Heroin og andre opioider – den nåværende situasjonen i Europa (europeisk narkotikarapport 2024)

Heroin er fortsatt det mest brukte illegale opioidet i Europa, og det står for en stor del av helsebelastningen knyttet til bruken av illegale stoffer. Europas opioidproblem fortsetter imidlertid å utvikle seg på måter som sannsynligvis vil få vesentlige konsekvenser for hvordan vi håndterer problemer på dette området. På denne siden finner du den nyeste analysen av narkotikasituasjonen for heroin og andre opioider i Europa, herunder prevalens av bruk, behandling, etterspørsel, beslag, pris og renhet, skadevirkninger m.m. 

Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2024, EMCDDAs årlige oversikt over narkotikasituasjonen i Europa.

Table of contents/Search

Table of contents/Search

Search within the book

Operator

Any match

Exact term match only

Select any filter and click on Search to see results

Close

Sist oppdatert: 11. juni 2024

Forberedt på mulige endringer i tilgjengelighet og bruk av opioider

Heroin er fortsatt det mest brukte illegale opioidet i Europa, og det står for en stor del av helsebelastningen knyttet til bruken av illegale stoffer. Europas opioidproblem fortsetter imidlertid å utvikle seg på måter som sannsynligvis vil få vesentlige konsekvenser for hvordan vi håndterer problemer på dette området.

Data om tilgang til narkotikabehandling og andre indikatorer viser at Europas kohort av heroinbrukere blir eldre, og det er lite som tyder på at det rekruttereres nye brukere til denne atferden. Mellom 2010 og 2022 økte gjennomsnittsalderen for alle klienter som ble inntatt til behandling i det spesialiserte behandlingsapparatet for heroinbruk og for dem som gjorde det for første gang, og det samme gjorde andelen eldre klienter (se figur 6.1 og figur 6.2). Endringer i hva det er som kjennetegner dem som søker hjelp, gjør at tjenestene i økende grad må imøtekomme behovene til klienter med stadig mer sammensatte behov for helsemessig og sosial støtte. I tillegg til å imøtekomme narkotikarelaterte problemer direkte omfatter de et behov for å yte omsorg og støtte for å forebygge eller behandle aldersrelatert sykdom og et tilsvarende behov for å opprette effektive tverretatlige partnerskap og henvisningsveier med allmenne helse- og sosialtjenester.

 

Basert på data fra 19 EU-land og Tyrkia.

 

Basert på data fra 20 EU-land og Tyrkia.

Heroin blir fortsatt funnet ved de fleste opioidrelaterte dødsfall (se Narkotikautløste dødsfall – den nåværende situasjonen i Europa), men det er færre land der dette er tilfelle nå. Samtidig er andre opioider blitt mer framtredende. Selv om heroin fortsatt var det hyppigst rapporterte opioidet ved akuttinnleggelser på grunn av rusmiddelforgiftning ved Euro-DEN-vakttårnsykehusene i 2022, har andre opioider - ofte de som brukes til opioidagonistbehandling, men noen steder også legemidler som inneholder opioider og brukes til smertelindring, eller sterke nye syntetiske opioider – nå gått forbi heroin som årsak til forgiftninger i noen byer. Selv om dette datasettet ikke er nasjonalt representativt, gir det et innblikk i hvordan opioidproblemene kan endre seg på lokalt plan. Disse dataene må også tolkes med forsiktighet, siden noen endringer på dette området ser ut til å gjenspeile den positive effekten av langsiktig politikk for å redusere etterspørselen etter heroin, motvirke ny initiering og gi tilstrekkelig og effektiv behandlingsrespons. Likevel kan det nå være grunn til å se nærmere på tiltak som kan redusere risikoen for at opioider som er ment for terapeutisk bruk, havner på det illegale markedet. Et viktig forbehold her er at oppnåelse av dette målet ikke bør skape ytterligere hindringer for effektiv behandling av personer med opioidproblemer. Videre må det anerkjennes at tilgangen til opioidagonistbehandling fortsatt er utilstrekkelig i mange land.

Det er også observert endringer i tilførselsveien for heroin. Blant personer som oppsøker behandlingstjenester, har injisering blant både førstegangsbehandlede og tidligere behandlede heroinklienter gått ned i løpet av det siste tiåret (se figur 6.3 og Sprøytebruk i Europa – den nåværende situasjonen). Denne endringen kan gjenspeile påvirkningen av forskjellige faktorer, blant annet virkningen av skadereduserende og forebyggende innsats og endringer i narkotikatilgjengelighet som kan påvirke bruksmønstre. Bare 18 % av nye klienter som inntas til behandling for heroinrelaterte problemer, rapporterer nå injeksjon som sin hovedinntaksmåte. Denne utviklingen er viktig, siden sprøytebruk er spesielt forbundet med en rekke helseskader. Som behandlet andre steder i denne rapporten er det mindre positivt at sprøytebrukere generelt ser ut til å injisere et bredere spekter av stoffer, og at særlig sentralstimulerende stoffer rapporteres oftere. 

Mulige tegn til endring i Europas heroinmarked

De forente nasjoners kontor for narkotikakontroll og kriminalitetsbekjempelse har anslått en 95 % nedgang i opiumsdyrking i 2023 i Afghanistan etter Talibans opiumsforbud. Det er for tidlig å si noe om den fulle effekten av denne utviklingen på de europeiske narkotikamarkedene, men hvis den vedvarer, vil den sannsynligvis påvirke tilgjengeligheten av heroin i Europa i årene som kommer. De nyeste aggregerte dataene som legges fram her, er fra 2022, før denne utviklingen. Dette viser en liten nedgang i den totale mengden heroin som beslaglegges i EU. I tillegg ble det registrert en betydelig nedgang i heroinbeslagene i Bulgaria og Tyrkia, som er nøkkelland på smuglerrutene for heroin (se Data om markedet for heroin og andre opioider nedenfor). Også i 2022 kan det observeres en svak nedgang i indekserte trender i sluttbrukerpriser, og renhetsestimatene er noe stigende. Samtidig kan konfliktene i Ukraina og Midtøsten påvirke de rutene kriminelle bruker for å smugle narkotika til Europa. EONNs nåværende vurdering av de nyeste dataene er å konkludere forsiktig med at det foreløpig ikke er noen sterke signaler om en innvirkning på strømmen av heroin som smugles til europeiske markeder, selv om økningen i opiumsprisene i Afghanistan muligens kan ha hatt en innvirkning på pris og renhet i noen områder. Mer generelt antas det at opiumslagrene i Afghanistan og den relativt høye verdien på det europeiske markedet vil gjøre forsyningene til Europa forholdsvis stabile på kort til mellomlang sikt. Skulle forbudet likevel opprettholdes og håndheves strengt, ville vi forvente å se en innvirkning på tilgjengeligheten av heroin i framtiden. Det er også mulig at vi i framtiden kan se noe mer begrenset forsyning av dette stoffet til Europa fra andre produserende regioner i Sørøst-Asia. Det er derfor klokt å vurdere nå hva som kan være konsekvensene av eventuelle endringer på dette området for narkotikapolitikken og -tiltak for å ha bedre forutsetninger for å redusere eventuelle negative konsekvenser. En viktig implikasjon vil være behovet for å sikre tilstrekkelig tilgjengelighet av narkotikabehandling for dem som søker hjelp, siden forstyrrelser i det illegale opioidmarkedet kan øke kravene på dette området. En annen konsekvens vil være behovet for å overvåke og gripe inn på riktig måte for å redusere eventuelle ytterligere skader som kan oppstå hvis andre stoffer brukes som erstatning for heroin. Erfaring tyder på at disse kan omfatte ikke bare andre opioider, men også andre narkotikaklasser, herunder sentralstimulerende stoffer som kokain eller syntetiske katinoner.

Kan vi komme til å se større tilgjengelighet og bruk av nye syntetiske opioider eller andre narkotikaklasser?

For øyeblikket spiller syntetiske opioider en forholdsvis liten rolle i narkotikamarkedet i Europa generelt sett, men de er et betydelig problem i noen land, og det er signaler om at de kan ha potensial til å spille en større rolle i Europas narkotikaproblemer i framtiden. 

I 2023 ble det oppdaget nye syntetiske opioider av EUs system for tidlig varsling av nye psykoaktive stoffer i minst 16 EU-medlemsland, Norge og Tyrkia (se Nye psykoaktive stoffer – den nåværende situasjonen i Europa). Samme år ble det i fem land rapportert utbrudd av forgiftninger og overdoser som involverer nitazenopioider. Det ble også rapportert at nitazenopioider ble feilsolgt som heroin i Irland og Frankrike.

En økning i tilgjengeligheten av syntetiske opioider og tilhørende skader, herunder narkotikarelaterte dødsfall, ble rapportert i 2022 av noen nordiske og baltiske land, og foreløpige data for 2023 fra noen land bekrefter denne trenden. Historisk har bekymringer på dette området vært fokusert på fentanylderivater, for eksempel det svært sterke karfentanil, som fortsatt blir beslaglagt i noen EU-land. I løpet av de siste årene er det imidlertid i Europa oppdaget nitazener, svært sterke opioider avledet fra 2-benzylbenzimidazol. De vanligste identifiserte nitazene omfatter protonitazen, metonitazen og isotonitazen. I 2022 rapporterte 14 land om beslag av nitazener til systemet for tidlig varsling, i alt 3 kg. Disse stoffene behandles nærmere i Nye psykoaktive stoffer — den nåværende situasjonen i Europa.

Det har også vært spekulasjoner om at hvis heroin blir mindre tilgjengelig i Europa som følge av Talibans forbud mot opiumproduksjon i Afghanistan, kan dette skape forutsetninger for større tilgjengelighet og bruk av syntetiske opioider. Siden dette har potensielle negative konsekvenser, må Europa forbedre beredskapen for skadereduksjon og andre utfordringer som en slik endring i markedet kan føre med seg.

Bekymringer på dette området omfatter kontaminering av heroin med nye syntetiske opioider, feilsalg av nye syntetiske opioider og, i et ekstremt scenario, erstatning av heroin med nye syntetiske opioider. En slik utvikling kan øke risikoen for overdose og narkotikarelatert dødsfall blant opioidforbrukere. Det er verdt å merke seg i denne sammenheng at Nord-Amerika har sett en dramatisk økning i opioidrelatert dødelighet de siste årene, drevet av sterke syntetiske opioider, hovedsakelig fentanylderivater. Basert på tidligere eksempler på sjokk i heroinmarkedet er det imidlertid også mulig at sentralstimulerende stoffer som kokain og syntetiske katinoner kan ha potensial til å bli brukt som erstatningsstoffer for heroin. Det er derfor urovekkende at bruken av kokain, og særlig crack, ser ut til å øke blant mer marginaliserte grupper og spre seg til flere land, slik det påpekes andre steder i denne rapporten.

Økt blandingsbruk og stoffbytte er sannsynlige konsekvenser av en eventuell reduksjon i herointilgjengeligheten, men en viktig måte å forebygge dette scenarioet på vil være å utvide den raske tilgangen til opioidagonistbehandling og tilhørende støtteordninger samt nål- og sprøyteprogrammer. Det er også viktig fortsatt å utvikle tilstrekkelig tilgang til nalokson for å hindre overdoser og narkotikarelaterte dødsfall.

De fleste forsyninger av nye syntetiske opioider, som nitazener, antas å stamme fra Kina og bli smuglet til Europa. Det er imidlertid kjent at det har foregått en begrenset produksjon av syntetiske opioider i Europa, og det er ikke umulig å forestille seg at eksisterende kapasitet for produksjon av illegale syntetiske stoffer potensielt kan brukes til produksjon av syntetiske opioider hvis markedsforholdene blir gunstige.

En mer detaljert innsikt i dynamikken i heroinforsyningen i EU finnes i EU Drug Market: Heroin and other opioids – In-depth analysis fra EMCDDA og Europol for 2024.

Nøkkeldata og -trender

Prevalens av opioidbruk

• Det anslås at 0,3 % av den voksne befolkningen i EU, eller rundt 860 000 personer, brukte opioider i 2022 (950 000 i 2021). Denne tilsynelatende nedgangen, sammenlignet med tidligere år, skyldes hovedsakelig en endring i den indirekte statistiske metoden som brukes til å anslå den gruppen av personer som bruker heroin i Italia.

Inntak til behandling for bruk av heroin og andre opioider

• I 2022 ble bruk av opioider rapportert som hovedårsaken til inntak til behandling i det spesialiserte behandlingsapparatet av 63 000 klienter eller 25 % av alle som ble inntatt til behandling i Europa. Heroin var primærrusmiddelet for 12 000 (64 %) av de 19 000 førstegangsklientene som rapporterte et spesifikt opioid som sitt primærrusmiddel (se figur 6.4). Ytterligere 2 400 førstegangsklienter med opioider som hovedproblem oppga ikke primærrusmiddel.
• På grunn av tjenesteavbrudd under covid-19-pandemien bør data om inntak til behandling for 2020–2022 tolkes med forsiktighet. Likevel tyder dataene på at det er fortsatt nedgang i antall personer som inntas til behandling for heroinbruk (figur 6.4).
• De nyeste dataene for Europa viser at det går 14 år fra første bruk av heroin, i snitt rundt 23-årsalderen, til første behandling for heroinrelaterte problemer, i snitt i 37-årsalderen.
• Nasjonale data fra 26 EU-medlemsland viser at anslagsvis 508 000 klienter mottok opioidagonistbehandling i 2022 (506 000 i 2021).

Skader relatert til opioidbruk

• I 2022 var heroin fortsatt det tredje hyppigst rapporterte stoffet ved akuttinnleggelser på grunn av rusmiddelforgiftning ved Euro-DEN Plus-sykehus, med 16 % av alle rapporterte tilfeller. Et lite antall sentre sto for mange av rapportene som vakttårnnettverket mottok. Heroin ble funnet i 19 av de 23 europeiske sykehusene som deltok i 2022 (se figur 6.5). Halvparten av de deltakende sykehusene rapporterte at minst 4,3 % av akuttinnleggelsene omfattet heroin i 2022. Heroin ble rapportert i mer enn en femtedel av de narkotikarelaterte akuttinnleggelsene ved sentrene i Drogheda og Dublin (Irland), Ljubljana (Slovenia) og ett av de to sentrene i Oslo (Norge). De fleste akuttinnleggelsene med heroin var blant menn i alderen 25–45 år: Ved 6 av de 19 sentrene i 2022 var ingen tilfeller yngre enn 25 år. Ved halvparten av sentrene sto kvinner for høyst 19 % av de heroinrelaterte akuttinnleggelsene. Avhengig av senteret var de andre stoffene som oftest ble rapportert ved disse akuttinnleggelsene, benzodiazepiner, kokain og amfetamin.
• Opioider ble funnet ved anslagsvis 74 % av alle overdosedødsfall som ble rapportert i EU. Dette funnet er basert på toksikologiske data som ble lagt fram mellom 2015 og 2022, der opioider ble identifisert i 3 305 av totalt 4 439 dødsfall. Det er verdt å merke seg at en rekke stoffer ofte blir funnet i toksikologirapporter fra et antatt narkotikautløste dødsfall.

Data om markedet for heroin og andre opioider

• EUs medlemsland rapporterte 19 000 heroinbeslag på til sammen 8,0 tonn i 2022 (9,5 tonn i 2021). Nederland (2,6 tonn), Frankrike (1,4 tonn), Belgia (1,3 tonn), Italia (0,6 tonn) og Bulgaria (0,3 tonn) rapporterte store mengder. Tyrkia beslagla 8 tonn heroin i 2022 (22,2 tonn i 2021).
• Etter en økning i heroinbeslagene i 2021 (til 9,5 tonn) falt mengden beslaglagt av EU-medlemslandene med 16 % til 8,0 tonn i 2022. Tyrkia rapporterte en mer markant nedgang i mengden som ble beslaglagt i 2022 (til 8,0 tonn, eller -64 %, sammenlignet med 22,2 tonn i 2021) (figur 6.6). Bulgaria rapporterte en reduksjon på 71 % i beslaglagt mengde i 2022 (til 0,3 tonn) sammenlignet med 2021 (1,2 tonn).
• Den gjennomsnittlige renheten av brunt heroin blant sluttbrukerne varierte fra 5,4 % til 41,7 % i 2022, med en gjennomsnittlig renhet på mellom 14,4 % og 25,0 % i halvparten av landene. Indekserte trender viser at den gjennomsnittlige renheten av brunt heroin steg med 44 % mellom 2012 og 2022, mens prisene falt 24 %. En svak nedgang i gjennomsnittsprisen på heroin og en svak økning i renheten kan observeres i de nyeste dataene (figur 6.6).
• Tilgjengelige data viser at det i 2022 ble rapportert nesten 13 600 beslag av andre opioider enn heroin. Det utgjorde nesten 1,2 tonn, 216 liter og over 2 millioner tabletter (herunder tramadol, buprenorfin, oksykodon, morfin, metadon, kodein og nitazenopioider) (tabell 6.1). Totalt 3,5 kg nitazenanaloger ble rapportert som beslaglagt i 2022 av Estland, Latvia, Polen og Sverige. Samme år ble det rapportert om beslaglagte mengder fentanyl og karfentanil i EU på 9,2 kg (2,7 kg fentanyl beslaglagt av to land og 6,5 kg karfentanil beslaglagt av 14 land), 168 liter fentanyl (i ett beslag i Bulgaria) og 8 435 tabletter (fentanyl).
• En økning i falske legemidler som inneholder nitazen, ble rapportert til EUs system for tidlig varsling. I 2022 ble det rapportert 430 tabletter eller kapsler (189 i 2021). I 2023 beslagla Portugal 5 752 falske oksykodontabletter som inneholdt N-desetylisotonitazen, mens Sverige beslagla 3 100 falske oksykontin (oksykodon)-tabletter som inneholdt metonitazen. I 2024 rapporterte finsk politi om et beslag av 1 000 falske Subutex-tabletter (buprenorfin) som inneholdt metonitazen.
• Ca. 22 400 lovbrudd for bruk eller besittelse av heroin ble rapportert i 2022.

Kildedata

De dataene som brukes til å generere infografikk og diagrammer på denne siden, finnes nedenfor.

Vis kildetabeller