Narkotikarelaterte infeksjonssykdommer – den nåværende situasjonen i Europa (europeisk narkotikarapport 2024)

Oppgang i antall hiv-meldinger til samme nivå som før pandemien understreker behovet for utvikling av tjenester

Sprøytebrukere risikerer å pådra seg infeksjoner som viral hepatitt B og C (henholdsvis HBV og HCV) og humant immunsviktvirus (hiv) gjennom deling av sprøyteutstyr. Disse infeksjonene kan forårsake kroniske sykdommer som kan føre til alvorlige helserelaterte skader, deriblant døden. Mens den langsiktige trenden for nye hiv-infeksjoner relatert til sprøytebruk har vært nedadgående i EU, opplevde mer enn halvparten av de rapporterende landene en økning i antall nye hiv-meldinger i 2022 sammenlignet med 2021 (figur 10.1). Økningen som ble observert i 2022, kan i det minste delvis gjenspeile økt grad av hiv-testing etter at covid-19-relaterte restriksjoner på bevegelsesfriheten ble opphevet, og helsetjenestene (deriblant hiv-testing) igjen fungerte slik de gjorde før pandemien. En annen mulig medvirkende faktor er den økte forflytningen av mennesker som lever med en kjent HIV-diagnose i europeiske land etter den russiske invasjonen av Ukraina. Disse dataene må derfor tolkes forsiktig, ettersom de ikke nødvendigvis indikerer en økning i antallet nye infeksjoner. De setter heller ikke nødvendigvis spørsmålstegn ved den langsiktige nedgangen i antall hiv-meldinger. Nedgangen på 38 % siden 2010 er likevel ikke i nærheten av Verdens helseorganisasjons (WHO) mål om en reduksjon på 75 %, noe som tyder på at det fortsatt er behov for økt innsats på dette området.

 

Kilde: ECDC.

Det er også viktig å merke seg den rollen som sentralstimulerende stoffer nå ser ut til å spille når det gjelder hiv-infeksjoner knyttet til sprøytebruk. Injeksjon av sentralstimulerende stoffer, alene eller i kombinasjon med opioider, har vært forbundet med de fleste hiv-utbruddene som er dokumentert i Europa de siste ti årene, og det rapporteres fortsatt om lokale hiv-utbrudd knyttet til injeksjon av sentralstimulerende stoffer. Et eksempel på et pågående utbrudd som fortsatt var aktivt i 2022, ble rapportert i Monza i Italia (figur 10.2). Den økte tilgjengeligheten av kokain på det europeiske narkotikamarkedet og injeksjon av det gir grunn til bekymring, ettersom det kan føre til flere hiv-utbrudd.

 

 

En ytterligere bekymring er at over 40 % av nye hiv-diagnoser knyttet til sprøytebruk i EU ble diagnostisert sent i 2022. Pasienter med sen hiv-diagnose har økt risiko for hiv-relatert sykelighet og dødelighet og kan ha dårligere respons på antiretroviral behandling. Frivillig og konfidensiell infeksjonssykdomstesting av sprøytebrukere er en forutsetning for tilknytning til helse- og behandlingstilbudet.

Innen 2022 hadde ingen av landene som rapporterte til EMCDDA, ennå nådd alle WHOs 95-95-95-mål for et helhetlig pasientforløp blant hiv-smittede sprøytebrukere. Målet er at 95 % av alle hiv-smittede skal la seg teste, 95 % av disse personene skal få antiretroviral behandling, og at 95 % av dem skal ha oppnådd virussuppresjon innen 2030. Blant hiv-smittede er det mindre sannsynlig at sprøytebrukere blir diagnostisert, får tilgang til helsetjenester og oppnår virussuppresjon. Dette innebærer en større risiko for hiv-relatert sykelighet og dødelighet samt mulighet for mer videre smitte. Nylig veiledning fra EMCDDA og ECDC om forebygging og kontroll av infeksjonssykdommer blant sprøytebrukere støtter innføringen av skreddersydde lokale testtjenester. Dette omfatter testing utenfor formelle helseinstitusjoner, for eksempel i oppsøkende tjenester, og viser hvordan en mer integrert tilnærming til testing og tilknytning til helsetjenester er en effektiv måte å redusere denne vedvarende helseulikheten på. Skadereduserende metoder ses nå på som grunnleggende for å redusere HIV-overføring blant sprøytebrukere, spesielt levering av sterilt injeksjonsutstyr, deriblant i fengsler og gjennom apotek. Dekningen og tilgangen til gratis sprøyter og kanyler er imidlertid fortsatt utilstrekkelig i mange land, og bare 5 av de 17 landene med tilgjengelige data nådde WHOs mål for tjenestetilbudet i 2022 (figur 10.3). Det kan være utfordrende i enkelte land å skaffe sikker finansiering til skadereduksjonstjenester som arbeider med sprøytebrukere. For eksempel har frivillige organisasjoner i Bulgaria og Romania opplevd problemer med finansiering og innkjøp de siste årene, noe som har ført til en reduksjon i tilbudet. I Sofia økte hiv-prevalensen fra rutinemessige diagnostiske tester ved sentre for rusmiddelbehandling i perioden med redusert sprøyteutdeling, og nådde 15 % i 2022. Det gjenspeiler risikoen for økt smitte når servicenivået er utilstrekkelig.

 

Norge er på god vei til å eliminere HCV som folkehelsetrussel blant sprøytebrukere

I Europa har sprøytebrukere også en høy grad av kronisk viral hepatitt, og sprøytebruk er fortsatt den vanligste risikofaktoren for nye HCV-diagnoser. En fersk studie viste at minst 36 % av den totale prevalensen av kronisk HCV i EUs medlemsland, Norge og Island er knyttet til sprøytebruk. Det er også dokumentert at skadereduksjonstjenester, som sprøyteprogrammer, samt tilbud om opioidagonistbehandling, kan redusere risikoen for HCV-smitte. Som nevnt tidligere varierer disse tiltakenes dekning og tilgang betydelig mellom europeiske land (figur 10.4). Når skadene forbundet med HCV-infeksjon håndteres, er det viktig å identifisere personer som forblir kronisk infisert med viruset, ettersom de risikerer cirrhose og kreft og kan overføre viruset til andre gjennom deling av sprøyteutstyr som har vært i kontakt med blodet. I mange land er det imidlertid barrierer for å la seg teste og behandle for HCV, noe som kan føre til at mange HCV-infeksjoner ikke blir diagnostisert og behandlet.

Dataene er på NUTS-nivå 2 eller 3. Informasjon om NUTS (nomenklaturen over regionale statistikkenheter) finnes på Eurostats nettsted. Mangelen på data på NUTS-nivå 2 eller 3 betyr ikke at tiltaket ikke er tilgjengelig i et land.

Tidstrender i forekomsten av aktiv HCV-infeksjon blant sprøytebrukere er nyttige for å overvåke effekten av forebygging og behandling. EMCDDA følger med på framgangen nasjonalt gjennom eliminasjonsbarometeret. Blant de landene som rapporterer til EMCDDA, er det bare Norge som har dokumentert at de har oppnådd en 80 % reduksjon i forekomst av viremisk HCV blant sprøytebrukere mellom 2015 og 2021, noe som er nødvendig for å nå FNs bærekraftsmål 3.3 om eliminering av HCV innen 2030. Forekomsten av aktiv HCV-infeksjon, målt ved HCV-RNA i en stor seroprevalensstudie blant sprøytebrukere som benytter seg av skadereduksjonstjenester i Oslo, gikk ned med mer enn 80 % mellom 2015 (46 %) og 2022 (8,9 %). En lignende trend i forekomsten av aktive infeksjoner ble observert i Bergen og Stavanger, mens modelleringsarbeid tyder på at forekomsten blant sprøytebrukere har gått ned med 79 % på nasjonalt plan i samme periode.

Tiltak for å håndtere samspillet mellom høyrisikomisbruk av narkotika og seksuell atferd krever samarbeid mellom flere instanser

Bruk av illegale sentralstimulerende stoffer og andre stoffer i forbindelse med gruppesex, noen ganger med lengre varighet, blant menn som har sex med menn, kalles chemsex. De stoffene som forbindes med denne praksisen, omfatter syntetiske sentralstimulerende stoffer, depressiva og dissosiativa, og både høyrisikobruk av narkotika og seksuell høyrisikoatferd kan finne sted i enkelte miljøer. Det gjør dette til et viktig område for oppsøkende virksomhet og skadereduksjon. Gjennom høyrisikobruk av noen av disse stoffene, deriblant sprøytebruk, risikerer man infeksjonssykdommer, akutt rusmiddelforgiftning og andre helseproblemer. Personer som bruker narkotika på denne måten, opptrer ofte ikke som klienter i rusbehandlingsklinikker, men kan være i kontakt med andre tjenester, blant annet seksualhelsetjenester. Det er fortsatt en utfordring å finne effektive skadereduserende tiltak for personer som deltar i slik høyrisikoatferd, og det er nødvendige å utvikle skreddersydde tiltak. I Europa er behandlingstilbud for narkotika og seksualhelseproblemer vanligvis finansiert separat, de har forskjellige kvalifikasjonskriterier og er sjelden samlokalisert. Dette gjør det vanskelig å gi integrert behandling til personer som er utsatt for den doble risikoen ved ubeskyttet sex og høyrisikobruk av narkotika i forbindelse med seksualisert narkotikabruk.

Fortsatt behov for større investeringer for å nå de globale målene

EUs beslutningstakere har forpliktet seg til WHOs globale helsesektorstrategier for å få slutt på aids og epidemiene med viral hepatitt og kjønnssykdommer innen 2030. Det krever imidlertid fortsatt økt investering i skadereduksjonstjenester, testing og tilknytning til behandling å nå disse målene, ettersom tilbudet i mange land fortsatt ikke er tilstrekkelig. Det er derfor nødvendig med en større innsats for å forebygge framtidige utbrudd og redusere smitten, og dermed redusere sykdomsbyrden forbundet med hiv, HCV, HBV og andre infeksjoner blant sprøytebrukere.

Nøkkeldata og -trender

Hiv/aids

• I 2022 økte antallet nye hiv-meldinger knyttet til sprøytebruk i EU til 968, sammenlignet med 662 året før (figur 10.5).
• Andelen nye hiv-tilfeller relatert til sprøytebruk økte også mellom 2021 og 2022: fra 4,8 % til 5,9 % av nye tilfeller med kjent smittevei. I 2022 var andelen nye hiv-tilfeller relatert til sprøytebruk større enn 10 % i Latvia (25 %), Finland (21 %), Luxembourg (19 %), Hellas (15 %), Litauen (14 %), Tyskland (11 %) og Norge (11 %).
• I 2022 ble det meldt inn 165 nye aids-diagnoser relatert til sprøytebruk i EU.
• Forsinket diagnostisering og behandlingsstart blant marginaliserte befolkningsgrupper var et fremtredende kjennetegn ved den siste hiv-klyngen som ble oppdaget i EU. Den var lokalisert i Lombardia-regionen i Italia og omfattet 20 analytisk sammenkoblede infeksjoner ervervet mellom 2006 og 2022, som kunne spores tilbake til den samme hiv-stammen med resistensassosierte mutasjoner.

 

HCV og HBV

• Fem europeiske land har nylig publisert prevalensestimater for aktiv HCV-infeksjon blant sprøytebrukere som oppsøker narkotikatjenester. Prevalensen av aktiv HCV-infeksjon utledet fra seroprevalensstudier varierte fra i underkant av 9 % (Oslo, 2022) til 27 % (Bayern, 2022), mens resultatene fra rutinemessige diagnostiske HCV-tester varierte fra 15 % (Belgia, 2019) til 59 % (Østerrike, 2020) og 62 % (Sverige, 2014) (figur 10.6).
• Øyeblikksbilder av HCV-diagnose og -behandling i flere europeiske land gir innsikt i sammenhenger med helsetjenester. I 2022 viste data fra behandlingsprogrammer i Hellas at av de 26 % sprøytebrukere som testet positivt for HCV-RNA, rapporterte 85 % at de hadde fått forskrevet behandling, og 54 % av dem som hadde fått en HCV-diagnose, fullførte behandlingen. I Norge ble det gjennomført en årlig seroprevalensstudie blant sprøytebrukere som oppsøkte rusomsorgen i Oslo, og man fant en betydelig nedgang i HCV-RNA-prevalens mellom 2015 (46 %) og 2022 (8,9 %), noe som gjenspeiler effekten av forebyggende tiltak og behandling.
• Sprøytebrukere ble rapportert å stå overfor kliniske eller økonomiske restriksjoner i forbindelse med tilgang til direktevirkende antiviral HCV-behandling i fem EU-medlemsland i 2023.
• Estimater for HBV-infeksjon (målt ved forekomst av hepatitt B-overflateantigen), avledet fra de nyeste seroprevalensstudiene blant sprøytebrukere, varierte fra 0,4 % (Tsjekkia, 2022) til 5,3 % (Spania, 2021).
• I 2023 var det 20 EU-medlemsstater som hadde en politikk mot viral hepatitt som omfattet sprøytebrukere. Integrering av testing og behandling av HCV, HBV og hiv innenfor skadereduksjonstjenester, rusmiddelbehandling og fengselshelsetjenestene er avgjørende for å nå målene om et helhetlig pasientforløp for sprøytebrukere.

 

      Lav evidens |       Moderat evidens

Kildedata

Vis kildetabeller