Narkotikarelaterte dødsfall – den nåværende situasjonen i Europa (europeisk narkotikarapport 2025)

For å forstå hvordan bruk av illegale rusmidler påvirker folkehelsen, og hvordan dette kan endre seg over tid, er det viktig å anslå dødeligheten som kan tilskrives bruk av illegale rusmidler. På denne siden finner du den nyeste analysen av narkotikarelaterte dødsfall i Europa, herunder nøkkeldata om overdosedødsfall, involverte stoffer m.m. 

Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2025, EUDAs årlige oversikt over situasjonen relatert til illegale rusmidler i Europa.

Table of contents/Search

Table of contents/Search

Search within the book

Operator

Any match

Exact term match only

Select any filter and click on Search to see results

Close

Sist oppdatert: 5. juni 2025

Bedre tiltak mot narkotikarelatert dødelighet krever bedre innsikt i faktorer som ligger bak trendene

For å forstå hvordan bruk av illegale rusmidler påvirker folkehelsen, og hvordan dette kan endre seg over tid, er det viktig å anslå dødeligheten som kan tilskrives bruk av illegale rusmidler. En forståelse av hvilke faktorer som ligger bak utviklingen på dette området, vil sannsynligvis også være avgjørende for å kunne iverksette effektive tiltak. Selv om det har skjedd forbedringer de siste ti årene, er det fortsatt viktige begrensninger i den informasjonen som er tilgjengelig for oss, og dette hindrer utviklingen av både politikk og tiltak.

Begrepet narkotikarelaterte dødsfall er brukt for en indikator som er ment å fange de dødsfallene som er direkte knyttet til bruk av illegale rusmidler, noen ganger omtalt som overdosedødsfall. Det skal bemerkes at anslag over narkotikarelaterte dødsfall representerer bare en del av den totale dødeligheten forbundet med bruk av illegale rusmidler, ettersom de ikke omfatter dødelighet som følge av bilulykker og andre ulykker, vold, selvmord på annen måte enn ved forgiftning som følge av illegale rusmidler eller kronisk sykdom, der bruk av illegale rusmidler kan ha spilt en rolle. Det er derfor gjennom kohortstudier og andre metoder behov for å utvide vår forståelse på disse andre viktige områdene av narkotikarelatert dødelighet.

Tross disse begrensningene er en vurdering av narkotikarelaterte dødsfall fortsatt et viktig mål for å forstå de skadene som bruk av illegale stoffer kan forårsake, men det er også utfordrende å tolke på grunn av metodologiske problemer og problemer med datatilgjengelighet og -kvalitet. Dette gjelder særlig ved tolkning av de siste trendene i narkotikarelaterte dødsfall, der data for det siste rapporteringsåret (2023) er tilgjengelige for bare 21 av de 29 landene som omfattes av denne indikatoren, og estimerte verdier må derfor beregnes hvis et samlet EU-estimat skal utledes. Med tanke på hvor raskt nye trusler i forbindelse med illegale rusmidler kan dukke opp, er det en viktig prioritering i framtiden å forbedre dataenes aktualitet og fullstendighet på dette området.

Det bør også bemerkes at antall narkotikarelaterte dødsfall som er identifisert, av metodologiske grunner sannsynligvis representerer minsteestimater, og at rapporteringskapasiteten varierer mellom land, noe som betyr at nasjonale sammenligninger må skje med varsomhet. Mangel på detaljert toksikologisk informasjon i noen land betyr dessuten foreløpig at vi har en begrenset generell forståelse av hvilken rolle forskjellige stoffer spiller ved narkotikarelaterte dødsfall over tid. Mangelen på detaljert toksikologisk informasjon kan også hindre en forståelse av hvilken rolle forskjellige legemidler spiller når de brukes i kombinasjon. Ettersom flertallet av overdosedødsfall involverer bruk av mer enn ett stoff, og etter hvert som forbruksmønstrene for illegale rusmidler blir stadig mer komplekse, er det også et økende behov for å forbedre vår forståelse av hvordan endringer i mønstre av bruk av ulike rusmidler i kombinasjon påvirker dødeligheten. Opprettelsen av EUDA har styrket kapasiteten for rask trusselvurdering, tidlig varsling og utstedelse av varsler og støtter tiltak for å forbedre rutinemessig rapporteringskapasitet på dette området. Viktigst er det at EUDA også skal koordinere et nytt nettverk av rettsmedisinske og toksikologiske laboratorier, noe som vil øke analysekapasiteten som er tilgjengelig for å overvåke hvordan forskjellige legemidler og kombinasjoner av legemidler påvirker dødelighetstrender.

Mønstre for bruk av ulike rusmidler i kombinasjon er knyttet til de fleste former for narkotikarelatert dødelighet

I 2023 økte antall rapporterte narkotikarelaterte dødsfall en anelse i noen EU-medlemsland, mens det falt i andre. Det foreløpige samlede estimatet på om lag 7 500 narkotikarelaterte dødsfall i 2023 representerer en liten økning fra de reviderte 2022-tallene, men dette tallet bør tolkes forsiktig, ettersom en rekke land med stor befolkning ennå ikke har lagt fram data, og estimerte verdier er blitt brukt til å beregne denne foreløpige summen. De største økningene i antall narkotikarelaterte dødsfall i 2023 ble rapportert av Tyskland, Latvia, Finland, Norge og Tyrkia.

Den tilgjengelige informasjonen understreker at opioider, vanligvis i kombinasjon med andre stoffer, forblir den gruppen av stoffer som oftest er involvert i narkotikarelaterte dødsfall. Den generelle trenden for dødsfall der opioider er inne i bildet, virker stabil, men det er stadig flere dødsfall i eldre aldersgrupper. Det anslås at heroin var involvert i litt færre dødsfall i 2023, rundt 1 200 (1 300 i 2022) i EU, et minimumsestimat basert på data fra 18 EU-medlemsland med tilgjengelige data for begge årene. Heroin er fortsatt det stoffet som oftest er identifisert som involvert i opioidrelaterte dødsfall i en del vesteuropeiske land. De tilgjengelige dataene tyder imidlertid på at heroin nå er involvert i de fleste overdosedødsfallene i bare noen få land, og både andre opioider og andre stoffer spiller nå en viktig rolle. Andre opioider enn heroin, deriblant metadon og i mindre grad buprenorfin, smertestillende legemidler som inneholder opioider, og andre syntetiske opioider, er forbundet med en betydelig andel av overdosedødsfallene i enkelte land.

Selv om detaljert toksikologisk informasjon ikke er tilgjengelig for alle tilfeller av dødsfall, antyder den informasjonen som faktisk finnes, at blandingstoksisitet er normen. Hvis detaljert toksikologisk informasjon er tilgjengelig, rapporterer den vanligvis forekomst av flere stoffer. Mens mange land rapporterer individuelle stoffet identifisert i toksikologi post mortem, er det få land som rapporterer hvordan disse stoffene kombineres, og antall dødsfall knyttet til stoffblandinger. En analyse av dødelighetsdata fra Østerrike, Slovenia og Norge i 2023 viser et mer detaljert bilde. Den viser for eksempel at de fleste narkotikarelaterte dødsfall var forbundet med flere stoffer. Opioider var fortsatt den hyppigst nevnte gruppen stoffer som ble påvist samlet sett, og noen dødsfall knyttet til opioider involverte heroin. Heroin ble sjelden identifisert alene eller bare med alkohol, og de fleste heroinrelaterte tilfeller involverte forskjellige kombinasjoner av stoffer (figur 11.1). Alkohol, enten alene sammen med heroin eller i kombinasjon med andre stoffer, ble også ofte identifisert samt benzodiazepiner. I Danmark, Østerrike, Slovenia og Finland var benzodiazepiner forbundet med mer enn halvparten av alle narkotikarelaterte dødsfall i 2023.

Dataene om narkotikarelatert dødelighet tyder dessuten på en aldrende opioidbrukerkohort i Europa, og de fleste tilfellene av dødelighet knyttet til rusmiddelbruk ble vanligvis funnet blant menn i alderen 40 år eller eldre. Dette er også illustrert av den mer enn dobbelte økningen i antall narkotikarelaterte dødsfall blant 50–64-åringer mellom 2013 og 2023.

De tilgjengelige dataene tyder også på at dødsfallene der sentralstimulerende stoffer er involvert, øker i noen land, selv om det her må tas viktige forbehold. Dødsfall knyttet til sentralstimulerende stoffer er sannsynligvis spesielt utsatt for underrapportering, og sentralstimulerende stoffer er ofte involvert i dødsfall der det også er funnet andre stoffer, deriblant opioider. Det finnes også informasjon som tyder på at sentralstimulerende stoffer ser ut til å være hyppigere involvert i dødsfall rapportert blant yngre aldersgrupper.

Overdoser og dødsfall knyttet til syntetiske opioider er fortsatt en bekymring

Potente syntetiske opioider, for eksempel fentanylderivatet karfentanil og nitazenopioider, har vært forbundet med noen utbrudd av dødelige og ikke-dødelige forgiftninger i Europa. Men med unntak av noen baltiske land er disse stoffene foreløpig ikke fremtredende i de rutinemessige dataene som er tilgjengelige på EU-plan. Likevel er utviklingen på dette området bekymringsfull på grunn av det potensialet disse stoffene har til å påvirke folkehelsen negativt i Europa i framtiden.

Nitazenopioider var involvert i lokaliserte forgiftningsutbrudd i Irland i 2023 og 2024 og i Frankrike i 2023. I Irland ble nitazener feilaktig solgt som heroin i 2023 og som benzodiazepiner i 2024, noe som førte til utilsiktet inntak og flere overdoser (se Nye psykoaktive stoffer – den nåværende situasjonen i Europa). Klynger av dødsfall og akutt giftighet knyttet til nitazener ble rapportert i 2023 i Frankrike og i 2024 i Tyskland. I Sverige ble det rapportert over 30 dødsfall forbundet med metonitazen fra januar 2023 til september 2024, mer enn 1 per måned i snitt, før tallet falt høsten 2024. I Norge ble det registrert 34 nitazenrelaterte dødsfall (hovedsakelig metonitazen) mellom juni 2023 og august 2024, mer enn to per måned i snitt, før insidensen falt kraftig fra september 2024. Metonitazen er funnet i falske reseptbelagte tabletter. Tiltak som ble gjennomført i 2024, omfattet advarsler i mediene, nasjonale advarsler, økt tilgang til nalokson, prioritering av nitazener i klassifiseringen av illegale stoffer og økt politiinnsats mot selgere på nett. Fordi de er så potente og nye, er det grunn til bekymring for at nitazenopioider ikke rutinemessig vil bli oppdaget i prosedyrer som vanligvis brukes til post-mortem-toksikologi. Dette øker muligheten for at antall rapporterte dødsfall kan være underestimert. Det finnes tegn på dette fra land i Østersjøområdet, der forbedringer i testmetodene har ført til en økning i påvisningen av disse stoffene. I Estland steg antall narkotikarelaterte dødsfall fra 82 tilfeller i 2022 til 119 i 2023, dvs. en narkotikarelatert dødelighetsrate på 135 per million innbyggere (i aldersgruppen 15–64 år), seks ganger høyere enn gjennomsnittet i EU. Nitazener, hovedsakelig metonitazen og protonitazen, var involvert i over halvparten (52 %) av disse dødsfallene. I Latvia rapporterte både nasjonal statistikk og de kriminaltekniske registrene midlertidig en økning i samlet antall narkotikarelaterte dødsfall, fra 63 i 2022 til 154 i 2023, dvs. en narkotikarelatert dødelighetsrate på 130 per million innbyggere (i aldersgruppen 15–64 år), mer enn fem ganger (5,3) høyere enn gjennomsnittet i EU. Nitazener ble identifisert i 101 (66 %) av disse tilfellene og sto i spissen for økningen. Selv om systematisk testing for nitazener ikke var mulig i 2022, var det en dramatisk økning i antall akutte innleggelser med rusmiddelforgiftning som involverte opioider (fra 2 400 i 2022 til over 4 000 i 2023). Anekdotiske rapporter fra klinisk personale som tyder på at det var behov for større doser av nalokson, gir grunn til bekymring for at syntetiske opioider kan ha vært involvert. Siden 2019 har minst 21 land rapportert forekomst av nitazener til systemet for tidlig varsling av nye psykoaktive stoffer, som nå overvåker 22 forskjellige nitazener.

Tiltak som kreves mot bevisst selvskading som følge av forgiftning

Det kan være vanskelig å bestemme intensjonen til en person som har dødd av en overdose. Mange overdosedødsfall er rapportert som tilfeldige, og andre har en ubestemt intensjon. I noen land finnes det imidlertid mer informasjon om intensjon, og en relativt høy andel av de rapporterte overdosedødsfallene (ett av åtte totalt) ble klassifisert som forsettlige i 2022 og 2023 (det vil si med selvmordsintensjon). I alle EU-medlemsland, unntatt Malta, og i Norge viser de nyeste tilgjengelige dataene at andelen overdosedødsfall med selvmordsintensjon var høyere blant kvinner. I Nederland og Sverige ble mer enn en tredjedel av de rapporterte overdosedødsfallene blant kvinner klassifisert som selvmordsforsøk i 2022–2023. I samme periode ble det i Danmark, Ungarn, Polen, Slovenia og Finland registrert en selvmordsintensjon for en femtedel eller mer av overdosedødsfallene blant kvinner. Disse funnene indikerer behovet for tiltak som retter seg mot bevisst selvskading og selvmordstanker blant brukere av illegale rusmidler, spesielt for å gjenkjenne den risikoen som kvinner kan oppleve i denne sammenheng.

Tjenester må skaleres opp for å hindre opioidoverdoser og -dødsfall

Tiltakene for å redusere opioidrelaterte dødsfall omfatter både tiltak som er rettet mot å hindre at overdoser i det hele tatt oppstår, og tiltak som fokuserer på å forhindre dødsfall når overdoser først har inntruffet (figur 11.2). Endringer både i populasjonen av personer som injiserer opioider, og i hvilke typer stoffer de bruker, skaper nye og større utfordringer for tiltak som skal redusere overdosedødsfall. Dette omfatter utfordringen med å utvikle differensierte programmer for å dekke behovene til forskjellige grupper og for å utforme egnede tjenester for forskjellige aldersgrupper. Deltakelse i opioidagonistbehandling framstår tydelig som en beskyttende faktor mot opioidoverdose og noen andre dødsårsaker, men fortsatt er det problemer med dekning og tilgang i mange EU-medlemsland, der tilbudet er under de nivåene Verdens helseorganisasjon anbefaler med hensyn til estimerte behov.

Det er dessuten stadig mer som tyder på at den økende tilgjengeligheten av opioidantagonister kan spille en viktig rolle i forebyggingen av opioidrelaterte overdosedødsfall. I hvilken grad denne metoden er tilgjengelig, varierer imidlertid også her mellom og innad i landene. Gjennomføringen av naloksonprogrammer, deriblant forsøksprosjekter, for å hindre overdosedødsfall ble rapportert av 15 europeiske land fram til 2023. Endrede forbruksmønstre og tilgjengeligheten av forskjellige formuleringer av nalokson, både som injeksjon og nesespray, kan kreve at tjenestene gjennomgår utleveringsprotokoller for å sikre egnet tilgang og bruk av tilgjengelige produkter. Overdoser som involverer potente syntetiske opioider, for eksempel nitazener eller fentanylderivater, kan utgjøre utfordringer for reversering av overdoser. I kliniske miljøer bekrefter retningslinjer fra 2024 at den innledende håndteringen av akutt opioidtoksisitet fortsatt er uendret, og titrert administrering av nalokson er fortsatt den anbefalte metoden. I andre miljøer, herunder programmer for utdeling av nalokson, kan det være nødvendig med mer enn én dose. I slike tilfeller er anbefalingen å administrere doser trinnvis, vurdere personens respons mellom hver administrering og gi munn-til-munn eller hjerte-lunge-redning om nødvendig. Dette framhever hvor viktig det er å lære opp folk som kan være vitne eller rykke ut til en overdose, i førstehjelp, deriblant riktig bruk av nalokson. Tilgjengelige 2023-data fra seks EU-medlemsland og Norge viser at flere tusen personer er blitt lært opp i korrekt administrering av stoffet. Det er imidlertid problemer med dekning og tilgang i noen land der dette tiltaket er iverksatt, og det trengs mer informasjon om opplæring, utdeling og bruk av nalokson nasjonalt og lokalt for å støtte utdeling av dette livreddende legemiddelet. Implementeringen i flere europeiske land gikk sin gang i 2024: Kroatia, Luxembourg og Finland startet utprøvingen av programmer for utdeling av nalokson.

I noen land er sprøyterom også gitt delvis som et tiltak for å redusere overdosedødelighet. Disse anleggene er nå i drift i 13 EU-medlemsland og Norge (se Begrensning av skadevirkninger – den nåværende situasjonen i Europa). I flerkulturelle miljøer og blant nyankomne innvandrere er det ønskelig med flere budskap for begrensning av skadevirkninger på eget språk til høyrisikobrukere av illegale rusmidler. Mer informasjon om helse- og sosialpolitiske tiltak for å forebygge opioidrelaterte dødsfall finnes i EUDAs miniveileder.

Nøkkeldata og -trender

Dødelighet på grunn av overdose

• Dødelighet som følge av overdose i EU i 2023 er anslått til 24,7 dødsfall per million innbyggere i aldersgruppen 15–64 år.
• Dødeligheten som følge av overdoser er vanligvis tre–fire ganger høyere blant menn enn blant kvinner (figur 11.3), og menn i alderen 25–39 år er de som rammes hardest. Overdosedødeligheten i denne aldersgruppen kan være betydelig høyere enn for den mannlige befolkningen i alderen 15 til 64 år (voksne). I Sverige var for eksempel overdosedødeligheten for menn i alderen 25–39 år 117 dødsfall pr. million i 2023, sammenlignet med 89 dødsfall pr. million voksne menn i landet. I Estland var de sammenlignbare tallene 264 dødsfall per million menn i alderen 25–39 og 209 dødsfall per million voksne menn.

Overdosedødsfall

Det anslås at det var minst 7 459 overdosedødsfall som involverer stoffer, i EU i 2023 (7 145 i 2022). Dette er et minste anslag, ettersom noen land rapporterer at overvåkingssystemet deres går glipp av noen tilfeller. En kryssvalidering av dataene fra 2022 fra de forskjellige registrene (generelle og spesielle registre) i Spania tydet for eksempel på at det kanskje bare er 4 av 5 tilfeller som blir rapportert når man baserer seg utelukkende på det generelle registeret. I Tyskland og Italia inneholder dødelighetsregisteret bare saker som er blitt meldt til politiet. Dermed kan saker utenfor politiets fokus være underrapportert. Omfanget av underestimeringen er imidlertid ukjent.

Forskjellige grupper er berørt i Europa.

• I Finland har antall narkotikarelaterte dødsfall blant personer under 25 år holdt seg høyt, og de sto for 29 % (91 av 310 dødsfall) av alle narkotikarelaterte forgiftningsdødsfall i 2023. Denne aldersgruppen sto for 25 % (63 av 256 dødsfall) av de narkotikarelaterte dødsfallene som ble rapportert i 2023 i Østerrike, 22 % (2 av 9 dødsfall) i Luxembourg og 20 % (6 av 30 dødsfall) i Ungarn.
• Antall overdosedødsfall som ble rapportert i EU blant personer i alderen 50 til 64, anslås å ha mer enn doblet seg mellom 2013 og 2023 samlet sett, en økning på 76 % blant kvinner (fra 184 til 323 dødsfall) og 159 % blant menn (fra 422 til 1 094 dødsfall) (figur 11.4).

Etablerte og nye stoffer forbundet med narkotikarelaterte dødsfall

• Opioider, herunder heroin eller metabolitter av heroin, ofte i kombinasjon med andre stoffer, ble anslått i sju av ti av overdosedødsfallene som fant sted i EU i 2023 (figur 11.5 og figur 11.6). En rekke stoffer blir ofte funnet i toksikologirapportene fra narkotikarelaterte dødsfall.

• Heroin ble påvist i de fleste overdosedødsfall i et forholdsvis lite antall EU-medlemsland, nemlig Østerrike (heroin eller morfin) (66 %), Luxembourg (heroin eller morfin) (56 %), Slovenia (51 %) og Bulgaria (50 %). Heroin er blitt rapportert i omtrent to femtedeler til én femtedel av overdosedødsfallene i Italia (45 %), Tyskland (37 %), Frankrike (34 % i 2022), Portugal (34 %), Kroatia (29 %), Romania (28 %), Tyrkia (20 %), Spania (20 % i 2022) og Norge (21 %). I 2023 ble heroin rapportert i færre enn 1 av 5 overdosedødsfall i Tsjekkia, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Slovakia, Finland og Sverige.
• Blant de 20 EU-medlemslandene som la fram data for 2022 og 2023, var kokain, hovedsakelig i kombinasjon med opioider, involvert i 1051 (26 %) overdosedødsfall i 2023 (956 eller 27 % i 2022).
• Dødsfall som involverer kokain, er nå også rapportert i land der de tidligere var mindre vanlige, for eksempel Danmark, Kypros, Nederland, Slovenia og Finland.
• Kokain var involvert i 30 % av overdosedødsfallene i Tyskland og 65 % av overdosedødsfallene i Portugal i 2023.
• Andre sentralstimulerende stoffer enn kokain, herunder amfetamin og metamfetamin, er involvert i mange dødsfall, ofte sammen med opioider. Av 19 land med tilgjengelige obduksjonsdata for 2023 rapporterte 17 dødsfall der andre sentralstimulerende stoffer enn kokain var involvert. Det høyeste antallet dødsfall med andre sentralstimulerende stoffer enn kokain ble rapportert av Tyskland (490 tilfeller), Tyrkia (228), Sverige (75), Norge (64), Danmark (61), Finland (49), Latvia (41), Estland (32) og Østerrike (30). I tillegg til disse narkotikarelaterte dødsfallene kan andre dødsfall som skyldes sentralstimulerende stoffer, for eksempel i forbindelse med hjerte- og karsykdommer, forbli uoppdaget.
• I 2023 ble katinoner rapportert i narkotikarelaterte dødsfall i sju land. I Ungarn var katinoner involvert i 12 av de 30 dødsfallene som ble rapportert i 2023. I Finland var katinoner involvert i 12 av 253 dødsfall, mens mindre antall katinonrelaterte dødsfall ble rapportert i Litauen, Østerrike, Romania, Slovenia og Slovakia.
• I 7 av de 18 landene med tilgjengelige toksikologiske obduksjonsdata for 2023 involverte rundt ett av fire narkotikarelaterte dødsfall metadon. Opioidagonistmedisinen ble nevnt i 30 % eller mer av alle tilfeller med kjent toksikologi som ble rapportert i Luxembourg (56 %), Romania (40 %), Kroatia (38 %), Estland (37 %), Portugal (36 %), Bulgaria (35 %) og Tyskland (31 %). Det er lite tilgjengelig informasjon om hvorvidt legemidlene ble foreskrevet, misbrukt eller ervervet på det svarte markedet. Imidlertid betyr ikke omtalen av stoffet at det var årsaken til forgiftningen, ettersom overdoser ofte involverer bruk av ulike rusmidler i kombinasjon med andre opioider, alkohol og andre legemidler som benzodiazepiner.
• I 2023 ble buprenorfin identifisert i 58 % (147) av de narkotikarelaterte dødsfallene som ble rapportert i Finland og i 16 % (73) av tilfellene i Sverige. I alle andre land med tilgjengelige data ble buprenorfin rapportert i mindre enn 5 % av overdosedødsfallene eller ikke rapportert i det hele tatt.
• Tramadol, et opioid legemiddel som brukes til å behandle moderat til alvorlig smerte, var involvert i mindre enn 5 % (173) av rapporterte overdosedødsfall i 13 europeiske land i 2023. Det var imidlertid involvert i 35 % av de 136 dødsfallene som ble rapportert i det franske registeret over dødsfall knyttet til feil bruk av legemidler i 2022, noe som tyder på at bedre overvåking og toksikologiske undersøkelser kan føre til at flere dødsfall knyttet til opioidholdige legemidler blir påvist. Morfin, oksykodon og fentanyl var involvert i henholdsvis 25 %, 20 % og 4 % av alle dødsfall som ble rapportert i 2022 i registeret over dødsfall knyttet til feil bruk av legemidler.
• Tilgjengelige data fra 16 EU-medlemsland viser at antall dødsfall knyttet til fentanyl og fentanylderivater har holdt seg forholdsvis stabile, og stoffene var knyttet til 153 overdosedødsfall i 2023 (159 i 2022). Tyskland rapporterte det største antallet fentanylrelaterte dødsfall (70). Noen av disse dødsfallene kan være forbundet med avledede fentanylmidler i stedet for ulovlig fentanyl. De andre tilfellene som ble rapportert i 2023, var i Sverige (15), Danmark (10), Østerrike (7), Estland (7) og Finland (6).
• 2023-data fra Estland og Latvia indikerer at antallet narkotikarelaterte dødsfall som involverer nye syntetiske opioider, økte ytterligere. De mest fremtredende nitazenene som ble påvist i Estland i 2023, var protonitazen (40 av 119 tilfeller) og metonitazen (32 av 119, 27 %).
• I land med tilgjengelige data for 2023 ble det rapportert at oksykodon var involvert i 151 narkotikarelaterte dødsfall i åtte land: Sverige (88), Finland (26), Danmark (24), Estland (7), Østerrike (3), Litauen (1), Luxembourg (1), Portugal (1).
• Inntak av opioider i kombinasjon med benzodiazepiner øker risikoen for overdose. I 2023 ble det påvist benzodiazepiner, sammen med andre stoffer, primært opioider, i de fleste overdosedødsfall i Danmark, Østerrike, Slovenia og Finland.
• Få land rapporterer informasjon om hvorvidt pregabalin eller gabapentin er involvert i narkotikarelaterte dødsfall. Blant dem som gjør det, rapporterte Finland 87 dødsfall i 2023 (87 i 2022). To land rapporterte en økning i antall dødsfall der pregabalin og gabapentin var nevnt: Danmark (fra 58 dødsfall i 2022 til 60 i 2023), Østerrike (fra 54 i 2022 til 71 i 2023).
• Dødsfall knyttet til syntetiske cannabinoider økte til 61 i Tyrkia i 2023 (8 i 2022).
• Sju land med tilgjengelige data rapporterte 39 dødsfall der syntetiske katinoner var involvert i 2023: Finland (12), Ungarn (12), Litauen (6), Slovenia (4), Østerrike (2), Romania (2), Slovakia (1).

Narkotikarelatert dødelighet av alle årsaker

• En norsk kohortstudie fra 2024 analyserte dødelighet etter løslatelse blant 92 000 personer som var løslatt fra fengsler mellom 2010 og 2022. Lidelser relatert til psykisk helse og opioidbrukslidelser var sterkt forbundet med økt risiko for dødelighet etter løslatelse. Studien viste en reduksjon i både dødelighet av alle årsaker og overdosedødelighet de seks første månedene etter løslatelse blant personer som ble registrert i opioidagonistbehandling.
• I 2023 kunne opioidagonistbehandling fortsettes fra utenfor institusjoner til fengsel i 28 av de 29 landene som rapporterer til EUDA, kunne initieres i 24 land og fortsettes etter fengsel i 23 land (se Begrensning av skadevirkninger – den nåværende situasjonen i Europa).

Ytterligere detaljert informasjon finnes i EUDAs Opioid-related deaths: health and social responses og EUDA answers key questions on overdose deaths.

Kildedata

Det komplette settet med kildedata til den europeiske narkotikarapporten 2025, herunder metadata og metodenotater, finnes i vår datakatalog.

Nedenfor finnes et delsett av disse dataene, som brukes til å generere infografikk, diagrammer og lignende elementer på denne siden.