Når jeg nå avslutter mitt tiårige mandat som administrerende direktør for EUs narkotikabyrå (EUDA), vil jeg gjerne dele noen personlige refleksjoner om et tiår preget av dyptgripende endringer. Disse årene har vært preget av kriser og usikkerhet: store terrorangrep i Europa, migrasjonskrisen, ustabilitet i nabolandene, brexit, covid-19-pandemien og, mer nylig, krigen i Ukraina og andre nye geopolitiske spenninger. Hver av disse hendelsene har påvirket folkehelsen, sikkerheten og den sosiale utjevningen. På denne bakgrunn har situasjonen knyttet til illegale rusmidler i Europa utviklet seg i et tempo og omfang som jeg ikke har sett i løpet av mine 35 år i denne bransjen.
Et tiår med store endringer
Da jeg tiltrådte i 2016, var heroin fortsatt primærrusmiddelet, og vi oppdaget rundt to nye psykoaktive stoffer (NPS) hver uke. Mens innovasjon innen syntetisk kjemi allerede var i ferd med å skyte fart, er situasjonen i dag radikalt annerledes. I løpet av de siste 27 årene har EUs system for tidlig varsling av nye psykotrope stoffer identifisert mer enn 1 000 tidligere ukjente stoffer, og hvert år dukker rundt 400–450 av disse opp igjen på markedet et eller annet sted i EU. Dette gjenspeiler den ekstraordinære dynamikken i markedet for illegale rusmidler og den økende kompleksiteten i det vi må følge med på.
Den viktigste endringen har imidlertid vært den eksponentielle økningen i kokainproduksjon og -smugling. Denne trenden begynte omtrent samtidig som fredsforhandlingene i Colombia og har utviklet seg til et fenomen uten sidestykke. Kokain er i dag mer tilgjengelig, rimeligere og mer potent i Europa enn noen gang før. Ankomsten av rekordstore mengder gjennom maritime containere har fundamentalt endret det operative miljøet for toll-, politi- og rettsmyndigheter. Parallelt med dette har produksjonen av syntetiske stoffer (amfetamin, metamfetamin, ecstasy) i EU økt, støttet av internasjonalt anskaffede kjemiske utgangsstoffer og muliggjort av stadig mer avansert kriminell logistikk.
Denne «ekstreme tilgjengeligheten» av rusmidler har bidratt til en dyptgripende endring i forbruksmønstrene. Samtidig bruk av flere rusmidler er blitt normen, og grensen mellom illegale rusmidler, ikke-klassifiserte stoffer og misbrukte legemidler blir stadig mer uklar. Mange bruker nå rusmidler, ikke bare til rekreasjon, men også for å håndtere stress, angst eller prestasjonspress – noe som gjenspeiler en bredere psykisk helsekrise som særlig har rammet unge mennesker og blitt forverret av covid-19-perioden. Ikke alle disse stoffene er illegale rusmidler, og ikke alle er like farlige, noe som betyr at vi må endre vår tilnærming: Vi kan ikke betrakte alle disse menneskene som kriminelle eller «narkomane», så vi trenger en ny modell som i større grad tar hensyn til situasjonens økende kompleksitet.
Organisert kriminalitet i utvikling
Dette tiåret har også vist i hvilken grad den organiserte kriminaliteten har tilpasset, utvidet og diversifisert seg. Da Europa i høy grad var opptatt av terrorbekjempelse, konsoliderte kriminelle nettverk sin innflytelse. Som vi viste i våre tidlige rapporter om markedene for illegale rusmidler i Europa, utgjorde smugling av illegale rusmidler allerede minst 30 % av inntektene fra organisert kriminalitet i Europa. Det som har endret seg, er hvor store, sofistikerte og geografisk utbredt disse organisasjonene er blitt.
Kriminelle grupper har globalisert virksomheten sin og opererer nå samtidig i sine opprinnelsesregioner, i EUs medlemsland og i land som produserer illegale rusmidler. Den kraftige økningen i kokain har ført til skjerpet konkurranse, noe som har medført en økning i markedsrelatert vold og en eskalering av de kriminelles kapasiteter. En definerende trend har vært framveksten av «kriminalitet som en tjeneste», der spesialiserte nettverk tilbyr alt fra laboratoriebygging i industriell skala til anskaffelse av kjemikalier, logistikk og vold på bestilling. Store etterforskninger de siste årene har avdekket en hittil usett grad av koordinering mellom grupper som opererer på tvers av kontinenter.
I Europa har man avdekket langt flere laboratorier for syntetiske stoffer – deriblant anlegg med industriell produksjonskapasitet. Noen viser tegn på ekstern teknisk støtte eller internasjonale forbindelser. Unge mennesker rekrutteres via sosiale medier og fraktes over landegrensene for å begå voldshandlinger. Disse tendensene understreker hvor fleksible og hensynsløse de aktuelle nettverkene er.
Et mer komplekst internasjonalt miljø
Det internasjonale landskapet er også i endring. Selv om de viktigste kokainproduserende landene fortsatt er Colombia, Peru og Bolivia, har forflytningen av kriminell virksomhet hatt stor innvirkning på nabolandene, blant annet Ecuador. Vanskelig kontrollbare grenser og etablerte smuglerkorridorer har skapt nye sårbarheter.
Situasjonen når det gjelder produksjon og smugling av amfetamin og metamfetamin i andre regioner, blant annet Midtøsten og Sentral-Asia, endrer seg også raskt, både som et resultat av, og som en pådriver for, mer strukturelle endringer i bestemte land eller regioner. For eksempel avdekket Assad-regimets fall i Syria hvordan nasjonale myndigheter på høyeste nivå i vesentlig grad var involvert i produksjonen og smuglingen av et amfetamin kalt captagon.
Et annet eksempel på den globale virkningen av lokale beslutninger er Taliban-regimets forbud mot produksjon av opium i Afghanistan og den sannsynlige virkningen dette vil ha på det europeiske markedet for heroin og syntetiske opioider. Det antas at effektiviteten av forbudet mot opium kan ha en dominoeffekt i Europa og føre til en heroinmangel som kan føre til en overgang til bruk av syntetiske opioider, en gruppe nye stoffer som har vært ansvarlig for mer enn 100 000 overdosedødsfall per år i USA det siste tiåret.
I denne sammenheng er strukturert internasjonalt samarbeid fortsatt avgjørende, både politisk og operativt. I løpet av de siste ti årene er samarbeidet mellom EU og andre regioner i verden – Latin-Amerika og Karibia, Vest-Balkan og Sentral-Asia – blitt styrket.
Den politiske dialogen med viktige partnerland – særlig om kjemiske utgangsstoffer og trender innen syntetiske rusmidler – er blitt styrket og vil bli stadig viktigere for å håndtere et sammenvevd og raskt skiftende globalt marked. Samarbeidet på operativt nivå er også oppskalert gjennom spesifikke programmer som EU-ACT eller El PAcCTO samt mellom EU-byråer og partnerland og mellom europeiske og nasjonale politistyrker og tollmyndigheter.
Endrede mønstre for helse og samfunnsmessig skade
Det skiftende rusmiddelbildet sammenfaller med bredere sosiale sårbarheter. Europa står overfor en alvorlig utfordring når det gjelder psykisk helse, spesielt blant unge mennesker. Selv før covid-19 var det en tydelig økende grad av psykisk belastning. Pandemien og påfølgende forstyrrelser i utdanning og sosialt liv økte disse problemene. I denne sammenhengen blir rusmiddelbruk ofte en mestringsmekanisme.
Et særlig bekymringsfullt problem er kokainavhengighet. Empiriske data viser at det går rundt 12–13 år fra første gangs bruk til første gang behandling etterspørres. Siden tilgjengeligheten av kokain i Europa økte kraftig for sju–åtte år siden, må vi forberede oss på en betydelig økning i etterspørselen etter behandling. Likevel mangler Europa fortsatt gjennomgående effektive behandlingsprotokoller for avhengighet av kokain og sentralstimulerende midler, og tilbudet av spesialiserte tjenester er utilstrekkelig. Det haster nå å investere i forskning, innovasjon og tjenestekapasitet, og det er her EU kan utgjøre en forskjell.
Men opioider og syntetiske opioider er fortsatt en stor trussel. Selv om vårt gjennomsnittlige nivå for levering av tiltak generelt sett er ganske godt, er det betydelige forskjeller mellom land og regioner, og mellom EU og noen av EUs naboer, for eksempel landene på Vest-Balkan.
De viktigste forbedringsområdene er vedtakelse og gjennomføring av kvalitetsstandarder for behandling, utvikling av mer kunnskapsbaserte forebyggingsprogrammer for enkeltpersoner og deres nærmiljøer og utforming og utvidelse av skadereduksjonsprogrammer som er bedre tilpasset nåværende og framtidige risikoer og skadevirkninger.
For eksempel er det fortsatt åtte av 27 land i EU som ikke har vedtatt noen tiltak for administrering av nalokson ved opioidoverdoser. I en tid der vi alle ser på epidemien av opioidrelaterte dødsfall i Nord-Amerika, er det legitimt å gi uttrykk for bekymring, men det er avgjørende å ta de riktige beslutningene i påvente av et mulig utbrudd i EU for å sikre EUs beredskap.
Det er blitt gjort bemerkelsesverdige framskritt i EU de siste 30–40-årene, der blant annet skadereduksjon er kommet til som et sentralt prinsipp i en moderne og balansert politikk knyttet til illegale rusmidler. Ved å utforme tiltak for å redusere risikoen og de skadelige konsekvensene av narkotikabruk reddet disse tjenestene liv og ga bedre levekår til klienter som ble satt i sentrum for tiltakene. Hvis EU ønsker å stå rustet til å håndtere nye utfordringer, vil det være avgjørende å inkludere personer som bruker illegale rusmidler og deres familier.
Har Europa mistet kontrollen?
Omfanget av smuglingen og veksten i organisert kriminalitet bidrar naturligvis til spørsmålet om Europa er i ferd med å miste kontrollen. Svaret mitt er klart: Europa har ikke tapt kampen. Men utfordringen er formidabel, og kollektive tiltak er avgjørende.
Året i år markerer en viktig milepæl: vedtakelsen av EUs nye handlingsplan mot smugling av illegale rusmidler, sammen med EUs fornyede strategi for illegale rusmidler. Disse virkemidlene innfører konkrete og samordnede tiltak, utviklet med medlemsstatene og ledsaget av robust overvåking. Over hele Europa styrker havnene sikkerheten og koordineringen gjennom den europeiske havnealliansen. Rettsvesenet styrker sin respons, blant annet ved å opprette spesialiserte domstoler i land som Frankrike og Belgia.
Ikke desto mindre må vi erkjenne at statenes kapasitet er blitt presset til det ytterste. Flere kriser etter hverandre har redusert offentlige budsjetter, mens kriminelle nettverk er blitt sterkere, rikere og mer sammenkoblet. For å gjenopprette balansen i denne ligningen vil det være nødvendig med vedvarende investeringer, ikke bare i politiet, tollvesenet og rettsvesenet, men også i forebygging, behandling, sosial støtte og samfunnsutvikling.
Større motstandskraft og sterkere samarbeid
Korrupsjon er fortsatt en konstant trussel. Kriminelle organisasjoner tilpasser seg raskt – når havnene skjerper adgangskontrollsystemene, flytter de fokuset til andre viktige roller, for eksempel logistikkplanleggere. I noen land har justis- og fengselsansatte opplevd trusler. Erfaringene fra Italia viser at et sterkt og uavhengig rettsvesen og spesialiserte strukturer for å bekjempe mafiaen er uunnværlige for å vinne tilbake territorium og gjenoppbygge tilliten til offentlige institusjoner.
Vi må også erkjenne at mange europeiske byer har bydeler som har slitt med rusmiddelrelaterte problemer i flere tiår. Den siste tidens økning i vold henger ofte sammen med grunnleggende sosiale og økonomiske sårbarheter. Å styrke samfunnets motstandskraft, forbedre levekårene og tilby muligheter til unge mennesker må være en del av vår langsiktige strategi.
Framtidsutsikter
Brexit påvirket det langvarige vitenskapelige og operative samarbeidet, men jeg er glad for at vi nå har ferdigstilt innholdet i en ny bilateral samarbeidsavtale med Storbritannia. Når den er formelt godkjent, vil den gjenopprette et strukturert samarbeid på viktige områder som tidlig varsling, nye stoffer, skadevirkninger og samfunnsbaserte tiltak, noe som er et viktig skritt for begge parter.
Når jeg avslutter mitt mandat, er jeg dypt takknemlig for engasjementet hos kollegaer og partnere over hele Europa og andre steder i verden. Jeg er fortsatt overbevist om at Europa har de verktøyene, kunnskapene og partnerskapene som trengs for å møte de utfordringene som ligger foran oss. Den trusselen som den moderne situasjonen knyttet til illegale rusmidler utgjør, er mangesidig – kriminell, sosial og folkehelserelatert. For å håndtere dette kreves det enhet, realisme og besluttsomhet samt evnen til å innovere og tilpasse seg.
Det som vil sørge for at vi lykkes, går imidlertid langt utover ressurser, verktøy og finansiering. Det vil være vår forpliktelse til våre verdier, til en samfunnsmodell basert på demokrati og respekt for alles grunnleggende rettigheter, deriblant mennesker som bruker stoff av et eller annet slag. En modell som setter mennesket i sentrum, som har som mål å sikre alles velferd, og som fremmer dialog, respekt og verdsettelse av forskjeller.
Dette er hva vårt europeiske byrå har bidratt til siden det ble opprettet som Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk i februar 1993, ved å levere data, informasjon og analyser som gjør det mulig å vedta politikk som er mer basert på vitenskap, sivilsamfunn og stemmene til mennesker med erfaring med rusavhengighet.
Å fremme og støtte politikkutforming basert på vitenskapelig kunnskap er en konstant kamp mot endringsmotstand, uvitenhet og uredelighet, postfaktualisme og falske nyheter. EU skal ha ros for at det har opprettet EUs narkotikabyrå med et nytt og utvidet mandat, som nå har vært i drift siden 2024.
Det har vært en stor ære og et stort privilegium for meg å ha fungert som administrerende direktør for byrået og å ha bidratt til å skape et mer rettferdig og effektivt Europa for innbyggerne, beslutningstakerne og for personer som bruker stoffer og deres familier.
Jeg forlater denne stillingen trygg på at EUDA er klar til å oppfylle sin nye oppgave, og jeg har full tillit til at min etterfølger, dr. Lorraine Nolan, vil lede byrået gjennom de neste utfordringene og ytterligere tendenser på en vellykket måte. På et mer personlig plan vil jeg fortsette å støtte arbeidet for å bygge et tryggere, sunnere og mer motstandsdyktig Europa, og jeg vil rette en hjertelig takk til alle som har bidratt til denne felles oppgaven gjennom det siste tiåret.
