Opioidagonistbehandling – den nåværende situasjonen i Europa (europeisk narkotikarapport 2025)
Opioidbrukere utgjør den største gruppen som gjennomgår spesialisert rusbehandling, hovedsakelig i form av opioidagonistbehandling. På denne siden finner du den nyeste analysen av tilbud om opioidagonistbehandling i Europa, herunder nøkkeldata om dekning, antall personer i behandling, behandlingsmuligheter m.m.
Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2025, EUDAs årlige oversikt over situasjonen relatert til illegale rusmidler i Europa.
Sist oppdatert: 5. juni 2025
Tilgangen til opioidbehandling er fortsatt lav i noen EU-land, samtidig som det dukker opp nye utfordringer
Et større mangfold av personer søker nå hjelp for problemer med illegale rusmidler, men opioidagonistbehandlingens langsiktige art betyr at de som får den, fortsatt legger beslag på en betydelig andel av de ressursene som er investert i rusbehandlingstjenester i mange land. Likevel varierer tilgangen til opioidagonistbehandling i EU, og i noen land er den utilstrekkelig. Våre tiltak mot opioidavhengighet blir dessuten ytterligere utfordret av nye forandringer på markedet for opioide stoffer, potensielle virkninger på optimaliseringen av behandling og utfordringer knyttet til arbeidsstyrken i behandlingssystemene.
Anslagsvis 1,7 millioner mennesker fikk behandling for problemer knyttet til bruk av illegale stoffer i EU i 2023 (2,1 millioner, medregnet Norge og Tyrkia). Spesialisert rusbehandling omfatter en rekke medisinske (deriblant farmakologiske), psykologiske, sosiale og atferdsmessige strategier for å stoppe eller redusere bruk og injisering av illegale rusmidler. Samlet sett mottok anslagsvis en halv million høyrisikobrukere av opioider i EU en eller annen form for opioidagonistbehandling, som fortsatt er den viktigste farmakologiske behandlingsmetoden for personer med opioidavhengighet, og som kan kombineres med psykososiale tiltak.
Behandlingsmål og -resultater kan variere betydelig, avhengig av typen tiltak og personenes behov. Behandlingsmålene kan variere fra avhold eller reduksjon av bruk av illegale rusmidler til forebygging av skadevirkninger, sosial reintegrering og rehabilitering.
I en nylig utgitt veiledning fra EUDA og ECDC om forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer blant sprøytebrukere anbefales det å tilby opioidagonistbehandling både i samfunnet og i fengsler for å forebygge overføring av HCV og hiv og for å bidra til å redusere risikoatferd og injeksjonsfrekvens. Veiledningen anbefaler også at det deles ut sterilt injeksjonsutstyr sammen med opioidagonistbehandling for å maksimere dekningen og effekten av tiltakene blant personer som injiserer opioider (se også Sprøytebruk – den nåværende situasjonen i Europa og Narkotikarelaterte infeksjonssykdommer – den nåværende situasjonen i Europa).
Det er imidlertid fortsatt forskjeller mellom landene når det gjelder i hvilke omgivelser og i hvilken form behandlingen gis, og i hvilken grad tilgjengeligheten av opioidagonistbehandling er tilstrekkelig til å dekke behovene til dem som trenger denne formen for behandling. Tilbudet av opioidagonistbehandling er fortsatt utilstrekkelig og under WHOs anbefalte nivåer i noen EU-medlemsland som rapporterer en høy prevalens av høyrisikobruk av opioider (se Nøkkeldata og -trender nedenfor).
Det er også store variasjoner mellom landene i vektleggingen av poliklinisk og døgnbasert behandling i de nasjonale behandlingssystemene. Nesten 13 % av rusbehandlingen i Europa foregår ved døgninstitusjoner, hovedsakelig sykehusbaserte døgnbehandlingssentre, f.eks. psykiatriske sykehus, men også i terapeutiske samfunn og i noen land spesialiserte behandlingssentre med døgnopphold i fengsler. Generelt sett er det imidlertid vanligere at opioidagonistbehandling gis poliklinisk. Dette kan være spesialiserte behandlingsinstitusjoner, lavterskeltilbud og primærhelsetjenester, som kan omfatte allmennlegekontorer. Noen land innførte også mer fleksible polikliniske behandlingstilbud under covid-19-pandemien, og mange av disse er fortsatt på plass. Et lite antall land begynte dessuten også å levere nye måter å administrere behandling på, for eksempel depotpreparater av buprenorfin, slik at personer kunne få vedvarende opioidagonistbehandling med en enkelt månedlig injeksjon. Selv om det kreves mer forskning, tyder ny dokumentasjon på at denne modaliteten kan bidra til å dempe presset på forskrivere ved å redusere hvor mange besøk hver person krever. Det kan dessuten bidra til at dekningen når ut til landsbygda eller avsidesliggende områder. Mangfoldet av leverandører, uavhengig av rusmiddel, utgjør en utfordring for overvåkingen av tilgang til opioidagonistbehandling og klientkarakteristika. I noen land er det tegn på en nedgang i arbeidsstyrken innen avhengighetsbehandling, og en del behandlingspersonell, for eksempel allmennpraktiserende leger, blir ikke erstattet når de pensjonerer seg eller går ut av tjenesten. Dette kan potensielt utfordre behandlingssystemenes mulighet til å tilby helse- og omsorgstjenester.
Personer som tas inn til opioidbehandling, har nå mer komplekse behov
Opioidproblemenes langsiktige karakter understrekes av tilgjengelige data om hva som kjennetegner dem som får opioidagonistbehandling. Tallene tyder også på at den europeiske gruppen av personer som har hatt problemer med heroin, blir eldre. Dette illustreres av det forhold at nesten 70 % av pasientene i opioidagonistbehandling nå er 40 år eller eldre, mens mindre enn 10 % er under 30 år. Dette har store konsekvenser for tjenesteytingen og kostnadene, og leverandørene må nå håndtere et mer komplekst sett av helsebehov i en befolkning som blir stadig mer sårbar. Et viktig hensyn her er behovet for å sikre at det finnes effektive henvisningsveier til mer generiske tjenester som tilbyr behandling for andre tilstander som er forbundet med aldringsprosessen. Dette blir stadig mer nødvendig for å støtte eldre personer som tas inn til opioidbehandling, og som trenger eldreomsorg på grunn av langtidsvirkningene av bruk av illegale rusmidler, men også tobakk og alkoholbruk, på den fysiske helsen deres. Behandlingen av denne marginaliserte gruppen må også ta hensyn til et komplekst og ofte langvarig problemkompleks knyttet til psykisk helse, sosial isolasjon, arbeid og bolig. Utviklingen av integrerte, tverrfaglige og aldersspesialiserte helsetjenester for denne gruppen vil fortsatt være et viktig hensyn i politikk og tilbud, ettersom demografien for opioidbruk i Europa fortsetter å endre seg.
Bruk av ulike rusmidler i kombinasjon og framveksten av nye, høypotente syntetiske opioider på de lokale markedene for illegale rusmidler kan øke risikoen ved opioidbruk, særlig for eldre og personer med sammensatte helsebehov. På steder der høypotente syntetiske opioider er blitt mer etablert på noen markeder for illegale rusmidler, er det behov for mer forskning for å finne ut om det er behov for tilpasninger for å sikre at dagens metoder med opioidagonistbehandling fortsatt er optimale. Det er meldt om bekymring over at fentanyl, karfentanil og nitazener fortsatt forekommer i en del land i Europa. Den skiftende situasjonen når det gjelder heroinsmugling til Europa fra Afghanistan har dessuten gjort vurderingen av markedene for illegale rusmidler i Europa enda mer usikker. Hvis herointilgjengeligheten i Europa reduseres, kan én konsekvens være en økning i behovet for helse- og omsorgstjenester blant personer som bruker høypotente opioider. Dette reiser et spørsmål om hvilke alternativer til systemer for rusbehandling som finnes for å hjelpe dem som er avhengige av slike rusmidler. Selv om klinisk praksis i Amerika begynner å gi innsikt i den rollen metadon og buprenorfin kan spille i behandlingen av en gruppe som har gått fra heroin til fentanyl, finnes det foreløpig ingen kunnskapsbaserte protokoller. Det kreves politiske tiltak og økonomisk støtte for videre forskning, særlig randomiserte kontrollerte studier, for å fastslå den potensielle nytten av nye metoder med eksisterende legemidler i rusbehandlingssystemer.
Antall yngre som mottok opioidagonistbehandling, er fortsatt forholdsvis lav og stabil. Dette kan forklares med en lavere initiering av opioidbruk blant unge og aldrende kohorter av personer som tas inn til opioidagonistbehandling. Det rapporteres imidlertid en forholdsvis høy andel av opioidrelaterte overdosedødsfall blant personer under 30 år i noen land, herunder Tyskland, Østerrike og Finland, og det kan tyde på at det fortsatt finnes hindringer for tilgang til opioidagonistbehandling for denne aldersgruppen (se Narkotikarelaterte dødsfall – den nåværende situasjonen i Europa). Utfordringene her kan blant annet være lav grad av gjennomføring av behandling blant unge, negative oppfatninger av opioidagonistbehandling, en skepsis mot å forskrive behandlingen blant noen tjenesteleverandører og en mangel på alderstilpassede behandlingsmiljøer.
Mer informasjon om helse- og sosialpolitiske tiltak mot opioidbruk, også blant eldre, finnes i EUDAs Health and social responses to drug problems: A European guide.
Nøkkeldata og -trender
Antall personer i behandling
- Samlet sett ble opioidagonistbehandling mottatt av over halvparten av de anslagsvis 860 000 høyrisikobrukerne av opioider i EU i 2023, dvs. omtrent 511 000 (523 000 medregnet Norge og Tyrkia) (figur 12.1). Det er imidlertid forskjeller mellom landene. I de landene som har data fra 2012 eller 2013 tilgjengelige for sammenligning, var det en generell økning i behandlingstilbud. Tilbudet er imidlertid fortsatt lavt og utilstrekkelig i enkelte land som anslås å ha et betydelig antall høyrisikobrukere av opioider, blant annet Latvia, Litauen, Polen, Romania og Slovakia (figur 12.2).
- Data fra land som konsekvent rapporterte om personer som fikk opioidagonistbehandling mellom 2013 og 2023, viser en generelt stabil trend i behandlingsnivåene i denne perioden, og det var små svingninger i antall personer som fikk denne behandlingen. Årsakene til denne stabiliteten varierer. I land med høyt behandlingstilbud kan det gjenspeile den ofte kroniske, tilbakevendende karakteren av opioidavhengighet og behovet for behandling over en lengre periode; i andre (f.eks. Latvia) kan det gjenspeile den lave kapasiteten til behandlingssystemene.
- I noen land er det blitt flere personer som får opioidagonistbehandling, noe som gjenspeiler økt behandlingstilbud. Ti land rapporterer om en økning mellom 2018 og 2023, deriblant Finland (75 %), Polen (50 %), Kypros (20 %), Sverige (16 %) og Malta (15 %).
#EMBED-edr25-oat-figure-12.1#
#EMBED-edr25-oat-figure-12.2#
Veier til behandling
- Egenhenvisning er fortsatt den vanligste veien inn i spesialisert rusbehandling for personer som får behandling for opioider. Den formen for henvisning, som også omfatter henvisning av familie eller venner, sto for nesten to tredjedeler (64 %) av personene med opioid som primærrusmiddel som tas inn i spesialisert rusbehandling i Europa i 2023. Mer enn en femtedel (23 %) av personene ble henvist av helse-, utdannings- eller sosialetaten, herunder andre behandlingsinstitusjoner, mens 7 % ble henvist av strafferettssystemet.
Opioidagonister
- Tilførsel av mer enn ett legemiddel for opioidagonistbehandling i 2023 er rapportert av 25 land. Metadon er det mest vanlig foreskrevne legemiddelet, og mer enn halvparten (55 %) av personene i opioidagonistbehandling i Europa får dette. Ytterligere 35 % behandles med legemidler basert på buprenorfin, som er det viktigste legemiddelet som rapporteres å bli brukt i ni land. Andre stoffer, som morfin eller diacetylmorfin (heroin) i depotform, forskrives sjeldnere i Europa, til anslagsvis ca. 10 % av alle personer som får behandling med opioidagonister i Europa. Sju land har rapportert en viss levering av heroinassistert behandling, hvis avviklede forsøksprosjekter tas med.
- Fem land rapporterer bruk av nyere buprenorfinpreparater: en depotinjeksjonsvæske og et subkutant implantat. Disse preparatene fikk gyldig markedsføringstillatelse i hele EU i henholdsvis 2018 og 2019.
Alternative behandlingstilbud
- Opioidbrukere i Europa har også tilgang til alternative behandlingstilbud i alle europeiske land, selv om disse er mindre vanlige enn opioidagonistbehandling. I de elleve landene som det foreligger data for i 2023, mottar mellom 3 % og 47 % av alle opioidbrukere i behandling tiltak som ikke er klassifisert som opioidagonistbehandling, for eksempel medisinsk assistert avrusning og polikliniske eller døgnbaserte avholdsorienterte tiltak.
Kildedata
De dataene som brukes til å generere infografikk og diagrammer på denne siden, finnes nedenfor.
Det komplette settet med kildedata til den europeiske narkotikarapporten 2025, herunder metadata og metodenotater, finnes i vår datakatalog.
Nedenfor finnes et delsett av disse dataene, som brukes til å generere infografikk, diagrammer og lignende elementer på denne siden.
