Begrensning av skadevirkninger – den nåværende situasjonen i Europa (europeisk narkotikarapport 2025)

Begrensning av skadevirkninger omfatter tiltak, programmer og retningslinjer som skal redusere de helsemessige, sosiale og økonomiske skadevirkningene av bruk av illegale rusmidler for enkeltpersoner, nærmiljøer og samfunn. På denne siden finner du den nyeste analysen av tiltak for begrensning av skadevirkninger i Europa, herunder nøkkeldata om opioidagonistbehandling, naloksonprogrammer, sprøyterom m.m. 

Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2025, EUDAs årlige oversikt over situasjonen relatert til illegale rusmidler i Europa.

Table of contents/Search

Table of contents/Search

Search within the book

Operator

Any match

Exact term match only

Select any filter and click on Search to see results

Close

Sist oppdatert: 5. juni 2025

Begrensning av skadevirkninger står overfor stadig mer dynamiske problemer med illegale r usmidler

Bruk av illegale rusmidler bidrar til den globale sykdomsbyrden. Tiltak for å redusere denne byrden omfatter forebyggende aktiviteter som skal redusere eller bremse den hastigheten bruk av illegale rusmidler kan initieres med, og tilbud om behandling til dem som har fått et problem knyttet til sin bruk av illegale rusmidler. Et supplerende sett av strategier går under den generelle merkelappen begrensning av skadevirkninger og har som formål å redusere konsekvensene av illegale rusmidler for mennesker og lokalsamfunn. Her legges det vekt på å jobbe uten å dømme brukere av illegale rusmidler for å redusere risikoen forbundet med atferd som for det meste er forbundet med negative helseutfall, og mer generelt for å fremme helse og velvære. Sannsynligvis den mest kjente av disse er utdeling av sterilt injeksjonsutstyr til sprøytebrukere, med det mål å redusere risikoen for å pådra seg infeksjonssykdom. Over tid ser denne typen metoder ut til å ha bidratt til den relativt lave frekvensen, etter internasjonal målestokk, av nye hiv-infeksjoner som nå er forbundet med sprøytebruk i Europa. Ikke desto mindre gjør mangler i tjenestetilbudet og økende bruk av sentralstimulerende stoffer det utfordrende for Europa å nå WHO-målene om et helhetlig pasientforløp blant personer som lever med hiv (se Narkotikarelaterte infeksjonssykdommer – den nåværende situasjonen i Europa). Etter hvert som mønstrene for bruk av illegale rusmidler har endret seg I løpet av de siste ti årene og kjennetegnene ved brukere av illegale rusmidler også har utviklet seg, har tiltak for begrensning av skadevirkninger til en viss grad måttet tilpasse seg for å håndtere et bredere sett av risikoatferd og helseutfall. Blant disse er det snakk om å redusere risikoen for overdose forbundet med framvoksende mønstre av bruk av ulike rusmidler i kombinasjon, herunder røyking av sentralstimulerende stoffer, og håndtere de ofte betydelige og komplekse helserelaterte og sosiale problemene som brukere av illegale rusmidler i mer marginaliserte og sosialt ekskluderte grupper opplever.

Å redusere skadene som følge av en skiftende situasjonen relatert til illegale rusmidler krever en rekke tiltak

Bruk av illegale rusmidler er forbundet med kroniske og akutte helseproblemer, og disse kan kompliseres ytterligere av faktorer som stoffenes egenskaper, forekomst av kontaminerte stoffer og patogener, inntaksmåte, individuell sårbarhet og den sosiale konteksten stoffene inntas i. Blant de kroniske problemene er avhengighet og narkotikarelaterte infeksjonssykdommer, og selv om det finnes en rekke akutte helseskader, er det kanskje overdose som er den best dokumenterte. Selv om bruken av opioider er relativt sjelden i befolkningen, forårsaker den fortsatt en stor del av all sykdom og død som er forbundet med bruk av illegale rusmidler. Sprøytebruk øker også risikoene, og det samme gjør bruk av ulike rusmidler i kombinasjon. Tilsvarende har arbeidet med opioidbrukere og sprøytebrukere historisk sett vært et viktig mål for tiltak for begrensning av skadevirkninger, og det er på dette området at det er utviklet og evaluert flest modeller for tjenesteyting.

I tråd med dette er enkelte skadebegrensende tjenester blitt stadig mer integrert i det ordinære helsetilbudet for sprøytebrukere i Europa i løpet av de siste tre tiårene. I utgangspunktet var fokuset på å utvide tilbudet av opioidagonistbehandling og sprøyteprogrammer som en del av tiltakene mot høyrisikobruk av illegale rusmidler, primært rettet mot injeksjon av heroin og hiv-epidemien. I en oppdatert felles veiledning fra EUDA og ECDC om forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer blant sprøytebrukere anbefales det å tilby opioidagonistbehandling for å forebygge hepatitt C og hiv samt for å redusere risikoatferd og injeksjonshyppighet, både i samfunnet og i fengsel. Retningslinjene anbefaler også at det deles ut sterilt injeksjonsutstyr sammen med opioidagonistbehandling for å maksimere dekningen og effekten av tiltakene blant personer som injiserer opioider.

Tilbudet av utstyr for reduksjon av skadevirkninger omfatter vanligvis utdeling av sterile materialer beregnet på å redusere skadevirkninger forbundet med fortsatt bruk av illegale rusmidler, og det har utviklet seg etter hvert som mønstrene for bruk av illegale rusmidler har endret seg over tid. Det er generelt en del av større integrerte programmer for begrensning av skadevirkninger, vanligvis lavterskeltjenester, og sjelden et frittstående tiltak. Det gis vanligvis veiledning i riktig bruk av artiklene, trygg kassering og mindre risikable inntaksmåter. Utstyr for begrensning av skadevirkninger omfatter generelt artikler som kreves for å klargjøre stoffer til inntak, for eksempel filtre, komfyrer, vann og dessuten artikler for å administrere stoffer, herunder nåler og sprøyter, piper og folie. Andre artikler tilbys for å stelle og forebygge skadevirkninger knyttet til bruk av illegale rusmidler, for eksempel sårbehandlingssett for å håndtere bakterieinfeksjoner fra injisering og naloksonsett for å respondere på overdoser. Aktuelle data viser effekten av sprøyteprogrammer og programmer for utdeling av nalokson, mens det for øyeblikket foreligger begrenset med evalueringsdata når det gjelder andre elementer for begrensning av skadevirkninger.

I de siste tre tiårene er tilnærminger til begrensning av skadevirkninger blitt utvidet i noen EU-medlemsland til å omfatte andre tiltak, herunder overvåkede sprøyterom og programmer for utdeling av nalokson som har til hensikt å redusere overdosedødsfall (figur 13.1). Tiltak for å redusere opioidrelaterte dødsfall omfatter både tiltak som skal hindre at overdoser forekommer, og tiltak som skal hindre dødsfall når en overdose først har forekommet (figur 13.2).

Sprøyterom er fasiliteter der sprøytebrukere kan injisere stoffer under hygieniske forhold med tilsyn av instruert personell. Sprøyterom gjør det mulig å gripe inn direkte ved overdoser som skjer på stedet og dele ut sterilt injiseringsutstyr, og samtidig fremmer de kontakt med behandling og andre helse- og sosialtjenester. Noen tjenester tilbyr holdningsskapende arbeid og opplæring i forebygging av overdoser, herunder bruk av nalokson. Aktuell dokumentasjon tyder på at sprøyterom kan bidra til å redusere narkotikarelaterte dødsfall, og kunnskapsgrunnlaget er fortsatt under utvikling og gjenspeiler hvor innfløkt det er å evaluere disse tjenestene (se også Health and social responses: drug consumption rooms).

Programmer for utdeling av nalokson kombinerer opplæring i overdoserisiko og -håndtering med utdeling av naloksonsett til dem som kan være vitne til en opioidoverdose, for eksempel brukere av illegale rusmidler og deres bekjente, venner og familie. Programmer for utdeling av nalokson kan også være rettet mot annet personell som potensielt er vitne til en overdose, for eksempel servicearbeidere som har kontakt med brukere av illegale rusmidler, herunder helsetjenesteleverandører, personell ved sentre for hjemløse og fengselsbetjenter. Mens stadig flere i EU-medlemslandene har fått opplæring i administrering av nalokson, er det fortsatt problemer med dekning og tilgang i noen land der dette er tilgjengelig. Overdoser som involverer potente syntetiske opioider, kan kreve mer enn én dose nalokson. Utenfor institusjoner er anbefalingen i gjeldende veiledning trinnvis administrering av doser, slik at man skal få tid til å vurdere personens respons mellom doser og gi munn-til-munn eller hjerte-lunge-redning om nødvendig (se også Opioid-related deaths: health and social responses).

I noen land finnes det fasiliteter for rusmiddeltesting. De er blitt etablert for å gjøre det mulig for folk å forstå bedre hvilke stoffer de illegale rusmidlene de har kjøpt, inneholder. Tabletter kjøpt som MDMA kan for eksempel variere i styrke ettersom MDMA-innholdet kan være forskjellig fra parti til parti, og noen ganger er det kontaminerende stoffer og andre stoffer til stede. Med mange syntetiske sentralstimulerende stoffer og nye psykoaktive stoffer som nå er tilgjengelige på det illegale markedet for lignende pulver eller piller, kan forbrukerne i økende grad risikere å være uvitende om hva slags sentralstimulerende stoff eller blanding av stoffer de inntar. Data fra narkotikakontrolltjenestene er ikke nasjonalt representative, men viser for eksempel at syntetiske katinoner nå både blir kjøpt bevisst og i mindre grad noen ganger funnet som kontaminerende stoffer eller feilaktig solgt. Folk som kjøper disse stoffene, er ofte ikke klar over hva slags syntetisk katinon de kjøper, noe som skaper en viss usikkerhet om hvilke effekter og helserisikoer de kan oppleve. Når narkotikakontrollen er integrert i sprøyterommene, kan den nå mer marginaliserte grupper av brukere av illegale rusmidler med større risiko for overdose på grunn av et mer potent eller uventet opioid. Narkotikakontrolltjenester kan sammen med andre ledende indikatorer gi innsikt i aktuelle trender og forbrukerpreferanser på markedet for illegale rusmidler, noe som er viktig for å utvikle andre metoder for begrensning av skadevirkninger, herunder målrettet risikokommunikasjon og varsler (se også Syntetiske sentralstimulerende stoffer – den nåværende situasjonen i Europa og MDMA – den nåværende situasjonen i Europa).

Den økende integreringen av markedene for nye psykoaktive stoffer og illegale stoffer skaper nye utfordringer for folkehelsen. Eksempler omfatter hamp blandet med halvsyntetiske cannabinoider, sentralstimulerende stoffer blandet med forskjellige stoffer, noen ganger syntetiske katinoner, ketamin eller nye syntetiske opioider blandet med eller feilaktig solgt som heroin. Ettersom forgiftningshendelser kan utvikle seg raskt, er det blitt viktigere å forstå hva som utgjør levering av effektiv risikokommunikasjon. Utvalget av tjenester som tilbys, kan variere, men alle narkotikakontrolltjenester gjennomfører en eller annen form for kommunikasjon av helserisiko, ofte ved å utstede varsler om analyserte illegale rusmidler og dele data med andre aktører. Målet er å forebygge eller redusere skade på individnivå (den som sender inn stoffet til kontroll) og på befolkningsnivå (andre som kan bli eksponert for det samme stoffet). Framtidige tiltak på dette området kan omfatte tiltak i retning av harmonisering og bygging av konsensus mellom europeiske narkotikakontrolltjenester om fastsettelse av kriterier og terskler for når og hvordan varsler skal utstedes, og vedtakelse av kunnskapsbaserte standardprosedyrer for helserisikokommunikasjon. Disse problemene er undersøkt i en håndbok utarbeidet av EUDA ved hjelp av Trans-European Drug Informations prosjekt om strategier for kommunikasjon av helserisiko for narkotikakontrolltjenester.

Noen av disse tiltakene er fortsatt kontroversielle blant annet på grunn av sin rettslige status og usikkerheten rundt hvilken effekt tiltakene har på helseresultater. Dekningen av disse nyere tiltakene er derfor ujevn i og mellom land, og på de stedene der de finnes, er de ofte begrenset til store byer. Dekning og tilgang til skadebegrensende tjenester, herunder noen veletablerte og forholdsvis godt dokumenterte tjenestemodeller, varierer samlet sett betydelig mellom EU-medlemslandene og er i noen land fortsatt utilstrekkelig sammenlignet med estimerte behov.

Økt beredskap er nødvendig for å møte utfordringen med potente syntetiske stoffer. Potente syntetiske stoffer har et økende potensial til å forårsake narkotikarelaterte skadevirkninger i Europa, ettersom utilsiktet forbruk av disse stoffene i pulvere eller blandinger feilaktig solgt som andre legemidler kan øke risikoen for forgiftning og dødsfall. Sammen med mer komplekse mønstre for bruk av ulike rusmidler i kombinasjon er dette med på å øke de allerede betydelige utfordringene med å utvikle effektive tiltak for å redusere overdosedødsfall og akutt forgiftning på grunn av illegale stoffer. Et eksempel på denne økende kompleksiteten er forekomsten av høypotente nitazenopioider i Europa. Disse stoffene, som kan være mer potente enn fentanyl, har vært involvert i lokaliserte forgiftningsutbrudd i deler av Europa og har drevet økningen i antall narkotikarelaterte dødsfall i Estland og Latvia (se også Nye psykoaktive stoffer – den nåværende situasjonen i Europa).

Etter at klynger av overdoser knyttet til nitazener solgt som benzodiazepintabletter ble påvist utenfor institusjoner og fengsler i Irland i juni 2024, ble det gjennomført en rask risikokommunikasjonsøvelse. Den ble støttet av lavterskeltjenester og inkluderte utdeling av brosjyrer til åpne rusmiljøer og distribusjon av informasjon på sosiale medier og nyhetsplattformer (figur 13.3). Dette er et eksempel på hvordan tjenester kan være nødt til å reagere både raskere og mer intensivt på utbrudd av forgiftning som følge av illegale rusmidler. Forekomsten av slike blandinger og feilsolgte stoffer på markedet understreker det løpende behovet for å gjennomgå og vedta strategier for hvordan visse tiltak for begrensning av skadevirkninger blir levert. EUDA utvikler et nytt europeisk system for varsling av illegale rusmidler som vil støtte beredskap og tiltak i EU og nasjonalt i forbindelse med alvorlige risikoer knyttet til illegale stoffer ved hjelp av rask informasjonsutveksling, målrettede varsler og annen risikokommunikasjon.

Click to enlarge the image

Close

Med tanke på den mulige utviklingen i markedet for syntetiske opioider vil det mer generelt øke beredskapen å gjennomgå gjeldende planer for å reagere på en eventuell økning i tilgjengeligheten og bruken av syntetiske opioider eller skadevirkningene forbundet med disse stoffene. Dette kan omfatte forbedring av toksikologiske analysemuligheter, varsling og nødetatberedskap.

På steder der det finnes sprøyterom, kan den mulige nytten og risikoen ved også å tilby narkotikakontrolltjenester være et problem det bør tas hensyn til. Slik integrering av tjenester er i ferd med å bli vanligere. I en undersøkelse blant sprøyterom i Europa rapporterte om lag en tredjedel at de tilbød narkotikakontrolltjenester på stedet, og en ytterligere halvpart tilbød henvisning til en ekstern tjeneste.

Forskjellige bruksmønstre for sentralstimulerende stoffer knyttet til vansker med å levere skadebegrensende tjenester

Å redusere risikoen forbundet med sprøytebruk har alltid vært et viktig mål for tiltak for begrensning av skadevirkninger, og tjenestemodellene er relativt godt utviklet og kunnskapsbasert. Men selv på dette området skaper endringer i bruken av illegale rusmidler nye utfordringer for effektiv tjenesteyting. I løpet av det siste tiåret har det vært hiv-utbrudd knyttet til injeksjon av ulovlige syntetiske sentralstimulerende stoffer i sju europeiske byer i seks EU-medlemsland. Bruk av sentralstimulerende stoffer er forbundet med en potensielt høyere injeksjonsfrekvens sammenlignet med heroinbruk, mens knusing og oppløsning av «crack cocaine» og andre tabletter for injeksjon også medfører ytterligere helserisiko. Disse forbruksmønstrene reiser spørsmål om for eksempel typen og tilstrekkeligheten av kanyler og sprøyter som deles ut til folk som åpent driver med illegale rusmidler på gaten, og som nå vanligvis er preget av bruk av ulike rusmidler i kombinasjon. De framhevet også behovet for et forholdsvis høyt nivå av skadebegrensende tjenester for å hindre og raskt stoppe slike utbrudd. Dette er på et tidspunkt der det for eksempel fortsatt er utilstrekkelig sprøyteutdeling i noen EU-medlemsland.

Syntetiske sentralstimulerende stoffer og forskjellige andre stoffer inntas for å gjøre det lettere og bedre å ha sex i sammenheng med seksualisert bruk av illegale rusmidler i forskjellige grupper, men hovedsakelig blant en liten undergruppe av menn som har sex med menn, i det som er kjent som «chemsex». Selv om denne definisjonen er upresis, er den vanligvis brukt til å henvise til miljøer eller hendelser der det kan forekomme både høyrisikobruk av illegale rusmidler og seksuell høyrisikoatferd. De involverte stoffene kan variere fra sentralstimulerende midler, som metamfetamin, kokain og syntetiske katinoner, til alkohol, depressiva som GHB/GBL og dissosiativa som ketamin. Selv om det er vanskelig å anslå hvor utbredt chemsex er, tyder informasjon fra forskningsstudier på at det er et problem som finnes, om enn i liten skala og blant spesifikke undergrupper av brukere av illegale rusmidler i Europa. Av forskjellige årsaker er det en utfordring å komme i kontakt med og levere effektive tiltak for begrensning av skadevirkninger for personer som driver med disse formene for høyrisikoatferd, herunder en mangel på integrert tjenesteytelse mange steder, og det er nødvendig å utvikle skreddersydde tiltak for begrensning av skadevirkninger. Dette understreker betydningen av sterke tverretatlige partnerskap mellom dem som leverer seksualhelsetjenester, og dem som leverer begrensning av skadevirkninger knyttet til illegale stoffer.

Voksende folkehelsetrusler krever videreutvikling av strategier for begrensning av skadevirkninger

Selv om cannabis er Europas mest konsumerte illegale stoff, kan det argumenteres for at det også er et område der det mangler råd og tiltak for begrensning av skadevirkninger. Cannabisbrukere i Europa røyker ofte stoffet sammen med tobakk, og et område for utvikling av metoder for tiltak for begrensning av skadevirkninger er å vurdere hva som kan utgjøre effektive oppfinnelser for å redusere røykerelaterte skadevirkninger. Typene og formene for cannabisprodukter som er tilgjengelige i Europa, fortsetter å endre seg, og det samme gjelder også vurderinger om de konsekvensene dette har for tiltak for begrensning av skadevirkninger. Samlet sett er cannabisprodukter, både hasj og marihuana, nå mer potente – de inneholder mer THC – enn de var før, og høypotente cannabisprodukter er forbundet med mer akutte og kroniske skader. I tillegg har mangfoldet av produkttyper utvidet seg, og nå får man spiselige produkter, e-væsker og ekstrakter, sammen med økt tilgjengelighet av halvsyntetiske cannabinoider. Disse endringene skaper nye utfordringer for å identifisere hva som utgjør effektive tiltak for begrensning av skadevirkninger, og muligheter til å iverksette dem for å begrense skadevirkninger.

Cannabis er ikke det eneste området der tiltak for begrensning av skadevirkninger har potensial til å spille en større rolle. Som nevnt andre steder i årets europeiske narkotikarapport er det også tegn på økende forbrukerinteresse for et bredere sett av stoffer. Disse stoffene kan forårsake skader, og noen bruksmønstre vil sannsynligvis øke risikoen for at det oppstår uheldige konsekvenser, noe som skaper potensielle muligheter for tiltak for begrensning av skadevirkninger.

I noen land i Europa er det fortsatt kontroversielt med visse tiltak for begrensning av skadevirkninger, for eksempel overvåkede sprøyterom, men det er i høy grad akseptert at kunnskapsbaserte tiltak for å redusere skade er en viktig komponent i en balansert strategi for illegale rusmidler. Ikke desto mindre er det mange land som ligger an til å dra nytte av en oppskalert dekning av deres tiltak for begrensning av skadevirkninger. De kontekstene der skadebegrensende tjenester opererer, det kunnskapsgrunnlaget som støtter dem, og hva som utgjør standarder for behandlingskvalitet på dette området, forblir derfor sentrale områder for videre utvikling og politisk vurdering. Ser vi framover, vil de stadig nye truslene mot folkehelsen som følge av Europas dynamiske markeder for illegale rusmidler understreke det løpende behovet for å utvikle og evaluere nye metoder og skiftende tjenestetilbudsmodeller som beskytter helsen til mennesker som risikerer å få negative utfall som følge av mer komplekse forbruksmønstre, nye stoffer og stoffblandinger, eller som er knyttet til bestemte undergrupper eller miljøer.

EUDAAs Health and Social Responses to Drug Problems: A European Guide inneholder detaljert informasjon for dem som ønsker mer informasjon om den dokumentasjonen som finnes for den relative effekten av skadebegrensende og andre former for tiltak.

Nøkkeldata og -trender

Nål- og sprøyteprogrammer

• Sprøyteprogrammer er en allment tilgjengelig og standard komponent i skadebegrensende tjenester. I 2023 hadde man sprøyteprogrammer i alle EU-medlemslandene og Norge. Sprøytedekning og -tilgang er fortsatt en utfordring, og bare 7 av de 25 landene med tilgjengelige data nådde WHOs tjenesteytelsesmål i 2023 (figur 13.4). Bare fem av disse landene rapporterer også data om tilgang til opioidagonistbehandling.

Opioidagonistbehandling

• Opioidagonistbehandling er en effektiv form for behandling for opioidavhengighet og er dessuten en tjenesteleveringsmodell der visse mål for begrensning av skadevirkninger blir nådd. Det er et veletablert tiltak som er iverksatt i alle europeiske land og er anerkjent som en beskyttende faktor mot opioidoverdosedødsfall. I 2023 var det imidlertid bare 15 av de 23 landene med tilgjengelige data som nådde WHOs tjenesteytelsesmål (figur 13.4). Bare ti av disse landene rapporterer også data om tilgang til sprøyteutdeling.
• En rekke opioidagonister forskrives på behandlingsklinikker i Europa, men metadon er det mest brukte, og ca. 55 % av personene som tas inn til behandling med opioidagonister, får det, mens ytterligere 35 % behandles med buprenorfinbaserte legemidler.

Nalokson til hjemmebruk

• Fram til 2023 har 15 land i Europa rapportert at de har innført programmer for utdeling av nalokson for å hindre overdosedødsfall. I 2024 ble det igangsatt forsøksprogrammer for utdeling av nalokson i Kroatia og Finland, og et program for utdeling av nalokson ved løslatelse fra fengsel ble startet opp i Luxembourg.
• Nalokson var tilgjengelig som nesespray i 17 av disse landene, men ikke i Litauen. Det var tilgjengelig som en 1,8 mg/0.1 ml dose i 15 land, og dessuten som en 1,26 mg/0.1 ml dose i fem land.
• Injiserbare naloksonsammensetninger var tilgjengelige i sju land, mens 0,4 mg/ml hetteglass ble rapportert i fem land, og sprøyter med fem doser ble rapportert i Irland og Frankrike (figur 13.5).
• Nalokson rapporteres som tilgjengelig over disk i Danmark, Frankrike, Italia og Sverige.

Narkotikakontrolltjenester

• Tolv europeiske land rapporterer at det leveres en eller annen form for narkotikakontrolltjeneste. Tjenestene finnes i forskjellige miljøer, herunder festivaler, sprøyterom og på faste steder i nærmiljøet.
• Narkotikakontrolltjenester har som mål å forebygge skader ved å la folk finne ut hva slags kjemikalier som er i de illegale stoffene de har kjøpt. De har også som mål å tilby tilgang til rådgivning eller korte tiltak, selv om dette ikke alltid er mulig. De analytiske teknikkene som brukes av tjenestene, spenner fra sofistikert teknologi som kan gi informasjon om styrke og innhold av et bredt spekter av stoffer, til metoder som bare viser forekomst eller fravær av et bestemt stoff (figur 13.6). Den informasjonen tjenestene samler inn, gir også en ledende innsikt i trendene på markedet for illegale rusmidler og preferansene blant forbrukerne.

Sprøyterom

• Overvåkede sprøyterom anerkjennes som en innovativ strategi for begrensnig av risiko og skadevirkninger blant høyrisikogrupper i EUs strategi for illegale rusmidler 2021–25, men det er fortsatt utfordrende å etablere dem i en del land. I 2024 fantes det sprøyterom i 13 EU-medlemsland og Norge (figur 13.7). Noen av disse fasilitetene tilbyr integrerte narkotikakontrolltjenester for å hindre overdoserisiko som følge av for eksempel høypotente rusmidler, kontaminering eller uventede stoffer.
• Det er utfordrende å måle kjennetegnene og behovene til sprøyterombrukere i Europa på grunn av lokale forskjeller. Men EUDA og ENDCR-nettverket (European Network of Drug Consumption Rooms) samarbeider om innsamling av harmoniserte data. Data rapportert av 12 sprøyterom i Europa viser at de fleste brukerne er menn i alderen 40–49 år. Det finnes spesialiserte fasiliteter for kvinner og transkjønnede i noen land.
• I 2023 rapporterte de 13 sprøyteromme 346 akutte episoder, hvorav omtrent en tredjedel var knyttet til bruk av ulike rusmidler i kombinasjon.

Tiltak i fengsler

• EUDAs data om tilgjengelige tiltak for begrensning av skadevirkninger og behandling i fengsler i 2023 viser at kontinuerlig opioidagonistbehandling var tilgjengelig i alle EU-medlemsland bortsett fra ett (Slovakia), og i Norge og Tyrkia. Initiering av opioidagonistbehandling i fengsel var ikke tillatt i tre land (Bulgaria, Latvia, Slovakia). Sprøyteprogrammer var tilgjengelige i fengsler i tre land: i alle fengsler i Spania og Luxembourg (ett fengsel), og i ett kvinnefengsel i Tyskland. Utdeling av nalokson var tilgjengelig i sju land i 2023 (Tyskland, Estland, Irland, Frankrike, Italia, Litauen, Norge) (figur 13.8).
• I Luxembourg ble det implementert et program for utdeling av nalokson til hjemmebruk ved løslatelse fra fengsel i september 2024.

Kildedata

De dataene som brukes til å generere infografikk og diagrammer på denne siden, finnes nedenfor.

Det komplette settet med kildedata til den europeiske narkotikarapporten 2025, herunder metadata og metodenotater, finnes i vår datakatalog.

Nedenfor finnes et delsett av disse dataene, som brukes til å generere infografikk, diagrammer og lignende elementer på denne siden.

Korreksjon. Den 27. oktober 2025 ble dosene for nalokson-nesespray korrigert til 1,8 mg/0,1 ml og 1,26 mg/0,1 ml.