Kokain – den nåværende situasjonen i Europa (europeisk narkotikarapport 2024)

Etter cannabis er kokain det nest mest brukte illegale rusmiddelet i Europa, selv om prevalensnivåer og bruksmønstre varierer betydelig fra land til land. På denne siden finner du den nyeste analysen av narkotikasituasjonen for kokain i Europa, herunder prevalens av bruk, behandling, etterspørsel, beslag, pris og renhet, skadevirkninger m.m.

Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2024, EMCDDAs årlige oversikt over narkotikasituasjonen i Europa.

Table of contents/Search

Table of contents/Search

Search within the book

Operator

Any match

Exact term match only

Select any filter and click on Search to see results

Close

Sist oppdatert: 11. juni 2024

Stadig mer bevis på de helsemessige og sosiale kostnadene ved høy tilgjengelighet av kokain

Kokain er etter cannabis det nest mest brukte illegale rusmiddelet i Europa. Selv om prevalensnivåer og bruksmønstre varierer betydelig mellom land (se Prevalens og mønstre av kokainbruk), er dette stoffet blitt stadig mer tilgjengelig i flere år. Samtidig har det vært økende bekymring for at de helsemessige og sosiale kostnadene forbundet med dette stoffet er i ferd med å øke betraktelig. Bruken av kokain kan medføre avhengige og tvangsmessige bruksmønstre og er forbundet med en rekke helseskadelige konsekvenser, blant annet agitasjon, psykose, takykardi, hypertensjon, arytmi, brystsmerter på grunn av akutt koronarsyndrom og hjerneslag. Kronisk kokainbruk er forbundet med økt risiko for kransarteriesykdom, kardiomyopati og hjerneslag. Kokain og syntetiske sentralstimulerende stoffer kan utløse eller framskynde psykotiske tilstander, for eksempel psykose utløst av sentralstimulerende stoffer. Lengre og tyngre bruk av sentralstimulerende stoffer forsinker tilfriskningen og forverrer tilfriskningsprognosen. Blant dem som bruker stoffet, er blandingsbruk av kokain og alkohol vanlig. Forekomst av de to stoffene i kroppen skaper kokaetylen i leveren, noe som er forbundet med større helserisiko. Håndtering av psykiatrisk samsykelighet blant personer med narkotikaproblemer er fortsatt en utfordring, siden det ofte mangler integrerte terapeutiske og psykisk helse-relaterte tjenester. En nylig gjennomgang av dødeligheten blant personer med regelmessig eller problematisk kokainbruk viste at risikoen for å dø av selvmord, personskade, drap og aids-relatert dødelighet var forhøyet sammenlignet med jevnaldrende som ikke brukte kokain.

Kokain er vanligvis tilgjengelig i to former i Europa. Det vanligste er kokainpulver (saltformen), og mindre vanlig tilgjengelig er crackkokain (en røykbar fribaseform). Kokain produseres av kokaplanten som dyrkes i Sør-Amerika. Det kommer inn i Europa gjennom forskjellige kanaler, men smugling av store mengder kokain gjennom Europas havner i intermodale kommersielle transportcontainere anses som en betydelig faktor bak den høye tilgjengeligheten av dette stoffet som vi ser i dag. I land med store containerhavner som er kjent for å bli brukt til kokainimport, er det observert stadig mer narkotikarelatert kriminalitet, deriblant korrupsjon av ansatte langs forsyningskjeder, trusler og vold. Andre steder er det grunn til bekymring for at konkurransen på kokainmarkedet, både på grossist- og sluttbrukernivå, nå er en viktig drivkraft bak narkotikarelatert kriminalitet, herunder gjengrelatert vold og drap i enkelte EU-land. Samtidig ser det ut til at kokainbruk, og særlig bruk av crackkokain, blir stadig vanligere, særlig blant enkelte marginaliserte grupper. Til sammen betyr dette at den økende tilgjengeligheten og bruken av kokain i Europa medfører større kostnader, både når det gjelder innvirkningen på folkehelsen og på grunn av kriminaliteten og volden knyttet til kokainmarkedet.

Tegn på økt kokainsmugling og innovative metoder for å unngå å bli oppdaget

I 2022, for sjette år på rad, rapporterte EUs medlemsland en rekordstore kokainbeslag, i alt 323 tonn. Belgia, Spania og Nederland er fortsatt de landene som rapporterer de høyeste beslagsvolumene, noe som gjenspeiler deres betydning som innfallsporter for kokain som smugles til Europa. I 2023 økte mengden kokain som ble beslaglagt i Antwerpen, Europas nest største havn, til 116 tonn fra 110 tonn i 2022. Siden 2016 har mengden beslaglagt kokain i Antwerpen økt hvert år. I 2023 rapporterte Spania om sitt største kokainbeslag noensinne (9,5 tonn) i én enkelt forsendelse, skjult i bananer med opprinnelse fra Ecuador (se figur 3.1).

Kreditering: Policía Nacional og den spanske tollovervåkingsstyrken (SVA-DAVA).

Narkotikahandelen er svært dynamisk og tilpasser seg raskt til geopolitisk utvikling, regionale konflikter og endringer i kommersielle handelsruter. I denne sammenheng antas det at utviklingen i både Colombia, Brasil og Ecuador har bidratt til den økningen som er observert i organiserte kriminelle gruppers kokainhandel til EU (en inngående analyse finnes i Rapport om de europeiske narkotikamarkedene: Kokain). I tillegg til bruk av kommersielle containere brukes det nå en rekke andre metoder, ofte i kombinasjon, for å unngå å bli oppdaget (se figur 3.2).

Etter hvert som forbudstiltakene er blitt trappet opp ved de største kjente innførselsstedene for stoffet, ser det ut til at kokainsmuglerne nå også i økende grad retter seg mot mindre havner i andre EU-land og land som grenser til EU, som kan være mer sårbare for narkotikasmugling. Noen nordeuropeiske land, blant annet Sverige og Norge, rapporterte rekordstore kokainbeslag i havnene sine i 2023. Sammen kan disse utviklingstrekkene bidra til å forklare at kokainets rapporterte renhetsgrad blant sluttbrukerne tross de store beslagene fortsatt er historisk høy, og at prisen er stabil. Det er nå velkjent at ulovlig bearbeiding av kokainprodukter foregår i en rekke EU-medlemsland, og 39 kokainlaboratorier skal ha blitt avviklet i 2022. Kokainbehandling i Europa innebærer vanligvis sekundær ekstrasjon av kokain som er blitt innarbeidet i andre materialer (f.eks. kjemisk skjult i plast), noe som skaper utfordringer for deteksjon i kommersielle forsendelser. Det er blitt oppdaget noen relativt store anlegg i det siste. Et kokainlaboratorium som ble demontert i Spania i 2023, ble for eksempel rapportert å ha en daglig produksjonskapasitet på 200 kg kokain (se figur 3.3).

Kreditering: Policía Nacional.

Effekten av kokaintilgjengelighet på folkehelsen blir stadig mer synlig

Av en rekke praktiske og metodiske årsaker kan kokainrelaterte helseproblemer være utfordrende å overvåke, men det kommer stadig flere signaler om at den høye tilgjengeligheten av dette stoffet påvirker folkehelsen i Europa stadig mer negativt. Kokain er det nest hyppigst rapporterte illegale stoffet, både av klienter som inntas til behandling for første gang, og i tilgjengelige data om akuttinnleggelser på grunn av rusmiddelforgiftning. Selv om europeiske narkotikakontrolltjenester ikke er nasjonalt representative, rapporterte de at kokain var det vanligste stoffet de kontrollerte i 2022. De tilgjengelige dataene tyder også på at stoffet var involvert i omtrent en femtedel av alle overdosedødsfall i 2022. Siden kokainbruk kan forverre underliggende hjerte- og karproblemer, er det nok ikke tilstrekkelig anerkjent i hvilken grad dette stoffet bidrar til dødeligheten i Europa.

Kokainrester i kommunalt avløpsvann økte også i to tredjedeler av byene med data for 2023 og 2022. Sammen med annen informasjon tyder dette på at i takt med at kokainen er blitt stadig mer tilgjengelig, har også den geografiske og sosiale fordelingen endret seg. Spesielt bekymringsfullt er det at kokainbruk ser ut til å bli stadig mer vanlig i mer sårbare eller marginaliserte grupper i enkelte land. Både røyking og injeksjon av kokain er forbundet med større helseproblemer, og det er derfor urovekkende at kokaininjeksjon og bruk av crackkokain rapporteres i stadig flere land. Sentralstimulerende stoffer som kokain er forbundet med en høyere injeksjonsfrekvens og har vært involvert i lokaliserte hiv-utbrudd blant sprøytebrukere i sju europeiske byer i løpet av det siste tiåret (se Sprøytebruk i Europa - den nåværende situasjonen).

Det er utfordrende å behandle mennesker med problemer forbundet med kokainbruk, enten de er klienter som er mer sosialt integrert og involvert i uformell eller episodisk bruk av kokainpulver, eller mer marginaliserte grupper som injiserer stoffet eller røyker crack. De fleste kroniske skader knyttet til bruk av sentralstimulerende stoffer som kokain er forbundet med intensivt forbruk, høydoseforbruk eller langtidsforbruk. Akutte problemer kan også ramme personer som bruker sentralstimulerende midler eksperimentelt, men de er sannsynligvis mindre vanlige når bruken av sentralstimulerende midler er sjelden og i lav dose. Vi forstår stadig bedre hva som utgjør effektiv behandling for sentralstimulerende problemer, men kunnskapen er fortsatt relativt begrenset. Den nåværende dokumentasjonen som er tilgjengelig, indikerer bruk av psykososiale tiltak, herunder kognitiv atferdsterapi og beredskapshåndtering. Foreløpig finnes det ikke tilstrekkelig sterk dokumentasjon som støtter farmakologisk behandling, selv om noen potensielt nyttige nye farmakoterapier er under utvikling. Behandling av kokainproblemer i mer marginaliserte grupper kan være spesielt utfordrende, siden klientene også kan oppleve problemer med en rekke andre rusmidler, deriblant opioider eller alkohol. Når det gjelder injisering av kokain og røyking av crack, er det sannsynlig at eksisterende skadereduserende tiltak, i stor grad de tiltakene som opprinnelig ble utviklet for opioidproblemer, er hensiktsmessige for å redusere skader som er spesifikke for en bestemt tilførselsmåte. Det er imidlertid behov for ytterligere arbeid for å utvikle mer omfattende tiltak, og det er behov for større investeringer for å sikre at tjenestene er tilpasset de økende behovene som observeres på dette området i noen land.

Nøkkeldata og -trender

• Analyse av 1 849 brukte sprøyter av ESCAPE-nettverket i 12 byer i 11 EU-medlemsstater mellom 2021 og 2022 fant at en tredjedel av sprøytene inneholdt rester av to eller flere narkotikakategorier, noe som indikerer hyppig blandingsbruk eller gjenbruk av sprøyteutstyr. Den hyppigste kombinasjonen var en blanding av sentralstimulerende stoffer og opioider. Kokain ble påvist i over 50 % av sprøytene som ble analysert i Aten, Köln, Dublin og Thessaloniki, og den vanligste kombinasjonen var en blanding av kokain og heroin.

Skader knyttet til kokainbruk

• Kokain var det nest vanligste stoffet som ble rapportert av Euro-DEN Plus-vakttårnsykehus i 2022, og ble nevnt i 28 % (1 739) av alle akuttinnleggelser på grunn av rusmiddelforgiftning. I de tilfellene det ble registrert, var de fleste akuttinnleggelsene forbundet med samtidig inntak av alkohol.
• Blant de 19 europeiske landene som la fram data for begge årene, var kokain, hovedsakelig i kombinasjon med opioider, involvert i 996 (23 %) overdosedødsfall i 2022 (807 eller 20 % i 2021).
• I Spania var kokain involvert i mer enn halvparten (52 %) av de narkotikautløste dødsfallene som ble rapportert i 2021. I Frankrike rapporterte det rettsmedisinske nettverket at antallet narkotikautløste dødsfall der kokain var involvert, doblet seg fra 130 tilfeller (22 % av alle narkotikautløste dødsfall) i 2020 til 259 tilfeller (39 %) i 2021.

Crack

• Bare seks EU-land sto for 90 % av de anslagsvis 8 100 klientene som ble inntatt til crackrelatert behandling i 2022 (7 500 i 2021), hvorav 3 000 var førstegangsklienter. Et forbehold her er at betegnelsen «crack» ikke nødvendigvis brukes konsekvent i alle land.
• Antallet klienter som inntas til behandling for første gang med crackkokain som primærrusmiddel, økte med omtrent 42 %, fra 1 900 klienter i 2017 til 2 750 klienter i 2022.
• Data fra sprøyterom i Lisboa og Porto i Portugal og i Paris i Frankrike i 2022 tyder på at crack, enten alene eller sammen med heroin, sto for en betydelig andel av de tilrettelagte episodene med narkotikaforbruk. I begge landene var halvparten av crack-forbruket knyttet til røyking og den andre halvparten til injisering av crack, enten alene eller sammen med heroin. I 2022 ble det ikke rapportert om bruk av crackkokain fra sprøyterom i Barcelona, Aten eller Bergen.
• En analyse fra 2021 av kommunalt avløpsvann i 13 europeiske byer i forbindelse med det EU-finansierte EUSEME-prosjektet fant restmengder av crack i alle byer på alle prøvetakingsdager. De største mengdene ble rapportert i Amsterdam og Antwerpen.

Data om kokainmarkedet

Kildedata

Vis kildetabeller