Kokain – den nåværende situasjonen i Europa (europeisk narkotikarapport 2025)

Etter cannabis er kokain det nest mest brukte illegale rusmiddelet i Europa, selv om prevalensnivåer og bruksmønstre varierer betydelig fra land til land. På denne siden finner du den nyeste analysen av situasjonen for kokain i Europa, herunder prevalens av bruk, behandlingsetterspørsel, beslag, pris og renhet, skadevirkninger m.m.

Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2025, EUDAs årlige oversikt over situasjonen relatert til illegale rusmidler i Europa.

Table of contents/Search

Table of contents/Search

Search within the book

Operator

Any match

Exact term match only

Select any filter and click on Search to see results

Close

Sist oppdatert: 5. juni 2025

Høyere kokaintilgjengelighet enn noensinne skader helsen og samfunnet

Kokain er etter cannabis det nest mest brukte illegale rusmiddelet i Europa. Selv om prevalensnivåer og bruksmønstre varierer betydelig mellom land (se Prevalens og mønstre av kokainbruk), blir dette stoffet stadig mer tilgjengelig. Samtidig har det vært økende bekymring for at de helsemessige og sosiale kostnadene forbundet med dette stoffet er i ferd med å øke betraktelig. 

Kokain er vanligvis tilgjengelig i to former i Europa. Det vanligste er kokainpulver (saltformen), og mindre vanlig tilgjengelig er «crack cocaine» (en røykbar fribaseform). Kokain produseres av kokaplanten som dyrkes i Sør-Amerika. Det kommer inn i Europa gjennom forskjellige veier, men det er kokainsmugling i bulk via Europas havner i intermodale kommersielle transportcontainere som sørger for at stoffet er så lett tilgjengelig. I land med store containerhavner som utnyttes av kokainsmuglere, er det dokumentert svært mye kriminalitet knyttet til illegale stoffer, deriblant korrupsjon av ansatte langs forsyningskjeder, trusler og vold. Konkurransen på kokainmarkedet, både på grossist- og sluttbrukernivå, er en viktig drivkraft bak kriminalitet knyttet til illegale stoffer, herunder gjengrelatert vold og drap i enkelte land. Samtidig ser det ut til at kokainbruk, og særlig bruk av «crack cocaine», blir stadig vanligere, særlig blant enkelte marginaliserte grupper. Til sammen medfører den økende tilgjengeligheten og bruken av kokain i Europa større kostnader, både når det gjelder innvirkningen på folkehelsen og på grunn av kriminaliteten og volden knyttet til kokainmarkedet.

Smuglernettverkene bruker flere metoder for å øke kokaintilbudet i Europa

I 2023, for sjuende år på rad, rapporterte EUs medlemsland rekordstore kokainbeslag, i alt 419 tonn. Belgia, Spania og Nederland er fortsatt de landene som rapporterer de høyeste beslagsvolumene, noe som gjenspeiler deres betydning som innføringsporter for kokain som smugles til Europa. Det er observert en økning i antall beslag av mindre laster, noe som trolig gjenspeiler en endring i smuglernes taktikk. I 2024 rapporterte Spania om sitt største kokainbeslag noensinne (13 tonn) i én enkelt forsendelse, skjult i bananer med opprinnelse fra Guayaquil havn i Ecuador. De siste årene er det også noen andre land som later til å ha blitt viktigere som innføringspunkter for kokain til Europa. De omfatter Portugal, som har beslaglagt økende mengder siden 2021, og som rapporterte nesten 22 tonn kokain i 2023. Tyskland beslagla 43 tonn kokain i 2023 da store forsendelser på til sammen 25 tonn ble beslaglagt i Hamburg havn samme år, dobbelt så mye som det som ble rapportert i 2022 (figur 3.1).

Merk: Beslaglagt av kriminalpolitiet i delstaten Baden-Württemberg.

Smuglingen av illegale stoffer er svært dynamisk og tilpasser seg raskt den geopolitiske utviklingen, regionale konflikter og endringer i kommersielle handelsruter. I denne sammenheng antas det at utviklingen i både Colombia, Brasil og Ecuador har bidratt til den økningen som er observert i organiserte kriminelle gruppers kokainsmugling til EU (en inngående analyse finnes i Rapport om de europeiske markedene for illegale rusmidler: Kokain). Kokaindyrking og -produksjon økte i Colombia i 2023, drevet av forskjellige sikkerhetsrelaterte og økonomiske problemer. I tillegg til bruk av kommersielle containere brukes det en rekke andre metoder, ofte i kombinasjon, for å unngå å bli oppdaget (se figur 3.2). I september 2023 beslagla Irland for eksempel 2,25 tonn kokain fra et lasteskip utenfor sin sørkyst.

Etter hvert som forbudstiltakene har økt ved de største kjente innførselsportene for stoffet, har kokainsmuglerne også rettet fokus mot mindre havner i andre EU-medlemsland og naboland, som kan være mer sårbare for smugling av illegale stoffer. I et av Sveriges største beslag av illegale stoffer noensinne ble det for eksempel beslaglagt omtrent 1,4 tonn kokain i den lille havnen i Nynäshamn sør for Stockholm i april 2024.

Det er velkjent at ulovlig bearbeiding av kokainprodukter foregår i en rekke EU-medlemsland, og flere kokainlaboratorier skal ha blitt avviklet hvert år. Kokainbehandling i Europa innebærer ofte sekundær ekstraksjon av kokain som er blitt innarbeidet i andre materialer (f.eks. kjemisk skjult i plast), noe som skaper utfordringer for deteksjon i kommersielle forsendelser. Kokainbase og -pasta smugles i store mengder til Europa for videreforedling til kokainhydroklorid. Hvert år oppdages det noen relativt store kokainanlegg. For eksempel ble seks laboratorier for kokainbearbeiding avviklet i Portugal mellom 2023 og 2024, noe som førte til beslag av kokainpasta og kokainhydroklorid.

Mer åpenbar virkning av kokain på folkehelsen

Av en rekke praktiske og metodiske årsaker kan kokainrelaterte helseproblemer være utfordrende å overvåke, men det kommer stadig flere signaler om at den høye tilgjengeligheten av dette stoffet påvirker folkehelsen i Europa stadig mer negativt. Kokain er det nest hyppigst rapporterte illegale rusmiddelet blant personer som ble tatt inn i spesialisert rusbehandling for første gang, og det er nå det hyppigst rapporterte rusmiddelet ved akuttinnleggelser på grunn av rusmiddelforgiftning ved sykehusenes akuttmottak. Selv om europeiske narkotikakontrolltjenester ikke er nasjonalt representative, rapporterte de at kokain var det nest vanligste stoffet de kontrollerte i første halvår 2024. De tilgjengelige dataene fra 2023 tyder på at kokain var involvert i omtrent en fjerdedel av alle overdosedødsfall. Siden kokainbruk kan forverre underliggende hjerte- og karsykdommer, er kokainbrukens samlede bidrag til dødeligheten i Europa sannsynligvis underestimert.

Kokainrester i kommunalt avløpsvann økte også i over halvparten av byene med data for 2024 og 2023. Sammen med annen informasjon tyder dette på at i takt med at kokainen er blitt stadig mer tilgjengelig, har også den geografiske og sosiale fordelingen endret seg. Særlig grunn til bekymring gir bruken av kokain blant mer marginalisert grupper i noen land. Både røyking og injeksjon av kokain er forbundet med større helseproblemer, og det er derfor urovekkende at kokaininjeksjon og bruk av «crack cocaine» rapporteres i stadig flere land. Sentralstimulerende stoffer som kokain er forbundet med en høyere injeksjonsfrekvens og har vært involvert i lokaliserte hiv-utbrudd blant sprøytebrukere i sju europeiske byer i løpet av det siste tiåret (se Sprøytebruk i Europa – den nåværende situasjonen).

Bruken av kokain er forbundet med en rekke helseskadelige konsekvenser, blant annet agitasjon, psykose, takykardi, hypertensjon, arytmi, brystsmerter og slag. De fleste av de kroniske skadevirkningene knyttet til bruken av kokain er forbundet med intensivt forbruk, inntak av høye doser eller langtidsbruk som i tillegg til avhengighet kan øke risikoen for koronararteriesykdom, kardiomyopati og slag. Kokain og syntetiske sentralstimulerende stoffer kan også utløse eller framskynde psykotiske tilstander, for eksempel psykose utløst av sentralstimulerende stoffer. Håndtering av psykiatrisk samsykelighet blant personer med problemer knyttet til bruk av illegale rusmidler er fortsatt en utfordring, siden det ofte mangler integrerte terapeutiske og psykisk helse-relaterte tjenester. Regelmessig og problematisk kokainbruk er også forbundet med økt dødelighetsrisiko som følge av selvmord, utilsiktet personskade, drap og aids. Kombinert bruk av kokain og alkohol er vanlig, og forekomst av de to stoffene i kroppen er forbundet med større helserisiko.

Det er utfordrende å behandle mennesker med problemer forbundet med kokainbruk, enten de er mer sosialt integrert og involvert i uformell eller episodisk bruk av kokainpulver, eller mer marginaliserte grupper som injiserer stoffet eller røyker crack. De fleste kroniske skadevirkninger knyttet til bruk av sentralstimulerende stoffer som kokain er forbundet med intensivt forbruk, høydoseforbruk eller langtidsforbruk. Akutte problemer kan også ramme personer som bruker sentralstimulerende midler eksperimentelt, men de er sannsynligvis mindre vanlige når bruken av sentralstimulerende midler er sjelden og i lav dose.

Vi forstår stadig bedre hva som utgjør effektiv behandling for sentralstimulerende problemer, men kunnskapen er fortsatt relativt begrenset. Den nåværende dokumentasjonen som er tilgjengelig, indikerer bruk av psykososiale tiltak, herunder kognitiv atferdsterapi og beredskapshåndtering. Foreløpig finnes det ikke tilstrekkelig sterk dokumentasjon som støtter farmakologisk behandling, selv om noen potensielt nyttige nye farmakoterapier er under utvikling. Behandling av kokainproblemer i mer marginaliserte grupper kan være spesielt utfordrende, siden personene også kan oppleve problemer med en rekke andre rusmidler, deriblant opioider eller alkohol, potensielt på toppen av sosioøkonomisk utenforskap, herunder ustabile boforhold. Når det gjelder injisering av kokain og røyking av crack, er det sannsynlig at eksisterende tiltak for begrensning av skadevirkninger, i stor grad de tiltakene som opprinnelig ble utviklet for opioidproblemer, er hensiktsmessige for å redusere skadevirkninger som er spesifikke for en bestemt inntaksmåte. Det er imidlertid behov for ytterligere arbeid for å utvikle mer omfattende tiltak, og det er behov for større investeringer for å sikre at tjenestene er tilpasset de økende behovene som observeres på dette området i noen land.

Nøkkeldata og -trender

Prevalens og mønstre av kokainbruk

• I EU tyder undersøkelser på at nesten 2,7 millioner 15–34-åringer (2,7 % i denne aldersgruppen) har brukt kokain det siste året (se figur 3.3). Av de 15 landene i Europa som har gjennomført undersøkelser siden 2022 og rapportert konfidensintervaller, rapporterte seks land om høyere estimater enn deres forrige sammenlignbare undersøkelse, og åtte rapporterte en stabil trend.

• I ESPAD-skoleundersøkelsen fra 2024 ble kokain vurdert som lett å skaffe av rundt 13 % av de 15 til 16 år gamle ESPAD-elevene i EU. I snitt rapporterte 2 % av elevene at de hadde brukt kokain minst én gang i løpet av livet, og mindre enn 1 % rapporterte at de hadde brukt kokain for første gang som 13-åringer eller yngre.
• Kokainrester i kommunalt avløpsvann økte i 39 av 72 byer med data for både 2024 og 2023, mens 17 byer rapporterte ingen endring og 16 byer rapporterte en nedgang (se figur 3.4).

• I den europeiske nettundersøkelsen om illegale rusmidler fra 2024, en ikke-representativ undersøkelse blant brukere av illegale rusmidler, rapporterte 29 % av respondentene som bodde i EU eller Norge, at de hadde brukt kokainpulver, «crack cocaine» eller begge de siste 12 månedene. Bruk av ulike rusmidler i kombinasjon var normen blant dem som brukte kokainpulver, og bare 4 % oppga at de hadde brukt det uten annet stoff, herunder tobakk og alkohol, siste gang de brukte stoff. Dette var den høyeste rapporterte frekvensen av bruk av ulike rusmidler i kombinasjon blant alle stoffer. Deltakerne rapporterte at de tok kokainpulver hovedsakelig på en klubb eller bar (68 %), på en musikkfestival eller fest (62 %) eller hjemme (64 %). Når det gjelder bruken av «crack cocaine», var det hjemme som var det mest rapporterte miljøet (86 %).
• Analyse av 3 276 brukte sprøyter av ESCAPE-nettverket i 19 byer i 13 EU-medlemsland og Norge i 2023 fant kokain i mer enn 50 % av sprøytene i 6 av 19 byer (Dublin, 90 %; Barcelona, 89 %; Thessaloniki, 73 %; Riga, 64 %; Köln, 62 %; Madrid, 56 %).

Inntak til behandling for kokainbruk

• Kokain var det nest vanligste primærrusmiddelet blant personer som ble tatt inn til spesialisert behandling for første gang i 2023, og ble nevnt av anslagsvis 35 000 personer eller 24 % av alle personer som ble tatt inn til behandling for første gang (se figur 3.5).
• Antall personer som ble tatt inn til behandling for kokainrelaterte problemer for første gang, økte med 31 % mellom 2018 og 2023.
• De nyeste dataene for Europa viser at det går 13 år fra første bruk av kokain, i snitt rundt 22-årsalderen, til første behandling for kokainrelaterte problemer, i snitt i 35-årsalderen. For personer som bruker kokainpulver, er forsinkelsen 14 år (figur 3.5).
• Over 80 % av dem som ble tatt inn til behandling for første gang som nevnte kokain som sitt primærrusmiddel, rapporterer kokainpulver som den viktigste formen av rusmiddelet de brukte. I 2023 var flertallet (84 %) av personene menn, en fjerdedel rapporterte daglig kokainbruk den siste måneden og fire femtedeler sniffet hovedsakelig stoffet.
• På grunnlag av data fra 24 land som rapporterer historiske data, ble injisering rapportert som hovedinntaksmåte av mindre enn 1,5 % av alle personer som ble tatt inn til behandling for første gang med kokain som primærrusmiddel i 2023.

Crack

• Bare fem EU-medlemsland sto for 80 % av de estimerte 9 900 crackbrukerne som ble tatt inn til behandling i 2023 (8 100 i 2022), hvorav 3 700 var personer som ble tatt inn til behandling for første gang (figur 3.5). Et forbehold her er at betegnelsen «crack» ikke nødvendigvis brukes konsekvent i alle land.
• Antallet personer som tas inn til behandling for første gang med «crack cocaine» som primærrusmiddel, økte med omtrent 35 %, fra 2 700 personer i 2018 til 3 700 personer i 2023.
• Over en femtedel av dem som tas inn til behandling for «crack cocaine», er kvinner (22 % i 2023), 95 % rapporterer røyking som hovedinntaksmåte, og 42 % har brukt stoffet daglig den siste måneden før de ble tatt inn til behandling.
• I 2023 rapporterte sprøyterom i ti byer i åtte EU-medlemsland at personer brukte «crack cocaine», enten alene eller sammen med heroin. Mer enn tre fjerdedeler (79 %) av forbruksepisodene knyttet til «crack cocaine» involverte røyking. «Crack cocaine» alene ble injisert i 21 % av alle forbruksepisoder og i kombinasjon med heroin i 47 % av alle episoder. Sprøyterom kan være forskjellige med hensyn til hvorvidt de tillater at illegale stoffer blir injisert, røykt eller begge deler.

Skadevirkninger knyttet til kokainbruk

• Kokain var det nest vanligste stoffet som ble rapportert av Euro-DEN Plus-kontaktsykehus i 2023, og ble nevnt i 25 % (1 695) av alle akuttinnleggelser på grunn av rusmiddelforgiftning. I de tilfellene det ble registrert, var rundt halvparten av akuttinnleggelsene forbundet med samtidig inntak av alkohol.
• De fleste Euro-DEN Plus-kontaktsykehusene mottok flere kokainrelaterte akuttinnleggelser i 2023 enn i 2022 (figur 3.6).

• Blant de 20 europeiske landene som har levert data for begge årene, var kokain involvert i cirka en fjerdedel (1 051 eller 26 %) av de narkotikarelaterte dødsfallene i 2023 (956 eller 27 % i 2022).
• I Spania var kokain involvert i 60 % (621/1 037) av de narkotikarelaterte dødsfallene som ble rapportert i 2022. Tegn på bruk av ulike rusmidler i kombinasjon var vanlig i kokainrelaterte dødsfall, og opioider var til stede i de fleste tilfeller, alkohol i mer enn en tredjedel (38 %) og benzodiazepiner i mer enn halvparten (56 %) (figur 3.7).

• Frankrikes Oscour-nettverk av akuttmottak rapporterte en økning på 17 % i kokainrelaterte tilfeller i 2023, fra 21,2 per 100 000 besøk i 2022 til 28,8 per 100 000 besøk i 2023.

Data om kokainmarkedet

• I 2023 rapporterte EU-medlemslandene 95 000 kokainbeslag, noe som utgjorde 419 tonn (opp fra 323 tonn i 2022), en rekordstor mengde for sjuende år på rad. Belgia (123 tonn), Nederland (59 tonndet spesialiserte behandlingsapparatet,; ufullstendige data) og Spania (118 tonn) representerer til sammen 72 % av den samlede beslaglagte mengden (figur 3.8). Blant de andre landene som rapporterte kokainbeslag, beslagla Tyskland (43 tonn), Frankrike (23 tonn), Portugal (22 tonn), Irland (3,2 tonn; ufullstendige data), Norge (2,3 tonn), Sverige (1,5 tonn) og Litauen (1,4 tonn) rekordstore mengder i 2023.
• Den gjennomsnittlige renheten av kokain blant sluttbrukerne varierte fra 17 % til 96 % i Europa i 2023, med en gjennomsnittlig renhet på mellom 66 % og 81 % i halvparten av landene. Mens prisen på kokain hos sluttbrukerne har holdt seg relativt stabil det siste tiåret, har renheten av kokain hatt en oppadgående trend, og i 2023 nådde den et nivå som var 34 % høyere enn i indeksåret 2013 (figur 3.8).

• I 2023 rapporterte EU-medlemslandene at de hadde avviklet minst 34 anlegg knyttet til kokainproduksjon (39 i 2022). Dette var et veiledende estimat. En betydelig høyere mengde av det essensielle kjemikaliet kaliumpermanganat ble beslaglagt i 2023 (2 082 kg) sammenlignet med 2022 (173 kg).
• I 2023 ble kokain nevnt i 97 000 lovbrudd knyttet til bruk eller besittelse, om lag 9 % av alle lovbrudd der stoffet er kjent, og dermed fortsatte den oppadgående trenden fra de foregående sju årene. Etter cannabis var kokain det nest hyppigst nevnte stoffet i lovbrudd knyttet til bruk eller besittelse.
• Blant elleve narkotikakontrolltjenester i ti EU-medlemsland var kokain det stoffet som oftest ble påvist av tre tjenester i første halvår 2024, det samme som første halvår 2023. De kokainprøvene som ble analysert av sju narkotikakontrolltjenester i seks EU-medlemsland, var i samme periode fortsatt svært rene. I første halvår av 2023 viste over 55 % av de testede prøvene en renhet på minst 80 %. I første halvår 2024 var denne tilsvarende andelen 46 %.

Detaljert informasjon om kokain finnes i den felles EU Drug Market: Cocaine fra EUDA og Europol og EUDAs Stimulants: health and social responses.
 

Kildedata

Det komplette settet med kildedata til den europeiske narkotikarapporten 2025, herunder metadata og metodenotater, finnes i vår datakatalog.

Nedenfor finnes et delsett av disse dataene, som brukes til å generere infografikk, diagrammer og lignende elementer på denne siden.

Datatabeller over prevalens av bruk av illegale rusmidler, herunder generelle befolkningsundersøkelser og analyser av avløpsvann (alle stoffer)

Andre datatabeller, herunder tabeller som er spesifikke for kokain