Sprøytebruk i Europa – den nåværende situasjonen (europeisk narkotikarapport 2025)

Selv om det har vært en fortsatt nedgang i sprøytebruk de siste ti årene i EU, kan en uforholdsmessig stor del av både akutte og kroniske helseskader som er forbundet med bruk av illegale rusmidler, tilskrives denne typen atferd. På denne siden finner du den nyeste analysen av sprøytebruk i Europa, herunder nøkkeldata om prevalens på nasjonalt plan og blant personer som tas inn til spesialisert behandling, samt resultater av analyser av sprøyterester m.m.

Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2025, EUDAs årlige oversikt over situasjonen relatert til illegale rusmidler i Europa.

Table of contents/Search

Table of contents/Search

Search within the book

Operator

Any match

Exact term match only

Select any filter and click on Search to see results

Close

Sist oppdatert: 5. juni 2025

Mangfold av rusmidler som injiseres, og bruk av ulike rusmidler i kombinasjon skaper helserisiko

Den nedadgående trenden i sprøytebruk blant personer som tas inn til rusbehandling fo rførste gang i EU de ti siste årene lot til å bremse opp i 2023. Injisering står fortsatt for en uforholdsmessig andel av både akutte og kroniske helseskader forbundet med bruk av illegale stoffer. En halv million europeere anslås å ha injisert et ulovlig stoff i løpet av det siste året. Dette understreker omfanget av de pågående utfordringene på dette området, og det forhold at det fortsatt er en viktig folkehelseprioritering å redusere skadene forbundet med sprøytebruk.

Sprøytebrukere har større risiko for å bli infisert av blodoverførte virus, herunder hiv og hepatitt B- og C-virus, eller dø av en overdose. Injeksjon kan også forverre andre underliggende helseproblemer eller være årsak til abscesser, sepsis og nerveskader. Historisk sett har heroin vært det viktigste stoffet forbundet med injisering i Europa, men dette har endret seg de siste årene. I økende grad blir også andre stoffer injisert i dag, blant annet kokain, amfetamin, syntetiske katinoner, opioidagonister og forskjellige nye psykoaktive stoffer, enten alene eller i kombinasjon. Selv om det er kjent at det er betydelig variasjon i injisering mellom land, viser nyere studier av sprøyterester at det også kan være betydelig variasjon i hvilke stoffer som injiseres mellom ulike steder i et land.

Flere stoffer påvises ofte i sprøyterester, og ofte inkluderer det både sentralstimulerende og opioide stoffer, og bruk av ulike rusmidler i kombinasjon kan øke risikoen for overdosering. Forskjellige legemidler som benzodiazepiner, pregabalin og metylfenidat samt bedøvelsesmiddelet benzokain og pyrrolidon eller nootropikaet piracetam er dessuten også blitt identifisert i sprøyterester. Noen kan brukes som kontaminerende stoffer uten at brukerne vet det. Erkjennelsen av kompleksiteten i sprøytebruken i Europa og betydningen av misbruk av ulike rusmidler i kombinasjon i denne sammenhengen vil derfor sannsynligvis ha viktige konsekvenser både for forståelsen av skadevirkningene forbundet med denne inntaksmåten og for utformingen av tiltak for å redusere dem.

Injisering av sentralstimulerende stoffer som kokain og syntetiske katinoner er gjerne mer forbundet med høyfrekvente sprøytebruksmønstre, og har vært forbundet med lokale hiv-utbrudd de siste ti årene i Europa. Hyppigere injeksjonsmønstre kan også føre til en høyere risiko for fornyet infeksjon med hepatitt C-virus (HCV), noe som utgjør en potensiell utfordring for den positive effekten av HCV-behandling som nå rapporteres av noen land (se også Narkotikarelaterte infeksjonssykdommer – den nåværende situasjonen i Europa). Injisering av metamfetamin innebærer lignende risikoer, og stoffet ble fortsatt påvist i 2023 i høye nivåer i brukte sprøyter i byer over hele Europa, herunder Aten, Barcelona, Madrid, Praha og Tallinn. Dette er bekymringsfullt, ettersom det finnes en rekke signaler på at injisering av sentralstimulerende stoffer er i ferd med å bli en mer vanlig atferd blant sprøytebrukere. I tillegg kan sprøytebrukere bruke sentralstimulerende stoffer som erstatningsstoffer når det er knapphet på opioider som heroin.

Det er en rekke langsiktige risikofaktorer knyttet til injisering av oppløste legemiddeltabletter og -kapsler, og dessuten «crack cocaine», herunder vaskulære skader og infeksiøs endokarditt og andre bakterielle infeksjoner. En ytterligere bekymring er tilgjengeligheten av høypotente syntetiske opioider, blant annet fentanyl og derivater av fentanyl og benzimidazolopioider (nitazener), der risikoen for overdosedødsfall sannsynligvis er høyere når slike stoffer injiseres.

I tillegg til tilbud om legemiddelbehandling er tiltak for begrensning av skadevirkninger, for eksempel utdeling av sterilt injeksjonsutstyr, blant de vanligste folkehelsetiltakene for å redusere risikoen forbundet med sprøytebruk. Slike tiltak er etter internasjonal målestokk relativt godt utviklet i Europa, men det er også klart at noen EU-medlemsland står overfor utfordringer med å gi tilstrekkelig dekning og tilgang til tiltak for begrensning av skadevirkninger og rusbehandling for sprøytebrukere. For eksempel gir det grunn til bekymring at det observeres et så lavt, og i noen tilfeller synkende, nivå av utdeling av sterile sprøyter i Bulgaria, Kroatia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Romania og Slovakia sammenlignet med andre EU-medlemsland med sammenlignbare estimater av sprøytebruk (se også Narkotikarelaterte infeksjonssykdommer – den nåværende situasjonen i Europa). Å redusere risikoen for å bli smittet av blodoverførte infeksjonssykdommer har historisk sett vært et hovedfokus for mange tiltak på dette området. Denne bekymringen er fortsatt viktig, men det er nå en større erkjennelse av at det også må gjøres mer for å redusere overdosedødsfall og det bredere spekteret av helseskader forbundet med sprøytebruk. Rettsmedisinsk og toksikologisk analyse av stoffpartier som mistenkes å inneholde høypotente stoffer (f.eks. nitazener), kombinert med rask risikokommunikasjon, er en viktig del av den overordnede strategien for overdoseforebygging, og må utvides. Andre tiltak rettet mot disse konsekvensene, deriblant utdeling av nalokson og sprøyterom, er generelt mindre godt utviklet, og derfor er dette fortsatt et viktig område man bør investere og utvikle tjenester i.

Endrede sprøytebruksmønstre, et økende mangfold av stoffer og tilstrekkeligheten av typen og graden av eksisterende tiltak er fortsatt sentrale spørsmål for både nødetater og beslutningstakere i EU. Etter hvert som sprøytebruken fortsetter å endre seg, og nå først og fremst omfatter åpne rusmiljøer med forbruk av opioider og sentralstimulerende stoffer blant marginaliserte sprøytebrukere, og bruk av stoffer som metamfetamin og katinoner i enkelte miljøer og undergrupper, er det blitt en mer presserende og kompleks utfordring å treffe effektive tiltak mot den risikoen som sprøytebruk utgjør.

Nøkkeldata og -trender

Prevalens av sprøytebruk

• Estimater av sprøytebruk varierer fra 0,1 per 1000 innbyggere i Nederland til 10 per 1000 innbyggere i Estland, og særlig høye nivåer er også rapportert i Finland (7,4 per 1000), Tsjekkia (6,1 per 1000), Latvia (6,1 per 1000) og Litauen (4,6 per 1000) (figur 9.1a).
• Opioider rapporteres som det primære injiserte rusmiddelet i de fleste (20) av de 24 landene der det finnes data for personer som ble tatt inn til behandling i 2023. Data fra lavterskeltjenester og analyse av sprøyterester fra ESCAPE-prosjektet understreker imidlertid den stadig større rollen sentralstimulerende stoffer spiller ved sprøytebruk som skjer hovedsakelig i forbindelse med mønstre for bruk av ulike rusmidler i kombinasjon.
• Det høyeste estimerte antallet sprøytebrukere i EU ble rapportert av det mest folkerike landet: Tyskland (107 316), Italia (105 652) og Frankrike (96 531) (figur 9.1b).
• Samlet prevalens av sprøytebruk i EU estimeres til 1,8 tilfeller per 1000 innbyggere i alderen 15–64 år (figur 9.1). Dette tyder på at det var anslagsvis 520 000 sprøytebrukere i EU i 2023, eller 528 000 hvis Norge inkluderes.

Sprøytebruk blant personer som tas inn i spesialisert behandling

• På grunnlag av data fra 24 land der det foreligger historiske data, ble injisering rapportert som hovedinntaksmåte blant 18 % av alle personer som ble tatt inn til spesialisert rusbehandling for første gang i 2023 med heroin som primærrusmiddel. Dette var stabilt sammenlignet med 2022, men ned fra 33 % i 2013. I denne gruppen varierer andelen sprøytebrukere landene imellom, fra mindre enn 10 % i Spania og Portugal til 60 % eller mer i Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Romania og Slovakia.
• Tilgjengelige data tyder på at Injisering rapporteres som hovedinntaksmåte av under 1,5 % av personer som ble tatt inn til behandling for første gang for kokain, 2 % av personer som ble tatt inn til behandling for første gang for amfetamin og 5 % av personer som ble tatt inn tilbehandling for første gang for metamfetamin. Det bør bemerkes at Slovakia står for nesten 60 % av personer som ble tatt inn til behandling fo første gang for metamfetamin, og som rapporterte injeksjon som hovedinntaksmåte.
• Ser vi på de fire viktigste injiserte stoffene sammen, har injisering som hovedinntaksmåte blant personer som tas inn til behandling for første gang i Europa falt til 5 % i 2023 (6 % i 2022) etter flere års nedgang fra 8 % i 2018 (figur 9.2).

Analyser av restmengder i sprøyter

ESCAPE – European Syringe Collection and Analysis Project Enterprise – har som mål å identifisere det utvalget av stoffer som brukes av sprøytebrukere i et kontrollnettverk av 19 byer i EU og Norge. Dataene er ikke nasjonalt representative, men indikerer en variert dynamikk for bruk av illegale rusmidler lokalt i stedet for å gjenspeile de overordnede nasjonale situasjonene.

Mangfold av injiserte stoffer

• Som i tidligere år viste resultatene fra 2023 at det ble påvist et bredt mangfold av stoffer i brukte sprøyter i deltakerbyene (figur 9.3). Dette gjenspeiler de lokale markedene og de forskjellige undergruppene av brukere av illegale rusmidler.
• I alt 3 276 brukte sprøyter testet positivt for minst én stoffkategori i deltakerbyene.
• Det ble oppdaget i alt 91 distinktive stoffer fra 15 stoffkategorier.
• Ytterligere 39 stoffer ble påvist og klassifisert som enten kontaminerende stoffer (11) eller metabolitter og nedbrytingsprodukter (28).

Kombinasjon av stoffer

• Halvparten av sprøytene inneholdt rester av to eller flere stoffkategorier, noe som kan vise at sprøytebrukere ofte injiserer mer enn ett stoff, eller at sprøyter brukes om igjen.
• Den hyppigste kombinasjon av stoffer som ble funnet i sprøyter, var en blanding av et sentralstimulerende stoff og et opioid: heroin og kokain (Amsterdam, Aten, Barcelona, Köln, Dublin, Heraklion, Madrid, Patras, Thessaloniki), heroin og amfetamin (Oslo), buprenorfin/heroin og metamfetamin (Praha), metadon og kokain (Split), nitazener og kokain (Riga).
• Unntakene var Budapest (syntetiske katinoner og amfetaminer), Helsingfors (buprenorfin og benzodiazepiner), Klaipeda (karfentanil og metadon), Paris (kokain og syntetiske katinoner), Tallinn (amfetamin og metamfetamin) og Vilnius (karfentanil og testosteron).

Opioider

• Ettersom heroin er kontinuerlig tilgjengelig på lokale markeder for illegale rusmidler, var det fortsatt det stoffet som oftest ble påvist i sprøyter i 6 av de 19 byene (Dublin, 99 %; Aten, 92 %; Köln, 70 %; Oslo, 68 %; Heraklion, 47 %; Amsterdam, 43 %). Dessuten ble stoffet påvist i mer enn 50 % av alle sprøyter i Barcelona (58 %) og Thessaloniki (52 %).
• Karfentanil, et fentanylderivat, ble ofte funnet i sprøyter fra de litauiske byene Vilnius (95 %) og Klaipeda (29 %) og i mindre grad i Riga (6 %) i nabolandet Latvia.
• Nitazener, en klasse av potente, nye syntetiske opioider, ble oppdaget i Riga (metonitazen, 66 %; isotonitazen, 41 %) og Tallinn (protonitazen, 33 %; metonitazen, 12 %; isotonitazen, 6 %). Andre stoffer ble noen ganger funnet sammen med nitazener i sprøyterester, for eksempel amfetamin og metadon i Tallinn og kokain og metadon i Riga.
• Buprenorfin ble ofte påvist i Patras (58 %), Helsingfors (39 %), Praha (37 %) og Heraklion (32 %), mens metadon ofte ble påvist i sprøyter i Split (83 %), Klaipeda (54 %), Dublin (42 %) og Riga (39 %).
• Tramadol ble påvist i 17 % av sprøytene i Aten, og morfin ble påvist i 7 % av sprøytene i Paris.

Sentralstimulerende stoffer

• Kokain ble påvist i mer enn 50 % av alle sprøyter i 6 av 19 byer (Dublin, 90 %; Barcelona, 89 %; Thessaloniki, 73 %; Riga, 64 %; Köln, 62 %; Madrid, 56 %).
• Syntetiske katinoner ble ofte påvist i Budapest (69 %), Paris (65 %), Madrid (46 %) og i mindre grad i Amsterdam (15 %) og Helsingfors (14 %). I alt 13 forskjellige katinoner ble påvist i deltakerbyene, og 3-CMC, N-etylnorpentedron, mefedron, 4-CMC og alfa-PVP var de stoffene som oftest ble påvist.
• Metamfetamin ble påvist i de fleste sprøyter i Praha (66 %), i en fjerdedel av sprøytene i Aten (25 %) og i mer enn 10 % av sprøytene i Madrid (19 %), Tallinn (12 %) og Barcelona (11 %).
• Amfetamin ble påvist i de fleste sprøyter i Tallinn (67 %) og Oslo (52 %), og i minst 20 % av alle sprøyter i Split (26 %), Helsingfors (23 %) og Budapest (20 %).

Benzodiazepiner og andre legemidler

• Benzodiazepiner ble påvist i 37 % av alle sprøyter i Helsingfors (alprazolam, midazolam) og i 10 % av alle sprøyter i Aten og Dublin (alprazolam, diazepam).
• Pregabalin (et krampestillende legemiddel) ble funnet i 16 % av sprøytene i Dublin og på lavere nivåer i Heraklion (5 %), Aten (1 %) og Thessaloniki (< 1 %), mens benzokain (et bedøvelsesmiddel) ble påvist i 12 % av sprøytene i Dublin.
• Piracetam (brukt som kognitiv forsterker) ble påvist i 52 % av sprøytene i Barcelona.
• Metylfenidat (et sentralstimulerende stoff for å behandle ADHD) ble funnet i 15 % av sprøytene fra Köln.
• Testosteron ble funnet i sprøyter fra Vilnius (13 %) og Klaipeda (8 %).

Mer informasjon finnes i Drug-related infectious diseases: health and social responses.

Kildedata

De dataene som brukes til å generere infografikk og diagrammer på denne siden, finnes nedenfor.

Det komplette settet med kildedata til den europeiske narkotikarapporten 2025, herunder metadata og metodenotater, finnes i vår datakatalog.

Nedenfor finnes et delsett av disse dataene, som brukes til å generere infografikk, diagrammer og lignende elementer på denne siden.