Narkotikarelaterte infeksjonssykdommer – den nåværende situasjonen i Europa (europeisk narkotikarapport 2025)

Sprøytebrukere risikerer å pådra seg infeksjoner gjennom deling av sprøyteutstyr. På denne siden finner du den nyeste analysen av narkotikarelaterte infeksjonssykdommer i Europa, herunder nøkkeldata om infeksjoner med hiv og hepatitt B- og C-virus.

Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2025, EUDAs årlige oversikt over situasjonen relatert til illegale rusmidler i Europa.

Table of contents/Search

Table of contents/Search

Search within the book

Operator

Any match

Exact term match only

Select any filter and click on Search to see results

Close

Sist oppdatert: 5. juni 2025

Infeksjonssykdommer knyttet til bruk av illegale rusmidler er fortsatt en utfordring

Sprøytebrukere risikerer i høy grad å pådra seg infeksjoner som viral hepatitt B og C (henholdsvis HBV og HCV) og humant immunsviktvirus (hiv) gjennom deling av sprøyteutstyr. Disse infeksjonene kan forårsake kroniske sykdommer som kan føre til alvorlige helserelaterte skadevirkninger, deriblant døden.

Mangel på skadebegrensende tjenester og bruk av sentralstimulerende stoffer hindrer EU i nå hiv-relaterte bærekraftsmål

Nye hiv-varsler er en indikator for både nivået av viral overføring og dessuten for det tilsvarende nivået av nødvendige forebyggende tiltak. Det samlede antallet hiv-tilfeller i EU knyttet til sprøytebruk falt til 980 i 2023 (1 088 i 2022), men antall tilfeller på 2,18 per million innbyggere holdt seg på samme nivåer som før covid-19-pandemien (figur 10.1). Dette kan delvis skyldes at man er kommet tilbake til tidligere tjenestenivåer, og den økte forflytningen av mennesker som lever med en kjent hiv-diagnose i europeiske land etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, kan også ha bidratt. Disse dataene må tolkes forsiktig, ettersom de ikke nødvendigvis indikerer en økning i antallet nye infeksjoner. De setter heller ikke nødvendigvis spørsmålstegn ved den langsiktige nedgangen i antall hiv-meldinger.

Metoder for begrensning av skadevirkninger ses nå på som grunnleggende for å redusere HIV-overføring blant sprøytebrukere, spesielt utdeling av sterilt injeksjonsutstyr, deriblant i fengsler og gjennom apotek. Ikke desto mindre er det nå flere problemstillinger som understreker behovet for fornyet innsats i EU for å styrke tjenester som kan bremse byrden av infeksjonssykdommer og videreføre de positive resultatene mot hiv-overføring man har oppnådd i tidligere år. Blant disse finner vi mindre tilgang på sterilt injeksjonsutstyr i noen land og utilstrekkelig geografisk dekning. Tilgjengelige data viser at årlig gjennomsnittlig antall sterile sprøyter som deles ut per sprøytebruker i to tredjedeler av EU-medlemslandene, fortsatt er lavere enn WHO-målet, og i noen tilfeller har det vært en nedgang (figur 10.2). Den geografiske dekningen (figur 10.3) av tilbudet av sterile sprøyter er dessuten fortsatt utilstrekkelig i flere land, herunder Bulgaria, Kroatia, Kypros, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Romania og Slovakia. I Bulgaria, der problemer med finansiering av begrensning av skadevirkninger og innkjøp varer ved, rapporterte rusbehandlingstjenestene en markant økning i hiv-positivitetsraten, et tilnærmingsmål for hiv-prevalens, blant sprøytebrukere, som nådde 16 % i hovedstaden Sofia i 2023. Europa opplever dessuten fortsatt en økt tilgjengelighet av forskjellige sentralstimulerende stoffer, herunder kokain, amfetamin, syntetiske katinoner og i mindre grad metamfetamin. Injeksjonen av sentralstimulerende stoffer er forbundet med hyppigere og mer skadelige sprøytebruksmønstre. Det siste tiåret har Europa opplevd minst sju dokumenterte hiv-utbrudd som kunne tilskrives injeksjon av sentralstimulerende stoffer (figur 10.4). Etter hvert som sentralstimulerende stoffer stadig blir mer tilgjengelige, kommer risikoen for flere utbrudd i tillegg til de utfordringene for hiv-forebygging som Europas langvarige opioidproblemer skaper. Europas erfaring med hiv-utbrudd knyttet til injisering av sentralstimulerende stoffer har endelig vist at det kreves forholdsvis høye nivåer av skadebegrensende tjenester for å forebygge og stoppe slik hendelser. Implikasjonen av dette er at land med utilstrekkelige tjenestenivåer med hensyn til størrelsen på deres estimerte sprøytebruksproblemer fortsatt er mer utsatt for potensielle hiv-utbrudd.

Ved siden av beredskap i forbindelse med utbrudd er det fortsatt en utfordring i EU å kople alle hiv-positive brukere av illegale rusmidler opp mot behandling. Estimater fra seroprevalensstudier gjennomført mellom 2021 og 2023 viste en hiv-prevalens blant sprøytebrukere på over 15 % i Estland, Hellas, Latvia, Litauen, Polen og Romania. WHOs mål for et helhetlig pasientforløp blant personer som lever med hiv, er innen 2030 å få testet 95 % av alle som lever med hiv, 95 % av alle som får antiretroviral behandling, og 95 % av alle som oppnår virussuppresjon, slik at det er mulig å FNs bærekraftsmål. I 2023 rapporterte EU-medlemslandene 186 aids-tilfeller knyttet til sprøytebruk (0,41 per million innbyggere). Dette tyder enten på sen hiv-diagnose, dårlig behandlingstilgang eller lav etterlevelse for noen pasienter, noe som bidra til sykdom og dødsfall som kan forebygges. Aids-tilfellene knyttet til sprøytebruk var høyere enn 1 per million i Bulgaria, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen og Romania, noe som tyder på store mangler i det helhetlige pasientforløpet for hiv for denne sentrale gruppen.

Reduksjon av kronisk HCV-infeksjon relatert til illegale stoffer i byene

I Europa har sprøytebrukere også en høy grad av kronisk viral hepatitt, og sprøytebruk er fortsatt den vanligste risikofaktoren for nye HCV-diagnoser. En fersk studie viste at minst 36 % av den totale prevalensen av kronisk HCV i EUs medlemsland, Norge og Island er knyttet til sprøytebruk. Det er også dokumentert at skadebegrensende tjenester, som sprøyteprogrammer, samt tilbud om opioidagonistbehandling, kan redusere risikoen for HCV-smitte. Som nevnt tidligere varierer disse tiltakenes dekning og tilgang betydelig mellom europeiske land (figur 10.3). Når skadene forbundet med HCV-infeksjon håndteres, er det viktig å identifisere personer som forblir kronisk infisert med viruset, ettersom de risikerer cirrhose og kreft og kan overføre viruset til andre gjennom deling av sprøyteutstyr som har vært i kontakt med blodet. I mange land er det imidlertid barrierer for å la seg teste og behandle for HCV, noe som kan føre til at mange HCV-infeksjoner ikke blir diagnostisert og behandlet.

Tidstrender i forekomsten av viremisk eller aktiv HCV-infeksjon blant sprøytebrukere er nyttige for å overvåke effekten av forebygging og behandling. EUDA følger med på framgangen gjennom sitt eliminasjonsbarometer for viral hepatitt. Blant de landene som rapporterer til EUDA, har Spania, Sverige og Norge dokumentert vesentlig nedgang i viremisk HCV-prevalens over tid, målt ved HCV-RNA i seroprevalensstudier i byer blant sprøytebrukere som bruker skadebegrensende tjenester. I Stockholm gikk den ned fra 64 % i 2015 til 30 % i 2021. I Madrid gikk den ned fra 41 % til 20 % mellom 2015 og 2022. Den største reduksjonen ble observert i Oslo, der den gikk ned fra 46 % i 2015 til 7 % i 2023, noe som vil si at WHOs mål om en reduksjon på 80 % ble nådd. I Luxembourgs største fengsel – et miljø der bruk av illegale rusmidler er en vanlig kilde til HCV-eksponering – falt prevalensen av HCV-RNA under screening ved inntak fra 10 % i 2015 til mindre enn 5 % i 2021. Disse oppløftende trendene rapporteres fra byer der det er innført en desentralisert og integrert strategi for forebygging, testing og behandling for den sentrale gruppen av stoffbrukere. Forskjellige sider ved denne metoden, godkjent i de felles retningslinjene fra EUDA og ECDC (se nedenfor), finnes i alle byene, og for eksempel Madrid tilbyr økt tilgang til begrensning av skadevirkninger for klienter av oppsøkende tjenester samt gratis testing og personlig tilpassede henvisninger til helse- og omsorgstjenester når et sykehusbesøk er nødvendig. I Stockholm er test- og behandlingstilbudet i størst mulig grad samlet på et og samme sted. Luxembourg har som mål å sikre at de som får en diagnose mens de sitter i fengsel, fullfører behandlingen og blir koplet opp mot helsetjenester etter at de er løslatt. Samlet sett har den desentraliserte og integrerte metoden som mål å sikre høy dekning av tilbud om forebygging og begrensning av skadevirkninger for å hindre nye infeksjoner. Denne strategien krever tilstrekkelige økonomiske ressurser, men anses som kostnadseffektiv på mange måter, ettersom den kan spare liv og redusere belastningen på andre ressurser på lang sikt.

Klynger av kjønnssykdommer understreker behovet for integrerte helse- og omsorgstjenester for brukere av illegale rusmidler

Nylig ble det oppdaget en klynge av syfilis, en seksuelt overført bakterieinfeksjon, blant brukere av illegale rusmidler i Luxembourg. Det ble oppdaget i alt 23 tilfeller mellom november 2023 og september 2024. Blant tilfellene var åtte kvinner, der noen hadde rapportert at de var involvert i sexarbeid for å finansiere sin bruk av illegale rusmidler, og at de ble ansett som marginaliserte og ikke hadde vært i kontakt med integrere helse- og omsorgstjenester. Selv om Luxembourg samlet sett har et høyt nivå av skadebegrensende tjenester, understreker framveksten av denne klyngen av infeksjoner og dens koplinger til bruk av illegale rusmidler sårbarheten hos marginaliserte grupper som kanskje ikke er i kontakt med tjenester. Det viser også at hvis det ikke var blitt gjennomført en undersøkelse av hiv-utbrudd, er det mulig at infeksjonsklyngen ikke ville ha blitt oppdaget. Dette gjør det på sin side mulig at det finnes lignende klynger som ikke er blitt oppdaget.

Bruk av illegale sentralstimulerende stoffer og andre stoffer i forbindelse med gruppesex i andre grupper, noen ganger med lengre varighet, i en liten undergruppe av menn som har sex med menn, kalles chemsex. De stoffene som forbindes med denne praksisen, omfatter syntetiske sentralstimulerende stoffer, depressiva og dissosiativa, og både høyrisikobruk av illegale rusmidler og seksuell høyrisikoatferd kan overlappe. Det gjør dette til et viktig område for oppsøkende virksomhet og begrensning av skadevirkninger. Høyrisikobruk av noen av disse stoffene, herunder ved injeksjon, utsetter folk for risiko for infeksjonssykdommer. Dette omfatter blodoverførte virus som hiv og HCV, men også andre sykdommer som m-kopper, shigella og hepatitt A, der det ble oppdaget klynger blant menn som har sex med menn i flere EU-medlemsland i 2023. Det utsetter også brukerne for høyere risiko for akutt rusmiddelforgiftning og andre helseproblemer. Personer som bruker illegale rusmidler på denne måten, opptrer ofte ikke som klienter i rusbehandlingsklinikker, men kan være i kontakt med andre tjenester, blant annet seksualhelsetjenester.

Hvis det er klinisk relevant, støttes tilbudet av rimelig og tilgjengelig profylakse før eksponering for hiv-forebygging for alle med behov for det, herunder brukere av illegale rusmidler, av EUDAs og ECDCs retningslinjer som ett element i en kombinasjon av forebyggende tjenester. Ikke desto mindre samles det fortsatt dokumentasjon om optimalisert bruk av profylakse før eksponering for sprøytebrukere. Etter potensielle eksponeringshendelser støtter retningslinjene også tilgang til profylakse for hiv etter eksponering. Lavterskeltjenester som har som mål å tilby profylakse før og etter eksponering, kan ofte oppleve problemer med å få finansiert behandlingene, noe som kan utgjøre en utfordring for det forebyggende arbeidet der disse behandlingene er klinisk indisert.

Det er fortsatt en utfordring å finne effektive tiltak for begrensning av skadevirkninger for personer som utsettes for disse risikofaktorene knyttet til illegale stoffer, og det er nødvendige å utvikle skreddersydde tiltak. I Europa er behandlingstilbud for illegale rusmidler og seksualhelseproblemer vanligvis finansiert separat, de har forskjellige kvalifikasjonskriterier og er sjelden samlokalisert. Dette gjør det vanskelig å gi integrert behandling til personer som er utsatt for den doble risikoen ved ubeskyttet sex og høyrisikobruk av illegale rusmidler i forbindelse med seksualisert bruk av illegale rusmidler.

Større investeringer kreves for europeiske rusmiddeltjenester for å nå WHO-mål

EUs beslutningstakere har forpliktet seg til WHOs globale helsesektorstrategier for å få slutt på aids og epidemiene med viral hepatitt og kjønnssykdommer innen 2030. Det krever imidlertid fortsatt økt investering i skadebegrensende tjenester, testing og tilknytning til behandling å nå disse målene, ettersom tilbudet i mange land fortsatt ikke er tilstrekkelig. Det er derfor nødvendig med en større innsats for å forebygge framtidige utbrudd og redusere smitten, og dermed redusere sykdomsbyrden forbundet med hiv, HCV, HBV og andre infeksjoner blant sprøytebrukere.

Den felles veiledningen fra EUDA og ECDC om forebygging og kontroll av infeksjonssykdommer blant sprøytebrukere støtter innføringen av skreddersydde lokale tjenester for forebygging, testing og behandling. Dette omfatter testing utenfor formelle helseinstitusjoner, for eksempel i oppsøkende tjenester, og viser hvordan en mer integrert tilnærming til testing og tilknytning til helsetjenester er en effektiv måte å redusere vedvarende helseulikhet på. Inkluderende metoder for begrensning av skadevirkninger, særlig utdeling av sterilt injeksjonsutstyr, herunder i fengsler og via apoteker, ses nå som grunnleggende for å redusere overføringen av infeksjonssykdommer blant sprøytebrukere. Dekningen og tilgangen til gratis sprøyter og kanyler er imidlertid fortsatt utilstrekkelig i mange land, og bare 7 av de 25 landene med tilgjengelige data nådde WHOs mål for tjenestetilbudet i 2023 (figur 10.2). Det er fremdeles et behov for at beslutningstakere gjør det til en prioritert folkehelseoppgave å sikre finansieringen for skadebegrensende tjenester som arbeider med sprøytebrukere.

Nøkkeldata og -trender

Hiv/aids

• I 2023 falt antallet nye hiv-meldinger knyttet til sprøytebruk i EU til 980 (2,18 pr. million innbyggere), sammenlignet med 1088 året før (figur 10-5).
• Irland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen og Luxembourg rapporterte et høyere antall hiv-tilfeller som følge av sprøytebruk enn fem per million innbyggere.
• Nye hiv-tilfeller knyttet til sprøytebruk sto for 5,6 % av alle nye varsler med kjent overføringsvei i 2023. Samme år sto hiv-tilfeller knyttet til sprøytebruk for mer enn 10 % av nye meldinger i Latvia (24 %), Litauen (19 %), Hellas (19 %), Østerrike (14 %), Finland (12 %), Tyskland (11 %) og Norge (11 %).
• I 2023 ble det meldt 186 nye aids-diagnoser knyttet til sprøytebruk i EU, og det var flest tilfeller i Bulgaria, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen og Romania.

HCV og HBV

• Seks europeiske land har nylig publisert prevalensestimater for aktiv HCV-infeksjon blant sprøytebrukere som oppsøker skadebegrensende tjenester. Prevalensen av aktiv HCV-infeksjon avledet av seroprevalensstudier var fra like under 7 % i Oslo (2023) til 56 % i Tallinn (2022). Mellomliggende nivåer ble observert i Madrid (2022) med 20 %, Budapest (2021) med 24 %, Bayern (2022) med 27 % og Stockholm (2021) med 30 %.
• Sprøytebrukere sto fortsatt overfor kliniske eller økonomiske restriksjoner i forbindelse med tilgang til direktevirkende antiviral HCV-behandling i fire EU-medlemsland i 2023.
• Estimater for HBV-infeksjon (som målt ved forekomsten av hepatitt B-overflateantigenet), avledet fra de nyeste seroprevalensstudiene blant sprøytebrukere, var høyest i Ungarn (5,8 % i 2021), Latvia (5,6 % i 2022) og Romania (5,6 % i 2023).
• I 2023 var det 20 EU-medlemsland som hadde en politikk mot viral hepatitt som omfattet sprøytebrukere. Integrering av testing og behandling av HCV, HBV og hiv innenfor skadebegrensende tjenester, rusbehandling og fengselshelsetjenestene er avgjørende for å nå målene om et helhetlig pasientforløp for sprøytebrukere.

Ytterligere detaljert informasjon finnes i EUDAs Drug-related infectious diseases: health and social responses.

Kildedata

Det komplette settet med kildedata til den europeiske narkotikarapporten 2025, herunder metadata og metodenotater, finnes i vår datakatalog.

Nedenfor finnes et delsett av disse dataene, som brukes til å generere infografikk, diagrammer og lignende elementer på denne siden.