklet seg fra CBD-avledede forbindelser fra cannabis med lavt THC-innhold, for eksempel HHC, til nå også å omfatte tilsynelatende helsyntetiske produkter som HHC-P.

Kilde: DIICOT – Iasi-avdelingen, operasjon «Drømmefabrikk».

Selv om virkningene av halvsyntetiske cannabinoider på mennesker fortsatt er dårlig studert, antyder rapporter at de er tilsvarende virkningene av cannabis, og at risikoen for bivirkninger varierer fra mild til kraftig forgiftning, noen ganger med behov for behandling på sykehus. Noen land rapporterer økende antall forgiftningstilfeller som involverer disse stoffene, men systematisk rapportering er for øyeblikket ikke tilgjengelig. Den farmakologiske likheten mellom halvsyntetiske cannabinoider og delta-9-THC gir grunn til bekymring for at de potensielt kan utløse psykotiske episoder og føre til misbruk og avhengighet.

Halvsyntetiske cannabinoider er allment tilgjengelige på nettet og i noen land via fysiske utsalgssteder, herunder butikker som selger dampprodukter, og spesialbutikker som selger cannabis og CBD-produkter med lavt THC-innhold. De kan også bli solgt i kiosker og salgsautomater i noen land. Hovedproduktene er smaksatte spiselige stoffer og dampprodukter samt cannabis med lavt THC-innhold som er blitt sprøytet eller blandet med cannabinoider. Deres tilgjengelighet og oppfattede lovlige status kan tiltrekke seg både cannabisbrukere og førstegangsbrukere, potensielt også ungdom og barn. Hvordan spiselige produkter ligner på vanlige matvarer, særlig søtsaker, gir også grunn til vesentlig bekymring for utilsiktet inntak, særlig av barn.

Laboratorieanalyse har funnet at produkter kan variere mye i konsentrasjonene av halvsyntetiske cannabinoider som er til stede, og noen inneholder svært høye mengder. Produktene kan omfatte udeklarerte cannabinoider, for eksempel delta-9-THC eller delta-8-THC, eller nye halvsyntetiske forbindelser, i varierende konsentrasjoner. De halvsyntetiske cannabinoidene som er til stede – i varierende styrke – og deres konsentrasjoner kan variere vesentlig mellom produkter og partier. Samlet sett utgjør denne variasjonen og uforutsigbarheten en potensiell forgiftningsrisiko for forbrukerne.

Den raske spredningen av dampprodukter og spiselige produkter – særlig vingummi – er særlig urovekkende fra et folkehelseperspektiv. Tilgjengeligheten og appellen kan tiltrekke seg nye, kanskje yngre, forbrukere som ellers kanskje ikke ville brukt eller hatt tilgang til illegal cannabis eller ønsket å røyke cannabinoider. Den langsommere absorpsjonen av cannabinoider fra spiselige produkter og den senere forekomsten av de første effektene sammenlignet med damping eller røyking kan dessuten føre til at brukerne inntar flere porsjoner og dermed risikerer giftige doser. Dette kan forsterkes ved at forbrukere ofte mangler bevissthet om korrekt dosering eller får i seg mer enn anbefalt, noe som ytterligere øker forgiftningsrisikoen. I juni 2024 rapporterte Ungarn om et utbrudd av 30 akutte ikke-dødelige forgiftninger knyttet til «gummier» som inneholder to potente halvsyntetiske cannabinoider.

Syntetiske katinoner: storstilt import og EU-produksjon som skaper mer utbredt tilgjengelighet

Syntetiske katinoner er blitt etablert som erstatninger for sentralstimulerende stoffer som amfetamin og kokain i enkelte deler av Europa. Mens utilsiktet forbruk i stoffblandinger og tabletter fortsatt gir grunn til bekymring, kan noen forbrukere vurdere disse forskjellige sentralstimulerende stoffene som funksjonelt ekvivalente med hensyn til effekter og bevisst velge dem ut. Markedet har utviklet seg vesentlig siden fenomenet med «juridisk høye nivåer» i 2014–2015, da nesten 30 nye katinoner dukket opp hvert år, sammenlignet med bare sju i 2024. Over 60 tidligere rapporterte syntetiske katinoner ble også oppdaget på markedet for illegale rusmidler i EU i 2023.

Tross forekomsten av færre nye stoffer har mengdene rapportert av politiet som import og beslag nådd høyere nivåer enn noensinne. Mengdene som blir rapportert hvert år, økte med 10 tonn til 37 tonn i 2023 i EU, og foreløpige data tyder på fortsatt store mengder i 2024. Det meste av dette omfattet et lite antall bulkimporter fra India, først og fremst via Nederland. Etter nylige kontrolltiltak i Nederland knyttet til 3-MMC og 3-CMC tyder ting på at 2-MMC vokser fram som en erstatning. Selv om dataene fra tolv narkotikakontrolltjenester i ti EU-medlemsland fra første halvår 2024 ikke er nasjonalt representative, tyder de på at halvparten av prøvene (pulvere og tabletter) som ble solgt som 3-MMC, inneholder 2-MMC i stedet. Som en indikasjon på bevisst kjøp ble 88 % (558) av alle prøver som ble påvist å inneholde katinoner, sendt inn som dette, mens forekomsten av katinoner i de øvrige 12 % (76) av prøvene, hovedsakelig MDMA, var et resultat av feilaktig salg eller kontaminering.

Store beslag av utgangsstoffer i 2023 tyder på at produksjonen av syntetiske katinoner fortsatt er betydelig i EU, særlig i Polen (figur 7.3). Størrelsen og omfanget av de produksjonsanleggene som ble rapportert som avviklet av politiet, varierer fra laboratorier på størrelse med et kjøkken til anlegg med høyere kapasitet, men er blitt gradvis større siden 2021 (se også Narkotikatilbud, -produksjon og -utgangsstoffer – den nåværende situasjonen i Europa).

Merk: Beslaglagt av det polske politiets sentrale etterforskningsbyrå.

Mens 3-MMC og 3-CMC har dominert markedet de siste årene, kan mindre vanlige katinoner som alfa-pyrrolidinoisohexanophenone (alfa-PHiP, noen ganger solgt som «Flakka») og N-etylnorpentedron (NEP) skape lokaliserte helseproblemer. Det er mulig at folkehelsemyndigheter ikke klarer å oppdage disse mindre trendene i en tidlig fase, noe som potensielt kan volde alvorlig skade før de blir identifisert. EUDA har nylig gjennomført risikovurderinger av tre nye syntetiske katinoner: 2-metylmetkatinon (2-MMC), 4-bromometkatinon (4-BMC) og N-etylnorpentedron (NEP).

Livstruende nitazenopioider forekommer fortsatt på markedet for illegale rusmidler i EU

Nye syntetiske opioider er ofte svært kraftige, så en liten mengde kan være nok til å produsere et stort antall typiske gatedoser og kan utgjøre en økt risiko for livstruende forgiftning. Siden 2012 har to klare bølger av potente opioider utgjort en trussel mot folkehelsen i Europa. Den første, mellom 2012 og 2019, ble forårsaket av 38 fentanylderivater og lå bak minst åtte dokumenterte forgiftningsutbrudd, som førte til anslagsvis 285 dødsfall. Juridiske kontroller i USA, Europa og Kina førte til at disse stoffene raskt forsvant. Siden 2019 er de blitt erstattet med høypotente benzimidazolnitazenopioider. Ferske data tyder på at tilgjengeligheten og risikoen forbundet med nitazenopioider øker.

Sju nye syntetiske opioider ble formelt meldt i 2024 til EUs system for tidlig varsling, og alle var nitazener, det høyeste antallet som er blitt meldt i et enkelt år. Siden 2019 har minst 21 EU-land rapportert om forekomst av nitazen.

Nitazenopioider har vært knyttet til narkotikarelaterte dødsfall i Europa, og rapporter fra 2023 fra Estland (62 av 119 dødsfall) og Latvia (101 av 154 dødsfall) tyder på at disse stoffene utgjør en økende andel av overdosedødsfallene i disse landene. Fordi de er så potente og nye, er det grunn til bekymring for at nitazenopioider ikke rutinemessig vil bli oppdaget i prosedyrer som vanligvis brukes til post-mortem-toksikologi. Minst 159 dødsfall var forbundet med fentanyl og fentanylderivater i Europa i 2022. Mange av disse var forbundet med fentanyl avledet fra medisinsk bruk i motsetning til fentanyl produsert for markedet for illegale rusmidler.

I 2023 ble det oppdaget tre ganger så mye nitazenpulver i Europa som i 2022, i alt 10 kg. Rapporter til EUs system for tidlig varsling tyder også på en nylig markant økning i tilgjengeligheten av falske legemidler som inneholder nitazenopioider i Europa. Disse produktene etterligner vanligvis legitime reseptbelagte medisiner, spesielt oksykodon og i mindre grad benzodiazepiner som diazepam og alprazolam. Det tilsynelatende legitime utseendet på disse tablettene kan også intensivere potensielle helsetrusler ved å bidra til en falsk følelse av trygghet blant personer som bruker dem. Generelt er det høyrisikobrukere av opioider som bruker dem, men det er grunn til bekymring for at de potensielt kan spres til bredere grupper uten opioidtoleranse, herunder unge (figur 7.4). I 2023 beslagla myndighetene i åtte land nesten 24 000 nitazenholdige tabletter, sammenlignet med bare 430 tabletter i 2022. Foreløpige data fra 2024 støtter denne trenden, og over 50 000 tabletter ble beslaglagt i ni EU-medlemsland. Mens antallet beslag fortsatt er forholdsvis lite, kan disse dataene tyde på potensiell markedsekspansjon for disse livstruende stoffene. Disse falske stoffene utgjør en betydelig risiko for kraftig forgiftning på grunn av den høye styrken til nitazener, særlig for personer uten opioidtoleranse. I juni 2024 rapporterte Irland cirka 20 ikke-livstruende overdosetilfeller knyttet til forfalskede benzodiazepintabletter som inneholder protonitazen.

Kilde: Tullverkets laboratorium.

Det europeiske opioidlandskapet fortsetter å stå overfor potensielle forandringer i forbindelse med den internasjonale utviklingen. Talibans forbud mot dyrking av opiumvalmue i Afghanistan siden april 2022 har vesentlig redusert opiumproduksjonen, men i hvilket omfang dette kan begrense heroinforsyningen til Europa er fortsatt usikkert, ettersom det finnes opiumlagre i Afghanistan. Potensielle forsyningsbehov kan i noen land bli erstattet av nye syntetiske opioider og andre stoffer. Kinas utvidede kontroll av nitazenopioider i 2024, som nå omfatter ti stoffer, kan imidlertid sluse markedet vekk fra dominerende forbindelser som metonitazen og protonitazen og mot nye derivater eller alternative opioidfamilier. Siden midten av 2024 har det for eksempel vært en liten, men signifikant økning i påvisningen av stoffer som tilhører «orfin»-familien, og det er fem land som rapporterer syklorfin (et benzimidazolon), og to som påviser spiroklorfin (et spirotriazol). Det foreligger for øyeblikket ingen farmakologiske data for disse stoffene, men den strukturelle likheten med brorfin, et potent opioid, tyder på at en større helserisiko trolig er respirasjonsdepresjon (se også Heroin og andre opioider – den nåværende situasjonen i Europa).

Denne utviklingen understreker viktige beredskapsutfordringer, og det er et kritisk behov for EU, samt de nasjonale systemene for tidlig varsling og deres tilknyttede laboratorienettverk, å stå klare til å påvise og håndtere nye nitazenderivater og andre nye syntetiske opioider. Mer generelt krever tilgjengeligheten av høypotente syntetiske opioider at vi må vurdere om de nåværende metodene som brukes til å forebygge, behandle og redusere skadevirkningene av opioidbruk, fortsatt er egnet til formålet. For eksempel er det blitt foreslått at strategier med å gi opioidantagonisten nalokson må gjennomgås, ettersom behandlingsmodellene kanskje må tilpasses slik at de mer effektivt fungerer for dem som har inntatt nye syntetiske opioider eller blandinger som inneholder nye syntetiske opioider og andre stoffer (se også Opioidagonistbehandling – den nåværende situasjonen i Europa og Begrensning av skadevirkninger – den nåværende situasjonen i Europa).

Se også EU Drug Market: New psychoactive substances – In-depth analysis fra EUDA og Europol og EUDAs Health and social responses to drug problems.

Nøkkeldata og -trender

Nye psykoaktive stoffer rapportert

• Ved utgangen av 2024 overvåket EUDA 1 000 nye psykoaktive stoffer, hvorav 47 først ble rapportert i Europa i 2024 (figur 7.5 og tabell 7.1).
• Omtrent 350 nye psykoaktive stoffer ble påvist i beslag i 2023 (figur 7.6).
• I 2024 mottok EUs system for tidlig varsling rapporter om 20 nye cannabinoider, slik at det samlede antallet cannabinoider som overvåkes, nå er 277.
• Siden 2009 er det blitt identifisert i alt 88 nye opioider på det europeiske markedet for illegale rusmidler, og det ble meldt inn sju nye stoffer i 2024, der alle var høypotente nitazenopioider, som i noen tilfeller kan være hundrevis av ganger mer potente enn heroin. Til dags dato er det identifisert 22 nitazener i Europa (figur 7.7).

Beslag av nye psykoaktive stoffer

• I 2023 sto EU-medlemslandene for 33 710 av de 110 868 tilfellene av beslag eller import av nye psykoaktive stoffer som ble rapportert i EU, Norge og Tyrkia, dvs. 99,9 % av de 41,4 tonnene som ble rapportert (30,5 tonn i 2023) (figur 7.8). Økningen var drevet av et lite antall tilfeller som involverte katinoner (3-CMC, 2-MMC) (figur 7.9). I tillegg ble det beslaglagt 1 286 liter væsker som inneholdt nye psykoaktive stoffer, hovedsakelig GBL (437 liter) og 3-CMC (432 liter).
• I 2023 utgjorde bare fire stoffer nesten 90 % av mengden nye psykoaktive stoffer som ble rapportert av politiet i EU: Tre katinoner (3-CMC, 2-MMC og N-etylnorpentedron, i alt 33,8 tonn) og ketamin (2,9 tonn, sammenlignbart med de 2,8 tonnene som ble rapportert i 2022) (figur 7.9).
• I 2023 rapporterte 24 land at de beslagla 81 kg (234 kg i 2022) syntetiske cannabinoider og 181 kg (47 kg i 2022) halvsyntetiske cannabinoider som marihuanamateriale. Den beslaglagte mengden syntetisk cannabinoidpulver falt vesentlig, fra 503 kg i 2022 til 10 kg i 2023. Med 149 kg og 210 l sto HHC for mesteparten av de beslaglagte halvsyntetiske cannabinoidene. Marihuanaprodukter med lavt THC-innhold som inneholder syntetiske cannabinoider eller halvsyntetiske cannabinoider, sto for rundt 50 % av det beslaglagte materialet, i alt 131 kg (76 kg i 2022), rapportert av 15 land.
• I 2023 rapporterte landene 927 beslag og 22 kg syntetiske opioider til EUs system for tidlig varsling, en økning fra 17 kg beslaglagt i 2022. Det er verdt å merke seg at beslaglagt mengde nitazener i 2023 tredoblet seg, fra 3 til 10 kg. Av de beslagene av nye opioider som ble rapportert, inneholdt 24 % karfentanil, 24 % inneholdt protonitazen, 23 % inneholdt metonitazen, og 20 % inneholdt tramadol. I alt 22 kg materiale ble beslaglagt, der 32 % (7,0 kg) inneholdt karfentanil, 29 % (6,4 kg) inneholdt protonitazen og 22 % (4,8 kg) inneholdt tramadol. De fleste beslagene av syntetiske opioider skjedde i Nord-Europa, mens Estland, Latvia og Litauen rapporterte 77 % av beslagene og 76 % (16,7 kg) av den beslaglagte mengden. Spania rapporterte 4,6 % av beslagene av syntetiske opioider og 21 % (4,7 kg) av den beslaglagte mengden, hovedsakelig på grunn av to beslag av tramadol.

Prevalens av bruk av nye psykoaktive stoffer

• Nasjonale estimater av siste års bruk av nye psykoaktive stoffer (unntatt ketamin og GHB) blant unge voksne (i aldersgruppen 15–34 år) varierer fra 0,1 % i Latvia og Norge til 5,1 % i Romania.
• ESPAD-skoleundersøkelsen fra 2024 estimerte at blant 15 til 16 år gamle studenter i EU var gjennomsnittlig livstidsbruk for nye psykoaktive stoffer 2,6 %, i et intervall fra 0,6 % til 6,4 %, og at livstidsbruken varierer fra 1,0 % til 16 % for syntetiske cannabinoider, 0,4 % til 3,7 % for syntetiske katinoner og 0,6 % til 2,2 % for syntetiske opioider. Den gjennomsnittlige prevalensen av livstidsbruk av nye psykoaktive stoffer var den samme for gutter og jenter.
• I den europeiske nettundersøkelsen om illegale rusmidler fra 2024, en ikke-representativ undersøkelse blant brukere av illegale rusmidler, meldte 16 % av respondentene at de hadde brukt psykoaktive stoffer i løpet av de siste 12 månedene. Av dem rapporterte 21 % at de brukte stoffene sammen med marihuana og 15 % sammen med MDMA/ecstasy siste gangen de brukte dem. I forbindelse med bruk av individuelle stoffer de siste 12 månedene rapporterte 14 % av respondentene at de hadde brukt halvsyntetiske cannabinoider, 3 % syntetiske cannabinoider og 9 % syntetiske katinoner. Rundt 70 % av deltakerne som brukte nye psykoaktive stoffer, opplyste at de brukte stoffet «for å bli ruset eller for moro skyld».

Forkortelser

Kildedata

Det komplette settet med kildedata til den europeiske narkotikarapporten 2025, herunder metadata og metodenotater, finnes i vår datakatalog.

Nedenfor finnes et delsett av disse dataene, som brukes til å generere infografikk, diagrammer og lignende elementer på denne siden.