Forstå situasjonen knyttet til illegale rusmidler i Europa i 2025 - viktige utviklingstrekk (europeisk narkotikarapport 2025)
EUDAs nyeste analyse av situasjonen knyttet til illegale rusmidler i Europa avslører et marked for illegale rusmidler som både er robust og gjenspeiler utviklingen på globalt plan. De vedvarende helse- og sikkerhetsproblemene som forårsakes av både etablerte og nye illegale rusmidler, og i stadig høyere grad samspillet mellom dem, skaper en utfordrende politisk kontekst for utforming og gjennomføring av effektive tiltak. Den europeiske narkotikarapporten 2025 gir et øyeblikksbilde av situasjonen knyttet til illegale rusmidler i Europa med utgangspunkt i de nyeste dataene som er tilgjengelige. Denne innledningen gir en analytisk kommentar til noen av problemstillingene som for tiden står sentralt i den europeiske politikken knyttet til illegale rusmidler.
Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2025, EUDAs årlige oversikt over narkotikasituasjonen i Europa.
Sist oppdatert: 5. juni 2025
Sikre Europas beredskap for nye problemer knyttet til illegale rusmidler
Det europeiske markedet for illegale rusmidler utvikler seg raskt etter hvert som både leverandører og forbrukere finner måter å tilpasse seg geopolitisk ustabilitet, globalisering og teknologiske framskritt på. Dette vil nok føre til at et mer variert utvalg av stoffer blir tilgjengelig, ofte med høy styrke og renhet, noe som utgjør nye utfordringer for folkehelsen. Samtidig truer globale hendelser med å presse Europas evne til å respondere til det ytterste, ettersom kompleksiteten og omfanget av problemet fortsetter å vokse.
Konsekvensene av den utviklingen vi ser, er at alle på en eller annen måte trolig blir berørt avbruk av illegale rusmidler, markedet for disse og de tilknyttede problemene. Vi ser dette direkte hos dem som får problemer og trenger behandling eller andre tiltak. Indirekte ser vi det i rekrutteringen av sårbare unge mennesker til kriminelle miljøer, belastningen på helsebudsjettene og de sosiale kostnadene for lokalsamfunn som føler seg utrygge, eller der institusjoner eller bedrifter undergraves av korrupsjon eller kriminell praksis. Vi kommer ikke utenom det faktum at problematikken knyttet til illegale rusmidler har en innvirkning nesten overalt. De kommer til uttrykk i og forverrer andre komplekse politiske problemer som hjemløshet, håndtering av psykiske lidelser og ungdomskriminalitet. Vi ser også mer vold og korrupsjon knyttet til markedet for illegale rusmidler i enkelte land. I økende grad ser vi at nesten alt med psykoaktive egenskaper kan dukke opp på markedet for illegale rusmidler, ofte feilmerket eller utblandet, slik at forbrukerne ikke nødvendigvis er klar over hva de bruker. Dette skaper økt helserisiko og nye utfordringer for rettshåndhevelse og regulering.
EUDA har forpliktet seg til å øke Europas beredskap når det gjelder illegale stoffer og nye psykoaktive stoffer, og støtter EU og medlemsstatene gjennom en ny, sammenkoblet tjenestemodell. Den europeiske narkotikarapporten støtter dette arbeidet ved å framheve de nyeste trendene og framvoksende truslene for beslutningstakere og aktører på narkotikafeltet med informasjon som støtter opp om deres arbeid og bidrar til utviklingen av evidensbaserte og raske tiltak mot nye og skiftende problemer knyttet til illegale rusmidler.
EUs narkotikabyrå – en støtte i møte med et utfordringsbilde knyttet til illegale rusmidler som er i stadig endring
I Europa i dag er det mer sannsynlig enn tidligere at det skjer plutselige endringer i hvilke stoffer som er tilgjengelige på de lokale markedene for illegale rusmidler, noe som fører til større usikkerhet om hvilke skader brukere av disse rusmidlene kan bli utsatt for. Nye stoffer er blitt stadig mer integrert i Europas marked for illegale rusmidler og retter seg mot et bredt spekter av forbrukere, fra folk som bare bruker stoffene sporadisk og er sosialt integrert, til folk som har et problematisk bruksmønster og opplever sosial marginalisering.
Etter at EMCDDA ble til EUDA i juli 2024, er byrået blitt bedre rustet til å møte disse utfordringene, og det har fått en mer proaktiv rolle. Det styrker oppgaven med å støtte opp om beredskapen i EU og medlemslandene med et utvalg av tjenester til brukere av høy kvalitet. I henhold til det nye mandatet vil EUDA bruke ekspertanalyser til å gjennomføre vurderinger og tiltak i nær sanntid for å håndtere nye problemer knyttet til illegale rusmidler, enten det dreier seg om trusler fra nye stoffer, stoffer som inngår i produksjonen av illegale stoffer eller utfordringer knyttet til et globalisert marked for illegale stoffer og teknologisk utvikling.
Når nye, sterke syntetiske opioider som nitazener er tilgjengelige i EU og skaper en alvorlig helserisiko, er det viktig å styrke Europas evne til å identifisere nye stoffer, fastslå stoffenes renhet og gjennomføre farmakologisk profilering for å avklare hvilke stoffer som er i omløp. For å gjøre dette utvikler EUDA et nettverk av nasjonale rettsmedisinske og toksikologiske laboratorier, og støtter utviklingen av kvalitetsstandarder på dette viktige området.
Forgiftningsutbrudd kan utarte raskt, slik man har sett med syntetiske cannabinoider og nitazenopioider. EUs system for tidlig varsling om nye psykoaktive stoffer (EWS) er fortsatt en viktig støtte for bevissthet om og tiltak mot nye og kontrollerte stoffer nasjonalt og i EU. Det sørger for informasjonsutveksling, rådgivning, tidlig varsling og risikovurderinger. I tillegg vil det europeiske varslingssystemet for illegale rusmidler (European Drug Alert System) støtte opp om EUs og medlemslandenes beredskap og tiltak mot alvorlige risikoer relatert til illegale rusmidler gjennom rask utveksling av informasjon, målrettede varsler og annen risikokommunikasjon.
EUDAs system for vurdering av helse- og sikkerhetstrusler er under utvikling som en ny funksjon for å støtte beredskap og strategiske tiltak som svar på nye trusler relatert til illegale rusmidler i EU. I slutten av 2024 fullførte byrået en utprøvende trusselvurdering, som fokuserte på svært sterke syntetiske opioider i Baltikum. Trusselvurderingene utarbeides i nært samarbeid med nasjonale eksperter og bygger på flere datakilder og tverrfaglige innspill. De gir en strukturert analyse av situasjonen og foreslår forskjellige tiltak som kan bidra til å redusere trusselen både nasjonalt og i EU.
Narkotikasituasjonen i Europa i 2025 – en oversikt
Vedvarende strømmer av illegale stoffer gir en fortsatt høy tilgjengelighet i Europa
Analyse av tilbudsrelaterte indikatorer for illegale stoffer i EU tyder på at strømmene av disse rusmidlene ser ut til å ikke la seg påvirke av mange markedsendringer, og at tilgjengeligheten fortsatt er høy for alle typer stoffer. Det er en utbredt tilgjengelighet av et bredere spekter av legemidler, ofte med høy styrke eller renhet, der vår kunnskap om helserisiko er begrenset. For noen stoffer, for eksempel cannabis, finnes det et økende mangfold av produkter på markedet (for eksempel oljer, ekstrakter, spiselige produkter og dampeprodukter). Når det gjelder kokain, har antallet rapporterte beslag i Europa fortsatt å øke fra år til år. Når det gjelder syntetiske stoffer som amfetamin, MDMA og katinoner, er det tegn på økt produksjon i Europa, og det er grunn til bekymring for at denne lokale produksjonen, som ligger nærmere forbrukermarkedene, kan føre til raskere endringer i forbrukstrendene. Den økte integrasjonen av nye sentralstimulerende stoffer i Europas marked for illegale rusmidler, sammen med mer vanlige illegale stoffer, skaper nye utfordringer når det gjelder de eksisterende overvåkingssystemenes følsomhet for nye skadevirkninger og hensiktsmessigheten av eksisterende tiltak.
Kommersiell grensehandel utnyttet av nettverk for narkotikasmugling av illegale rusmidler
Globaliseringen har hatt en betydelig innvirkning på tilgjengeligheten av illegale rusmidler i Europa, ettersom kriminelle utnytter de økte mulighetene for smugling av disse stoffene som følger av mer sammenkoblede kommunikasjons-, handels- og transportnettverk. Infiltrasjon av sjøfartsruter og smugling av store mengder illegale rusmidler i intermodale kommersielle containere som inngår i transportkjeder med ulike transportformer fortsetter å fremme markedet for illegale rusmidler i Europa. Den globaliserte handelen utnyttes for å gjøre det lettere å kjøpe kjemikalier og utstyr som brukes til produksjon av illegale rusmidler, og europeiske produsenter av illegale rusmidler og smuglere er tettere knyttet til internasjonale kriminelle nettverk.
At smuglingen av illegale rusmidler via kommersielle forsyningskjeder er robust, gjenspeiles i de store narkotikabeslagene i Europas havner. I 2024 rapporterte Spania sitt største beslag av kokain noensinne i en enkelt forsendelse – 13 tonn, skjult i bananer med opprinnelse i Ecuador. Tyskland beslagla 43 tonn kokain i 2023 da store forsendelser på til sammen 25 tonn ble beslaglagt i Hamburg havn samme år, dobbelt så mye som det som ble rapportert i 2022. Kriminelle nettverk bruker flere metoder for å unngå å bli oppdaget. Blant disse er avanserte metoder for å skjule lasten, typisk med forsendelser av varer, noe som byr på logistiske utfordringer for myndighetene ved at de fokuserer på mindre havner; overfører forsendelser fra skip til skip til sjøs eller lar dem flyte i vannet før de blir hentet opp.
EUs veikart mot narkotikasmugling fra 2023 skisserer tiltak for å forbedre tollvesenets risikohåndtering og oppsporing av illegale rusmidler og stoffer som inngår i produksjonen av dem. Dette innebærer blant annet å forbedre evnen til tettere samarbeid mellom tollinformasjonssystemene i EUs medlemsland og støtte utplasseringen av avansert utstyr for skanning av containere. Veikartet støtter også den europeiske havnealliansen, et offentlig-privat partnerskap som skal gjøre viktige logistikksentre mer robuste overfor narkotikasmugling og infiltrasjon fra kriminelle nettverk.
Produksjonen av og handelen med illegale rusmidler er i utvikling, og det er fortsatt en utfordring å motvirke den helse- og sikkerhetsutfordringen som virksomheten til kriminelle nettverk og narkotikamarkedet skaper. Både organisert kriminalitet og smugling av illegale rusmidler er blant de viktigste temaene i den kommende eksterne evalueringen av EUs narkotikastrategi og handlingsplan 2021–25. Den nylig lanserte ProtectEU – A European Internal Security Strategy, som er utviklet med utgangspunkt i innsikt fra Europols årlige Serious Organised Crime Threat Assessments, tar for seg det skiftende trusselbildet og fokuserer blant annet på å bekjempe organisert kriminalitet og smugling av illegale rusmidler.
Nettbaserte plattformer brukes til å legge til rette for smugling og distribusjon av illegale rusmidler
Det finnes i dag en mengde nasjonale og globale nettbaserte plattformer som brukes til å organisere smuglingen, og både leverandører og kjøpere tiltrekkes av at de er umiddelbart tilgjengelige og gir mulighet for anonymitet. På gatenivå brukes det allment tilgjengelige nettsteder, deriblant legitime e-handelsplattformer og sosiale medier, til å selge nye psykoaktive stoffer, ulovlig produserte, falske medisiner og i mindre grad etablerte ulovlige stoffer. Allment tilgjengelige nettsteder brukes også til å selge ulike stoffer og kjemikalier som brukes til produksjon av illegale rusmidler. Aktuell informasjon tyder på at detaljistleddet i distribusjonen av illegale rusmidler i økende grad foregår via sosiale medier og applikasjoner, som kan være alt fra offentlige profiler til privat innhold og fora for forhåndsscreenede brukere. Detaljhandel foregår også via nettsteder på det mørke nettet, som tilbyr anonymitet gjennom kryptering og betaling med digital kryptovaluta, og som retter seg mot kunder over hele verden, men noen ganger også i bestemte land eller språkgrupper.
Undersøkelser tyder på at kjøpere og selgere ser på sosiale medier som mer attraktive enn mørke nett fordi de legger til rette for raske og praktiske transaksjoner, enten det er ved personlig oppmøte, nettbetaling, direkte levering eller bruk av hentesteder. Kriminelle nettverk bruker også sosiale medier til å rekruttere og utnytte ungdom til å fungere som tilretteleggere i ulike aspekter av narkotikahandelen, deriblant detaljhandel, smugling over landegrensene og målrettede trusler og vold.
Det mørke nettet er blitt mindre attraktivt fordi sidene ofte har så kort levetid Det er knyttet mye svindel til dem, og de kan bli stengt ned gjennom politiaksjoner. Mer generelt har politiet forstyrret digital kriminell infrastruktur ved å infiltrere krypterte kommunikasjonsnettverk som brukes av smuglere.
Trusler og vold kjennetegner fremdeles det europeiske narkotikamarkedet
I tillegg til å gjøre ulovlige stoffer allment tilgjengelige i Europa skaper ulovlig produksjon, handel og distribusjon av illegale rusmidler trusler og vold. Det undergraver Europas sikkerhet. Den potensielle profitten fra å selge ulovlige stoffer appellerer til kriminelle nettverk, noe som resulterer i intens konkurranse om kontroll av kilder, ruter og markeder, og kan føre til vold. Bekymringene har økt ikke bare når det gjelder korrupsjon blant ansatte i logistikkjeder eller forsøk på å destabilisere institusjoner gjennom infiltrasjon, men også når det gjelder drap og utnyttelse av ungdom som rekrutteres av kriminelle nettverk til forskjellige deler av handelen med illegale rusmidler.
Sårbare unge mennesker blir kontaktet personlig og på nettet og rekruttert til å jobbe som kurerer og i noen ekstreme tilfeller til å delta med vold og drap relatert til de illegale rusmidlene.. Folk kan bli utsatt for trusler og vold på ulike nivåer, og enkeltpersoner og familier kan bli utsatt for trusler fordi de har opparbeidet seg gjeld knyttet til illegale rusmidler Når politiet intensiverer sin innsats ved viktige transportsentre, utnytter kriminelle nettverk flere metoder for å flytte sendinger av illegale rusmidler, noe som skaper et potensial for trusler og vold på nye steder der disse rusmidlene produseres, oppbevares, fraktes eller selges.
EUDA har lansert et nytt prosjekt for å få en bedre forståelse av hva som kjennetegner volden relatert til markedet for illegale rusmidler i Europa, slik at beslutningstakerne får best mulig informasjon om hvordan dette problemet kan håndteres. Som et ledd i dette arbeidet, og i samarbeid med Europakommisjonen, arrangerte EUDA den første europeiske konferansen om narkotikarelatert vold i Brussel i november 2024. Konferansen tok for seg de forskjellige aspektene ved narkotikarelatert vold,herunder både helse- og sikkerhetskonsekvenser, med mål om å fremme samfunnssikkerhet og folkehelse. Arrangementet understreket behovet for å forbedre overvåkingen og datainnsamlingen i Europa og opprette et fast forum for utveksling av ideer og beste praksis for å støtte evidensbasert politikkutforming på dette området (se også EUDAs og Europols EU Drug Markets – In-depth analysis og Europols Serious Organised Crime Threat Assessment).
Det er fortsatt utfordrende å håndtere komplekse mønstre av samtidig bruk av ulike stoffer
Samtidigbruk av ulike stoffer er forbundet med høyere risiko for helsemessige og sosiale problemer. Med dette menes bruk av to eller flere psykoaktive stoffer, lovlige eller ulovlige, samtidig eller etter hverandre. Data fra en rekke indikatorer, blant annet den europeiske nettundersøkelsen om narkotika 2024 og analyser av sprøyterester utført av ESCAPE-nettverket, tyder på at slik bruk er utbredt blant brukere av illegale rusmidler. Det er flere faktorer som kan bidra til at stadig flere rapporterer om bruk av ulike stoffer samtidig eller etter hverandre, blant annet det økende sammenfallet mellom markedene for nye psykoaktive stoffer og andre illegale stoffer. Eksempler på dette er hamp blandet med halvsyntetiske cannabinoider, sentralstimulerende stoffer blandet med syntetiske katinoner og ketamin eller nye syntetiske opioider blandet med eller feilaktig solgt som heroin eller benzodiazepiner.
Uansett om det er tilsiktet eller ikke, øker bruk avillegale rusmidler i kombinasjon inkludert med bl.a. alkohol, som øker risikoen og gjør det vanskeligere å iverksette tiltak, også i forbindelse med akutt forgiftning. Kompleksiteten i forbruksmønsteret gjenspeiles i det forhold at de fleste overdosedødsfall innebærer bruk av mer enn ett stoff, og at opioider vanligvis er involvert i kombinasjon med andre rusmidler. Alkohol og benzodiazepiner finnes i en betydelig andel av overdosetilfellene med dødelig utfall. Med tanke på de økende utfordringene knyttet til samtidig bruk arbeider EUDA med å forbedre datainnsamlingen og overvåkingen av samtidig bruk for bedre å støtte opp under politikk og beste praksis på dette området.
Cannabismarkedet i Europa fortsetter å utvikle seg
Cannabisproduktenes mangfold og styrke øker
Rundt 1,5 % av alle voksne i EU (4,3 millioner mennesker) anslås å være daglige eller nesten daglige brukere av cannabis, og dette er den gruppen som har størst sannsynlighet for å oppleve problemer knyttet til bruk av cannabis. Styrken i beslaglagt hasj er fortsatt svært høy i historisk målestokk, og ne inneholder nå gjennomsnittlig 23 % THC, mens den gjennomsnittlige styrken i marihuana fortsatt ligger på 11 % THC. Selv om hasj og marihuana fortsatt er de dominerende cannabisproduktene, er et økende utvalg cannabisbaserte produkter nå tilgjengelig for forbrukerne, deriblant svært kraftige produkter som er blitt knyttet til akuttinnleggelser på grunn av rusmiddelforgiftning ved sykehusenes akuttmottak. Saken kompliseres ytterligere av at noen produkter som selges på det illegale markedet som cannabis, kan være blandet med sterke syntetiske cannabinoider, samtidig som en rekke halvsyntetiske cannabinoider, som heksahydrocannabinol (HHC), nylig har dukket opp på de kommersielle markedene i enkelte europeiske land. Dette mangfoldet av produkter har helserisikoimplikasjoner for forbrukerne, og krever større oppmerksomhet fra forskere og myndigheter.
Det er fortsatt viktig å vurdere effekten av endringer i cannabispolitikken
Den europeiske politiske holdningen til cannabis er også i ferd med å bli mer mangfoldig, siden noen EU-medlemsstater vurderer eller endrer sin politiske holdning til rekreasjonsbruk av cannabis blant voksne, som innebærer lovlig tilgang til hasj- og marihuanaprodukter. I desember 2021 innførte Malta regler for begrenset hjemmedyrking, besittelse av små mengder og bruk av cannabis privat og i ikke-kommersielle klubber for cannabisdyrking. I juli 2023 lovfestet Luxembourg at det skulle være tillatt med hjemmedyrking og bruk privat, og i februar 2024 lovfestet Tyskland at det skulle være tillatt med hjemmedyrking, besittelse og bruk av små mengder og ikke-kommersielle klubber for cannabisdyrking.
Nederland er også i ferd med å revurdere sin strategi, men dyrking, salg og besittelse av cannabis er fortsatt straffbart. Salg av små mengder cannabis, opptil 5 gram, til personer over 18 år i «coffeeshops» som oppfyller visse kriterier, har imidlertid vært tillatt i flere tiår. Siden cannabis fortsatt leveres fra det illegale markedet, drar kriminelle grupper nytte av denne handelen. For å løse dette problemet prøver Nederland ut en modell for en lukket forsyningskjede for cannabis i ti kommuner, der cannabis produsert i regulerte lokaler blir gjort tilgjengelig for salg i cannabiskafeer.
Det er uklart hvilken retning den framtidige europeiske politikken vil ta. Det som imidlertid er klart, er at politisk utvikling på dette området bør ledsages av en evaluering av virkningen av eventuelle endringer som innføres. Denne typen evaluering vil avhenge av at det finnes gode data for baseline. Det understreker igjen behovet for å forbedre overvåkingen av dagens bruksmønstre av Europas mest brukte illegale stoff.
Større tilgjengelighet av halvsyntetiske cannabinoider med ukjent helserisiko
Etter at det ble innført kontroller av lovligheten av produksjonen av syntetiske cannabinoider i Kina i 2021, oppsto det forstyrrelser i forsyningen av disse stoffene til Europa, og noe av produksjonen ble senere flyttet til Europa. Blant tegnene på at det finnes produksjon av syntetiske cannabinoider i Europa, er beslaget av et lite antall ulovlige laboratorier og import av nødvendige stoffer for produksjon av disse i 2023. Tross indikasjoner på en betydelig reduksjon i tilgjengeligheten av syntetiske cannabinoider i 2024 utgjør de fortsatt et folkehelseproblem blant enkelte sårbare grupper, herunder fengselsinnsatte.
Halvsyntetiske cannabinoider, som først dukket opp på det europeiske markedet i 2022, har spredt seg raskt. Mens HHC (heksahydrocannabinol) var den første halvsyntetiske cannabinoiden som dukket opp, er over tjue av disse stoffene senere blitt oppdaget, vanligvis markedsført som lovlige alternativer til cannabis. Selv om halvsyntetiske cannabinoider opprinnelig ble importert fra USA, ser man nå en europeisk produksjon. Halvsyntetiske cannabinoider er allment tilgjengelige på nettet, og i noen land i fysiske utsalg. Hovedproduktene er smaksatte spiselige stoffer som geleer og røykeprodukter samt cannabis med lavt THC-innhold som er blitt sprøytet eller blandet med cannabinoider. Deres tilgjengelighet og antatte lovlige status kan tiltrekke seg både cannabisbrukere og førstegangsbrukere, potensielt også ungdom og barn. De særlige halvsyntetiske cannabinoideneman finner– med varierende styrke – og deres konsentrasjoner kan variere betydelig mellom produkter og partier.
Effektene av halvsyntetiske cannabinoider på mennesker er fortsatt dårlig undersøkt. Rapporter tyder på at stoffene har cannabislignende effekter, og at risikoen for bivirkninger spenner fra mild til alvorlig forgiftning. I og med den farmakologiske likheten mellom halvsyntetiske cannabinoider og cannabis er det behov for å klarlegge i hvilken grad de kan utløse psykotiske episoder og skape avhengighet. Samlet sett utgjør denne variasjonen og uforutsigbarheten en potensiell forgiftningsrisiko for forbrukerne.
Økende bekymring over tilgjengeligheten av kokain og ketamin
Ustoppelig produksjon og smugling bidrar til at kokain blir mer tilgjengelig enn noensinne
For sjuende år på rad, rapporterte EUs medlemsland i 2023 rekordstore kokainbeslag, i alt 419 tonn. Kokainsmugling gjennom Europas havner i intermodale kommersielle containere bidrar til den høye tilgjengeligheten av stoffet. Etterhvert som kontrolltiltakene er blitt forsterket ved de største innfallsportene for kokain, har smuglerne også rettet fokus mot mindre havner i andre EU-medlemsland og naboland, som kan være mer sårbare for smugling av illegale rusmidler. Dette skiftet i smuglerruter kan ledsages av trusler og vold. I tillegg til å utnytte kommersielle fraktcontainere bruker smuglerne en rekke andre former for transport- og leveringstjenester for å smugle kokain inn i Europa, kombinert med innovative metoder for å skjule lasten.
Det foregår fortsatt ulovlig bearbeiding av kokainprodukter i EU, og flere kokainlaboratorier blir avviklet hvert år. Kokainbehandling i Europa innebærer ofte sekundær ekstraksjon av kokain som er blitt innarbeidet i andre materialer (f.eks. kjemisk skjult i plast), noe som skaper utfordringer for deteksjon å oppdage stoffene i kommersielle forsendelser. Kokainbase og -pasta smugles i store mengder til Europa for videreforedling til kokainhydroklorid. Enkelte store anlegg for kokainframstilling avdekkes hvert år. Samlet sett representerer smuglingen av kokain til Europa og produksjonen av stoffet i EU en dynamisk og ressurskrevende utfordring for politi og tollvesen.
Økende sosiale og helsemessige skader på grunn av kokain og crack
Kokain er fortsatt, etter cannabis, det nest mest brukte illegale stoffet i Europa, og det er 2,7 millioner unge voksne (2,7 % av alle mellom 15 og 34 år) som oppgir at de har brukt det i løpet av det siste året. Stoffets økende tilgjengelighet og bredere geografiske og sosiale utbredelse framgår av kokainrester som er påvist i kommunalt avløpsvann, og som økte i de fleste byene der man har data for 2023 og 2022. Selv om europeiske narkotikakontrolltjenester ikke er nasjonalt representative, rapporterte de at kokain var det nest vanligste stoffet de kontrollerte i første halvår 2024. Kokain er det nest hyppigst rapporterte illegale rusmiddelet blant førstegangspasienter i spesialisert rusbehandling, og det er nå det hyppigst rapporterte rusmiddelet ved akuttinnleggelser på grunn av rusmiddelforgiftning ved sykehusenes akuttmottak.
Bruk av kokain kan føre til et avhengighets- og tvangspreget bruksmønster og er forbundet med en rekke negative helsekonsekvenser, som forverres av samtidig bruk, enten det er med alkohol eller andre illegale stoffer. Kombinert bruk av kokain og alkohol er vanlig, og forekomst av de to stoffene i kroppen skaper kokaetylen i leveren, noe som er forbundet med større helserisiko. Bruk av kokain kan utløse eller framskynde psykotiske tilstander, for eksempel psykose utløst av sentralstimulerende stoffer. Håndtering av psykiatrisk samsykelighet blant personer med rusproblemer er fortsatt en utfordring, siden det ofte mangler integrerte terapeutiske og psykisk helse-relaterte tjenester. De tilgjengelige dataene tyder på at kokain, vanligvis sammen med opioider, var involvert i omtrent en fjerdedel av overdosedødsfallene i 2023. Siden kokainbruk kan forverre underliggende hjerte- og karsykdommer, er kokainbrukens bidrag til dødeligheten i Europa sannsynligvis underestimert.
Kokainbruk, og særlig bruk av crackkokain, ser ut til å bli stadig vanligere, særlig blant enkelte marginaliserte grupper. Både røyking og injeksjon av kokain er forbundet med store helseproblemer, og det er derfor urovekkende at kokaininjeksjon og bruk av crackkokain rapporteres i flere land. Antall pasienter som ble inntatt til behandling for kokainrelaterte problemer for første gang, økte med 31 % mellom 2018 og 2023, mens antall førstegangspasienter for crackkokain økte med 35 %. I 2023 rapporterte brukerrom i ti byer i åtte EU-land at klienter brukte crackkokain, enten alene eller sammen med heroin. For å fylle behovene til personer som røyker crackkokain, ofte samtidig som de bruker opioider, kan det være nødvendig å tilpasse skadereduksjonstjenestene slik at de støtter tryggere røykepraksis. Dette kan innebære levering av sett med for eksempel piper og filtre.
Økende risiko for skadevirkninger ved økt tilgjengelighet av ketamin
Selv om ketamin ikke er utbredt i Europa og er utfordrende å overvåke av flere grunner, blant annet fordi det har ulik rettsstatus i de ulike EU-landene, tyder foreliggende data på at det er mer tilgjengelig, og at de relaterte helseskadene er mer åpenbare. Blant dem som har svart i den europeiske nettundersøkelsen om narkotika i 2024, rapporterte 14 % av dem som hadde brukt narkotika i løpet av de siste tolv månedene, at de hadde brukt ketamin, hovedsakelig i forbindelse med samtidig bruk med andre stoffer og alkohol. I 2024 ble det rapportert relativt lave nivåer av ketaminrester i kommunalt avløpsvann fra 82 byer i 22 EU-land og Norge.
Ketamin produseres ikke i stor skala i Europa, men seks laboratorier som har vært involvert i krystallisering av ketaminpulver i store mengder, ble avviklet i 2023. Store mengder ketamin, hovedsakelig med opprinnelse i India, smugles inn i EU og har økt den siste tiden. I 2023 ble det beslaglagt pulver på til sammen 2,7 tonn som ble rapportert til EUs system for tidlig varsling. Ketamin er sannsynligvis stadig tilgjengelig på markedet og kan ha blitt et etablert og foretrukket rusmiddel i enkelte miljøer.
I 2023 rapporterte akuttmottak på Euro-DEN-sykehus at kokain var det stoffet som oftest ble rapportert i kombinasjon med ketamin i akuttinnleggelser på sykehus på grunn av forgiftning. Ketamin er blitt knyttet til ulike doseavhengige akutte og kroniske skader, deriblant nevrologisk og kardiovaskulær toksisitet, psykiske problemer, blant annet depresjon, og urologiske komplikasjoner som blæreskader som følge av intensiv bruk eller forekomst av kontaminanter. Antallet pasienter som rapporteres å motta behandling for problemer relatert til ketaminbruk, er fortsatt lavt, men mer enn doblet seg mellom 2022 og 2023, til anslagsvis 1 329.
Behandling av problemer med bruk av sentralstimulerende midler er fortsatt komplisert
Vi forstår stadig bedre hva som utgjør effektiv behandling for problemer relatert til sentralstimulerende midler, men kunnskapen er fortsatt relativt begrenset. Det er behov for større innsats for å sikre at intervensjoner og tjenester er tilpasset de økende behovene som observeres på dette området i noen land. Selv om det er investert en del i forskning, finnes det i dag ingen effektive farmakologiske behandlinger for problematisk bruk av sentralstimulerende midler som er godkjent av myndighetene. Psykososiale tiltak kan være effektive, spesielt for personer som bruker kokain (se Stimulants: health and social responses guide). Strategier som «contingency management» kan imidlertid by på utfordringer når det gjelder gjennomføring i europeiske helsesystemer.
Personer som injiserer sentralstimulerendestoffer, vil sannsynligvis ha større behov for tilgang til sprøyter og kanyler fordi de injiserer oftere enn personer som bruker opioider. Tiltak for denne gruppen omfatter ofte en eller annen form for oppsøkende virksomhet og levering av sterilt injeksjonsutstyr, kondomer, informasjon om tryggere injeksjon og grunnleggende hygiene, vene- og sårpleie samt antibakterielle kremer og salver (se EUDAs publikasjon om skadereduksjonsutstyr fra 2025). Dette ser ut til å være hensiktsmessige tiltak, men det finnes ennå ikke noe solid kunnskapsgrunnlag på dette området. I noen EU-medlemsland spiller også rustestingstjenester en rolle i arbeidet med å håndtere skader forbundet med sentralstimulerende stofferved å gi informasjon om risikoen forbundet med svært rene eller kontaminerte sentralstimulerendestoffer.
På grunn av sammenhengen mellom bruk av sentralstimulerende stoffer og risikofylt seksuell atferd er det blitt utarbeidet tiltak spesielt for personer som bruker sentralstimulerende midler, deriblant metamfetamin og kokain, i forbindelse med chemsex. Dette omfatter tverrfaglige rusmiddeltjenester og tjenester for seksuell helse samt tiltak for å forbedre samarbeidet mellom tjenestene (se Fokus på seksuell helse knyttet til bruk av illegale rusmidler).
I og med at problemer knyttet til sentralstimulerende stoffer ser ut til å øke, er dette et område som trenger ytterligere forskning og tjenesteutvikling. EUDA, UNODC og WHO er i ferd med å utvikle et felles initiativ kalt Scale-up for å støtte opp om behandlingen av problemer med sentralstimulerende stoffer.
Mangfoldet av syntetiske sentralstimulerende stoffer er en økende utfordring
Tegn på økt produksjon av syntetiske stoffer i Europa
At produksjonen av syntetiske stoffer i Europa intensiveres, framgår tydelig av at det i enkelte land har oppdaget anlegg med høy produksjonskapasitet, og at det gjøres stadig flere beslag av viktige kjemikalier som er nødvendige for å produsere disse stoffene. Noen laboratorier kan også brukes til å produsere flere stoffer, for eksempel syntetiske sentralstimulerende stoffer som har lignende krav til kjemikalier og produksjonsutstyr.
Beslagene av utgangsstoffer har både endret seg og økt som følge av lov- og reguleringsbaserte kontroller av vanlige kjemikalier for narkotikaproduksjon. I de ti årene fram til utgangen av 2022 ble det i gjennomsnitt beslaglagt 54 tonn utgangsstoffer hvert år, både regulerte og ikke-regulerte, men i 2023 ble det beslaglagt hele 178 tonn. Økningen var hovedsakelig drevet av store beslag av alternative utgangsstoffer for produksjon av amfetamin, metamfetamin og MDMA i Nederland og Ungarn. De siste årene har det vært en økning i beslag av utgangsstoffer for produksjon av syntetiske katinoner og produksjonssteder for slike stoffer, særlig i Polen. Kriminelle nettverk produserer viktige utgangsstoffer fra alternative kjemikalier, som glycidderivater av BMK og PMK, for produksjon av amfetamin og MDMA, og dette representerer en stadig større utfordring for tollvesenet og politiet. Både miljøet og lokalsamfunnene utsettes for risiko ved bruk av farlige kjemikalier som kreves for produksjon av illegale rusmidler eller ved at kjemikalier som benyttes for å skjule smuglede illegale rusmidler og andre biprodukter av produksjonen ofte kastes ulovlig og på en farlig måte.
Den europeiske MDMA-produksjonen øker ettersom svært sterke produkter utgjør en helserisiko
MDMA produseres i Europa, hovedsakelig i Nederland og Belgia, for innenlandsk forbruk og eksport til andre markeder. Rapportene om økte beslag av utgangsstoffer for MDMA, kombinert med informasjon om eksport av MDMA utenfor EU, kan gjenspeile en økning i produksjonen av stoffet for globale markeder og en generell oppgang etter en nedgang i forbindelse med covid-19-pandemien. Mulig bruk av en omvendt kokainhandelsrute, fra Europa til Latin-Amerika, for å bytte MDMA mot kokain gir også grunn til bekymring.
Siden MDMA-innholdet og renheten i partier av piller og pulver på gateplan varierer, utsettes forbrukerne av stoffet for skiftende og uforutsigbare helserisikoer. I tillegg har innholdet av MDMA i ecstasytabletter økt markant, fra et gjennomsnitt på rundt 84 milligram i 2011 til mellom 138 og 158 milligram, og noen tabletter inneholder opptil 350 milligram MDMA. Produkter med høyere styrke kan potensielt øke risikoen for uønskede helseutfall, deriblant dødsfall. Denne helserisikoen kan også forsterkes av samtidig bruk, noe data fra forskjellige kilder tyder på er vanlig blant personer som bruker MDMA.
Syntetiske katinoner blir stadig mer integrert i det europeiske narkotikamarkedet
Aktuelle data tyder på at syntetiske katinoner, en bred gruppe av sentralstimulerende stoffer, er kontinuerlig tilgjengelige på narkotikamarkedet i enkelte land, og at de bevisstkjøpes som et rimelig sentralstimulerende stoff. Data fra rustestingstjenester tyder på at det er mer sannsynlig at syntetiske katinoner i større grad kjøpes bevisst nå enn tidligere. Likevel var eksponeringen for uventede stoffer tydelig i innsendte prøver som ble solgt som 3-MMC, og som ofte inneholdt 2-MMC i stedet. I European Web Survey on drugs 2024 hadde 9 % av respondentene brukt syntetiske katinoner i løpet av de siste 12 månedene. Selv om noen indikatorer kan tyde på at markedet for disse stoffene er i vekst, er det utfordrende å overvåke en bred gruppe stoffer med verktøy som opprinnelig er utviklet for å spore etablerte illegale stoffer som kokain. EUDA har nylig foretatt risikovurderinger av tre nye syntetiske katinoner, 2-metylmetkatinon (2-MMC), 4-bromometkatinon (4-BMC) og N-etylnorpentedron (NEP) (se EUDAs risikovurderinger).
Noen syntetiske katinoner, for eksempel 4-CMC, har vist seg å ha effekter og potensielle skadevirkninger som i stor grad ligner på andre psykostimulerende stoffer som MDMA og amfetamin. De syntetiske katinonene er imidlertid en bred gruppe rusmidler som inneholder stoffer som har ulike effekter eller helserisikoer som kan være mer alvorlige som følge av høyere styrke, for eksempel pyrrolidinoderivater, deriblant alfa-PHiP (α-pyrrolidinoisoheksanofenon). Effekten av mange av disse stoffene på mennesker er ikke blitt grundig undersøkt.
I 2023 utgjorde importen og beslagene av syntetiske katinoner 37 tonn, en økning fra 27 tonn i 2022 og 4,5 tonn i 2021. Det meste av dette omfattet et lite antall store forsendelser importert fra India, først og fremst via Nederland. Det produseres også mye syntetisk katinon i Europa, der det oppdages stadig flere produksjonsanlegg for illegale rusmidler, også i stor skala, og hvor det beslaglegges stadig større mengder kjemikalier for produksjon.
Risiko for europeisk produksjon og handel med metamfetamin som driver bruken av stoffet
Det er visse tegn på at metamfetaminforbruk, som fortsatt er lavt i de fleste EU-land, nå finnes i flere land enn tidligere.
Produksjonen og smuglingen av amfetamin og metamfetamin i Europa fortsetter, både for innenlandsk etterspørsel og for eksport til mer lønnsomme markeder utenfor EU. Benzylmetylketon (BMK) er et viktig utgangsstoff for produksjon av begge stoffene. Andre stoffer som kan brukes til å lage BMK, velges av kriminelle nettverk for å unngå å bli oppdaget, og beslagene av dem har økt i Europa. Det oppdages fortsatt store produksjonsanlegg for framstilling av disse stoffene i EU. Produksjonsanlegg som kan veksle mellom produksjon av forskjellige stoffer, blir avviklet og appellerer sannsynligvis til kriminelle nettverk som produserer mer verdifulle produkter for eksport, som krystallmetamfetamin, ved siden av mindre lukrative produkter for innenlandske forbrukere, som amfetamin og andre syntetiske sentralstimulerende stoffer. Beslag av vinsyre, en kjemikalie som brukes til å utvinne den sterkeste og mest ettertraktede formen av metamfetamin (d-metamfetamin, som brukes til «crystal meth») fra blandinger produsert med BMK-metoder, ble mer enn firedoblet i 2023 og var på 10,9 tonn.
Mens beslagene av både amfetamin og metamfetamin har vært relativt stabile de siste årene, er det rapportert små økninger i 2023. Noen store beslag av metamfetamin kan tyde på omlasting av stoffet gjennom Europa til andre bestemmelsessteder. Dette kan gjenspeile at det er attraktivt for smuglerne å sluse forsendelsene via steder som er mindre forbundet med internasjonal narkotikasmugling på vei til bestemmelsesstedet.
Europeisk metamfetaminproduksjon og -handel skaper et potensial for økt tilgjengelighet av disse stoffene på lokale markeder for sentralstimulerendestoffer, som til tider kan oppleve endringer i hvilke produkter som er tilgjengelige for forbrukerne
Økende bekymring over miljøskader på grunn av produksjon av illegale rusmidler
Produksjon av illegale rusmidler har et betydelig miljøavtrykk, fra det høye vann- og energibehovet ved ulovlig cannabisdyrking til avskogingen i forbindelse med kokadyrking. Endringer i lovgivningen om cannabis i noen land har gjort det lettere å forske på miljøkonsekvensene av produksjonen av stoffet, blant annet karbonavtrykket, jorderosjon og effekten på vannreserver.
Miljøskader er nært knyttet til produksjon av syntetiske stoffer, spesielt dumping av giftig kjemisk avfall, men betydelige kunnskapshull gjenstår.
Avdekking og dementering av storstilte laboratorier for syntetisk narkotika i EU, sammen med signaler om økende kokainforedling og produksjon av syntetiske katinoner, understreker at det haster med å tette disse kunnskapshullene. Miljøpåvirkningen fra MDMA-produksjonen i Europa er betydelig, og hvert kilo MDMA genererer omtrent 58 kilo giftig avfall. Samlet sett genererer MDMA-produksjonen i EU potensielt mellom 1 000 og 3 000 tonn kjemisk avfall hvert år. Produksjonsanleggene er også utsatt for ulykker, eksplosjoner og branner på grunn av de flyktige kjemikaliene som er involvert – noe som utgjør en betydelig risiko for nærmiljøet.
Lite er kjent om miljøkonsekvensene av smugling av illegale rusmidler noe som kan innebære miljønedbrytende praksis som å rydde skog for å skape hemmelige flystriper. På samme måte kan ruter for smugling av illegale rusmidler gjennom miljømessig utsatte områder framskynde ødeleggelse av habitater og tap av biologisk mangfold. I forbindelse med smugling av illegale rusmidler til sjøs kan fartøyer som brukes til slik smugling, bevisst senkes eller forlates etter leveranser eller under forsøk på avskjæring.
EUDA støtter arbeidet med å estimere karbonavtrykket fra cannabisdyrking, analysere grunnvannsforurensning fra deponering av avfall fra syntetiske stoffer og utvikle et rammeverk for overvåking av miljøkonsekvensene av produksjon av illegale rusmidler. Disse initiativene har som mål å skape et klarere bilde av hvordan produksjon av illegale rusmidler påvirker det naturlige miljøet, og å bidra med kunnskapsbaserte tiltak.
Europas komplekse heroin- og opioidsituasjon
Samtidig bruk er knyttet til de fleste opioidrelaterte dødsfall
Å forstå hvilke faktorer som påvirker utviklingen i antallet dødsfall utløst av illegale rusmidler, er avgjørende for å kunne iverksette effektive tiltak for å forebygge og reversere overdoser, men det er fortsatt begrenset med tilgjengelig informasjon. Etter hvert som nye trusler knyttet til illegale rusmidler raskt kan dukke opp, står forbedring av aktualitet og fullstendighet av data sentralt for å styrke beredskapen. De tilgjengelige dataene indikerer at det ble rapportert anslagsvis 7 500dødsfall relatert til illegale rusmidler i EU i 2023. Det gir en dødelighetsrate på 24,7 dødsfall per million innbyggere i alderen 15–64 år.
Opioider, vanligvis i kombinasjon med andre stoffer, er fortsatt de stoffene som oftest er involvert i narkotikautløste dødsfall. Heroin blir imidlertid ikke lenger funnet i de fleste overdosedødsfall unntatt i noen få land, og andre opioider og andre rusmidler spiller nå en viktig rolle. I noen land er en betydelig andel av overdosedødsfallene knyttet til andre opioider enn heroin, deriblant metadon og i mindre grad buprenorfin, smertestillende midler som inneholder opioider, og andre syntetiske opioider. Alkohol, sammen med benzodiazepiner, finnes i en betydelig andel av overdosedødsfall som involverer opioider. Sentralstimulerende stoffer som kokain er også rapportert sammen med opioider i toksikologiske data.
Samlet sett er samtidig bruk av forskjellige legemidler fortsatt en viktig, men ikke tilstrekkelig anerkjent faktor for forståelse og respons på legemiddelframkalt dødelighet. EUDA skal koordinere et nettverk av rettsmedisinske og toksikologiske laboratorier, noe som vil øke analysekapasiteten som er tilgjengelig for å overvåke hvordan forskjellige legemidler og kombinasjoner av legemidler påvirker dødelighetstrender.
Forebygging av opioidoverdoser og dødsfall krever oppskalering av tjenestene
Opioider er fortsatt involvert i de fleste overdosedødsfallene i EU, og effektive tiltak rettet mot disse stoffene er derfor av særlig stor betydning. Tiltak på dette området kan være rettet mot å hindre at overdoser i det hele tatt oppstår, eller mot å hindre dødsfall når overdoser først inntreffer. Naloksonprogrammer, herunder forsøksprosjekter, for å hindre overdosedødsfall ble rapportert innført av 15 europeiske land fram til 2023. Endrede forbruksmønstre og tilgjengeligheten av forskjellige varianter av nalokson, både som injeksjon og nesespray, kan nå kreve at tjenestene gjennomgår gjeldende utleveringsprotokoller og oppdaterer dem i henhold til de tilgjengelige medisinene. Overdoser som involverer sterke syntetiske opioider, kan for eksempel kreve at det gis flere doser av nalokson for å reversere opioideffektene. Retningslinjene for håndtering av overdoser fra 2024 bekrefter imidlertid at den innledende håndteringen av akutt opioidforgiftning er den samme, uavhengig av om den skyldes heroin, reseptbelagte opioider eller nye syntetiske opioider, som fentanylderivater eller nitazener. Det er fortsatt viktig at titrerte doser av nalokson gis til personer med akutt opioidtoksisitet. Dette framhever hvor viktig det er å lære opp folk som kan rykke ut eller være vitne til en overdose, i førstehjelp, deriblant bruk av nalokson.
Nitazenopioider øker risikoen for forgiftning
Nye syntetiske opioider er svært kraftige, noe som betyr at en liten mengde er tilstrekkelig til å produsere mange doser på gatenivå og kan utgjøre en forhøyet risiko for livstruende forgiftning. Nitazenopioider har nylig kommet inn på markedet for illegale rusmidler i Europa, der de var de eneste nye opioidene som ble rapportert til EUs system for tidlig varsling i 2023. Tilgjengeligheten av disse stoffene øker, noe som skaper større risiko for personer som bruker opioider, som kan støte på dem blandet med andre stoffer, solgt feil eller i falske medisiner. I 2023 ble mengden nitazenpulver som ble oppdaget i Europa, tredoblet.
Rapporter til EUs system for tidlig varsling indikerer en betydelig økning den siste tiden i tilgjengeligheten av falske medisiner som inneholder nitazenopioider i Europa, og det var minst åtte land som konfiskerte dem i 2023. Disse produktene etterligner vanligvis legitime reseptbelagte medisiner, spesielt oksykodon og i mindre grad benzodiazepiner. Bekymringen er blant annet potensialet for spredning, ikke bare til høyrisikobrukere av opioider, men til bredere grupper uten opioidtoleranse, deriblant unge mennesker.
I Irland ble nitazener feilaktig solgt som heroin i 2023 og som benzodiazepiner i 2024. I 2023 eller 2024 ble det rapportert om klynger eller et betydelig antall dødsfall og akutt toksisitet knyttet til nitazener i Tyskland, Frankrike, Sverige og Norge. Rapporter fra Estland og Latvia tyder på at nitazener står for en betydelig andel av overdosedødsfallene i disse landene. Fordi de er så sterke og nye, er det grunn til bekymring for at nitazenopioider ikke rutinemessig vil bli oppdaget i prosedyrer som vanligvis brukes til post-mortem-toksikologi, noe som kan føre til at tilstedeværelsen av dem blir underestimert.
Kina utvidet kontrollen av nitazenopioider i 2024 til nå å omfatte ti stoffer. Dette kan føre til at markedet vris bort fra dominerende stoffer som metonitazen og protonitazen og over mot nye derivater eller alternative opioidfamilier. Siden midten av 2024 har det for eksempel vært en liten, men signifikant økning i påvisningen av stoffer som tilhører benzimidazol-«orfin»-familien, og det er fem EU-land som rapporterer syklorfin, og to som påviser spiroklorfin. Det finnes foreløpig ingen farmakologiske data for disse stoffene, men den strukturelle likheten de har med brorfin, et kraftig opioid, tyder på at en vesentlig helserisiko sannsynligvis vil være pustevansker.
Den potensielle effekten av skiftet i heroinproduksjon og -handel er fortsatt uklar, men beredskap er nøkkelen
Da Taliban innførte forbud mot narkotika, deriblant opiumvalmuedyrking, i april 2022, reduserte det i vesentlig grad produksjonen av opium og heroin i Afghanistan, den viktigste kilden til stoffet i Europa. Hvis nedgangen i opium- og heroinproduksjonen i Afghanistan vedvarer, vil det sannsynligvis påvirke tilgjengeligheten av heroin i Europa, selv om det er vanskelig å forutsi når dette vil skje, og hvordan det vil slå ut i de ulike EU-landene. I Europa tyder en rekke indikatorer på at heroinmarkedet har krympet i løpet av de siste ti årene. Tross store svingninger i beslaglagte mengder tyder de langsiktige trendene i pris og renhet og i antall beslag på at tilbudet kan ha økt i forhold til etterspørselen i løpet av perioden. Utover forsyningsbegrensninger er robuste og tilpasningsdyktige markeder fortsatt viktige hensyn for bedre å forstå signaler om endring i Europas heroinmarked. Rapporter tyder for eksempel på at opiumslagrene i Afghanistan kan ha bidratt til å dempe de umiddelbare virkningene av forbudet (se EUDAs nyeste publikasjon om Afghanistan). Samtidig kan den høye verdien av det europeiske heroinmarkedet gjøre forsyningene til Europa stabile på kort til mellomlang sikt. I tillegg er handelsnettverkene svært tilpasningsdyktige og kan endre ruter som følge av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og konfliktene i Midtøsten. Det vil imidlertid være vanskelig fullt ut å erstatte heroin fra Afghanistan med forsyninger fra andre produsentland, som Myanmar, gitt mengden av opium og heroin som ble produsert og smuglet fra Afghanistan før det nåværende forbudet.
I møte med usikkerhet må Europa forbedre sin beredskap for å møte potensielle utfordringer som følge av et slikt markedsskifte. Økt samtidig bruk og bytte mellom rusmidler, enten det er til andre opioider eller sentralstimulerende stoffer blant opioidbrukere, er sannsynlige konsekvenser av en eventuell reduksjon i herointilgjengeligheten, men en viktig måte å forebygge dette scenarioet på vil være å utvide den raske tilgangen til opioidagonistbehandling og tilhørende støtteordninger samt sprøyteutdelingsprogrammer. Det er også viktig å sørge for tilstrekkelig tilgang til nalokson for å forhindre overdosedødsfall. Det er fortsatt viktig å overvåke illegale rusmidler som er tilgjengelig på gatenivå, slik at man raskt kan oppdage endringer i de stoffene som er til salgs, og om det finnes farlige partier i omløp. EUs system for tidlig varsling vil fortsette å spille en nøkkelrolle i denne forbindelse, og det samme vil EUDAs nye trusselvurderingssystem.
Tiltak mot Europas skiftende narkotikaproblemer
Rusmiddelbruk blant skoleelever
Overvåking av rusmiddelbruk blant ungdom står fortsatt sentralt i utviklingen av en effektiv fremtidig narkotikapolitikk. Den europeiske undersøkelsen om skoleelevers rusmiddelvaner (ESPAD) gir innsikt i risikoatferd blant ungdom i hele Europa. Den siste runden av undersøkelsen, som ble gjennomført i 2024 i 37 europeiske land, viser at tross langvarig nedgang i rusmiddelbruk blant ungdom gir nye trender grunn til bekymring.
Cannabis er fortsatt det mest brukte illegale stoffet, selv om livstidsprevalensen har sunket til sitt laveste nivå siden 1995. Selv om gutter generelt rapporterer høyere bruk, er forskjellene mellom kjønnene i ferd med å minke, med noen unntak der jentene oppgir høyere bruk enn guttene. Tidlig debut og høyrisikobruk er fortsatt bekymringsfullt, selv om den totale nåværende bruken (definert som i løpet av de siste 30 dagene) blant studenter i EU har sunket til 5,7 %, noe som gjenspeiler en langsiktig nedadgående trend.
Bruken av andre illegale stoffer har gått ned blant ESPAD-elevene, og forskjellene mellom kjønnene er blitt mindre, selv om guttene fortsatt generelt rapporterer høyere bruk. Samtidig øker bruken av inhalasjonsmidler blant jenter, og bruken av legemidler til ikke-medisinske formål øker også.
Sigarettrøyking har gått markant ned de siste tiårene, og i perioden 1995–2024 ble livstidsprevalensen halvert. Tidlig røykestart fortsetter imidlertid, særlig blant jenter, der andelen daglige røykere som er 13 år eller yngre, har økt de siste årene. I mellomtiden har bruken av e-sigaretter økt kraftig blant ungdom, med økende grad av tidlig debut og daglig bruk, noe som gir grunn til bekymring for dobbeltbruk av tradisjonelle og elektroniske sigaretter og gjenspeiler et bredere skifte mot alternative nikotinprodukter.
Alkoholforbruket har også gått ned over tid. Både det totale forbruket og beruselsesdrikking har gått ned. Denne reduksjonen er imidlertid mest uttalt blant gutter, mens jentene viser en mer stabil trend. Tross disse framskrittene er alkohol fortsatt lett tilgjengelig, og tidlig alkoholdebut og episodisk drikking er fortsatt et stort problem.
Når det gjelder trivsel, oppgir i gjennomsnitt 59 % av studentene at de har god trivsel. Funnene viser betydelige regionale forskjeller og kjønnsforskjeller, der jenter gjennomgående rapporterer mindre trivsel enn gutter. Lavest trivsel er registrert i land som opplever konflikt og ustabilitet.
Det forebyggende arbeidet er utbredt, og de fleste elevene har deltatt i minst ett forebyggingstiltak. Alkohol er det emnet som hyppigst tas opp, mens ulovlige stoffer og atferdsrisiko får mindre oppmerksomhet. Kompetansebaserte forebyggingsprogrammer, som legger vekt på interaktive metoder, er mer vanlige i Vest- og Sør-Europa.
Til sammen gjenspeiler disse funnene at rusmiddelbruken blant ungdom er i endring, og at det kan være behov for å ta hensyn til eksisterende tiltak når de skal evalueres.
Implementering av evidensbasert forebygging av stoffbruk: fokus på lokalt nivå er viktig
Rusmiddelforebygging har som mål å hindre eller utsette bruken av psykoaktive stoffer. Det kan også hjelpe dem som har begynt å bruke stoff, slik at de unngår å utvikle sykdommer knyttet til narkotikabruk. Man har imidlertid sett at ikke alle strategier på dette området har vært effektive, og det har vært økende interesse for å kartlegge og innføre kunnskapsbaserte forebyggingstiltak. I Europa kan strategiske politiske beslutninger om forebygging ofte tas nasjonalt eller regionalt, mens beslutninger om finansiering av forebyggende programmer kan tas lokalt. Det er utfordrende å iverksette evidensbaserte alternativer når de involverte ikke har tilstrekkelig opplæring i forebygging, men likevel må ta operative beslutninger om tiltak. En konsekvens av dette har vært at betydningen av lokale miljøforebyggende tiltak ofte ikke blir tilstrekkelig vurdert. Miljøtiltak er utformet for å endre konteksten der folk tar beslutninger og støtter sunnere valg. Dette oppnås ved å ta i bruk regulatoriske, økonomiske og fysiske tiltak som har stor innvirkning på risikoatferd og trivsel. Endringer opprettholdes ved å endre den sosiale konteksten, for eksempel oppfatninger, normer og hva som er akseptabel atferd.
EUDA iverksetter den europeiske læreplanen i forebygging (EUPC) for å lære opp lokale aktører innen forebygging og for å bidra til å velge ut og iverksette effektive forebyggende retningslinjer og programmer. Dette arbeidet støttes av EUDAs forebyggingsregister, Xchange, en europeisk nettkatalog over evaluerte forebyggingstiltak, og utviklingen av en europeisk verktøykasse med kvalitetsstandarder for forebygging av misbruk av illegale rusmidler. EUPC dekker alle psykoaktive stoffer og tar for seg de underliggende atferdsfaktorene for rusmiddelbruk og annen skadelig atferd som har disse risiko- og beskyttelsesfaktorene til felles, for eksempel ungdomsvold, kriminalitet, mobbing og risikofylt seksuell atferd.
Samtidig bruk og mangfoldet av stoffer som injiseres, skaper utfordringer når det gjelder skadereduksjon
Selv om det har vært en fortsatt nedgang i sprøytebruk i EU, er den fremdeles ansvarlig for en uforholdsmessig høy grad av både akutte og kroniske helseskader forbundet med bruk av illegale rusmidler. På grunnlag av nyere data anslås det at over en halv million mennesker injiserte illegale rusmidler i løpet av det siste året. ESCAPE-nettverkets data fra analyse av sprøyterester fra 2023 viser at det injiseres en rekke stoffer i europeiske byer, deriblant opioider, sentralstimulerende midler, medisiner og nye psykoaktive stoffer. Halvparten av de analyserte sprøytene inneholdt rester av to eller flere stoffkategorier, noe som potensielt viser at sprøytebrukere ofte injiserer mer enn ett stoff, eller at sprøyter brukes om igjen. I begge tilfeller utsettes disse menneskene for betydelige skader.
I løpet av det siste tiåret har det i Europa vært minst sju dokumenterte HIV-utbrudd i byer som i det minste delvis har vært drevet av sprøytebruk av sentralstimulerende midler. Det kreves betydelig skadereduserende innsats for å forebygge akutte og kroniske skader, men disse er fortsatt utilstrekkelige i flere EU-land. Dette gjelder spesielt for sprøyteutdelingsprogrammer, der tilbudet i mange EU-land ligger under WHOs anbefalinger.
Potensiell terapeutisk bruk av psykedelika reiser politiske spørsmål
Forskningen på behandling med stoffer som psilocybin, DMT og LSD mot nevropsykiatriske tilstander som er vanskelige å behandle, for eksempel posttraumatisk stresslidelse og behandlingsresistent depresjon, går raskt framover. Selv om noen psykedelika har vist seg å være lovende når det gjelder å lindre spesifikke symptomer forbundet med disse lidelsene, er det fortsatt vanskelig å generalisere på dette området, dels på grunn av det store antallet stoffer som undersøkes, dels på grunn av det brede spekteret av tilstander som studeres.
Noen land og områder utenfor EU har begynt å regulere bruken av psykedelika til medisinske og terapeutiske formål, noe som har ført til betydelig kommersiell interesse. Samtidig viser tilgjengelige data at det i alle EU-land finnes uregulert eller ulovlig bruk av psykedelika i forbindelse med velværebaserte, terapeutiske eller åndelig orienterte tiltak. Denne praksisen involverer vanligvis bruk av stoffer som psilocybin, ayahuasca (N,N-dimetyltryptamin eller DMT) og 5-metoksy-N,N-dimetyltryptamin (5-MeO-DMT). Arrangementene foregår ofte i grupper ledet av ulike tilretteleggere, sjamaner eller coacher. I noen land driver de relativt åpent, men i andre foregår alt mer i det skjulte. Selv om noen av disse stedene hevder de integrerer elementer av terapeutisk støtte, opererer de fleste av dem utenfor de formelle strukturene i helsevesenet, ofte i ulovlige, uregulerte eller rettslig tvetydige rom. Det er risiko involvert i denne nye praksisen, spesielt for sårbare personer og personer med allerede eksisterende psykiske lidelser. Det finnes ingen forskningsbasert beste praksis eller standardiserte retningslinjer.
Hvis organisert, uregulert psykedelisk praksis fortsetter å spre seg, vil en viktig utfordring for beslutningstakere og helsepersonell være å få en bedre forståelse av omfanget og effekten av denne praksisen samt de tilhørende helserisikoene og skadereduserende tiltakene. Styrket overvåking vil være avgjørende for å kunne håndtere utviklingen i bruken av psykedelika i Europa. En nylig EUDA-publikasjon tar opp ofte stilte spørsmål om psykedelika.
Håndtering av narkotikaproblemer i Europas fengsler er fortsatt en utfordring
Undersøkelser viser at innsatte i EU rapporterer om høy livstidsprevalens av rusmiddelbruk før fengselsoppholdet og høyere nivåer av forbruk, særlig av heroin, kokain og amfetamin, sammenlignet med befolkningen generelt. Selv om tilbudet til personer med problemer knyttet til illegale rusmidler i europeiske fengsler er blitt bedre de siste årene, er det fortsatt behov for å utvide noen av tiltakene, både under fengselsoppholdet og etter løslatelse.
Illegale rusmidlerbringes inn i fengsler på forskjellige måter, blant annet ved at innsatte, besøkende og i noen tilfeller ansatte skjuler stoffene på kroppen, og ved at det smugles inn med drone. Sterke stoffer, som syntetiske cannabinoider, opioider og forskjellige medisiner, kan bli foretrukket fordi de er lettere å skjule. Disse stoffene utgjør en alvorlig trussel mot helsen til innsatte, blant annet i form av overdosefare. I løpet av 2024 ble det for eksempel rapportert om tre forgiftnings- og overdoseutbrudd i fengsler i Irland. Når illegale rusmidler injiseres og tilgangen til sterilt injeksjonsutstyr er begrenset, øker risikoen for overføring av blodoverførte virus, deriblant HIV og HCV.
Nesten alle EU-land rapporterer at tilgang til opioidagonistbehandling er tilgjengelig i minst noen av deres fengsler. Svært få rapporterer imidlertid om programmer for sprøyteutdeling eller naloksonprogrammer for å forebygge overdosedødsfall, og i mange EU-land er det fortsatt begrenset tilgang til behandling for infeksjonssykdommer for innsatte. ECDCs og EUDAs verktøykasse for å hindre hepatitt i fengsel bidrar til å styrke innsatsen mot smittsomme sykdommer blant de innsatte.
Nøkkeltall
Kildedata
Det komplette settet med kildedata til den europeiske narkotikarapporten 2025, herunder metadata og metodenotater, finnes i vår datakatalog.
Nedenfor finnes et utvalg av disse dataene, som brukes til å generere infografikk, diagrammer og lignende elementer på denne siden.