Nye psykoaktive stoffer – den nåværende situasjonen i Europa (europeisk narkotikarapport 2024)

Markedet for nye psykoaktive stoffer kjennetegnes av det store antallet stoffer som har dukket opp, og det oppdages nye hvert år. På denne siden finnes en oversikt over narkotikasituasjonen for nye psykoaktive stoffer i Europa, støttet av informasjon fra EUs system for tidlig varsling om beslag og stoffer som oppdages for første gang i Europa. Nye stoffer som er omfattet, inkluderer syntetiske og halvsyntetiske cannabinoider, syntetiske katinoner, nye syntetiske opioider og nitazener. 

Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2024, EMCDDAs årlige oversikt over narkotikasituasjonen i Europa.

Table of contents/Search

Table of contents/Search

Search within the book

Operator

Any match

Exact term match only

Select any filter and click on Search to see results

Close

Sist oppdatert: 11. juni 2024

Forekomst av sterke nye stoffer og utilsiktet forbruk som utgjør helserisiko

Markedet for nye psykoaktive stoffer kjennetegnes av det store antallet stoffer som har dukket opp, og det oppdages nye hvert år. Betegnelsen «nye psykoaktive stoffer» omfatter en rekke stoffer som ikke reguleres av internasjonale narkotikakontrollkonvensjoner, selv om noen av dem kan være underlagt nasjonale reguleringstiltak. I 2022 beslagla EUs medlemsstater rekordhøye 30,7 tonn nye psykoaktive stoffer (se Beslag av nye psykoaktive stoffer, nedenfor).

De nyeste dataene viser at narkotikaprodusentene fortsetter å lage nye stoffer for å unngå lovlige kontroller, selv om det nå ser ut til at nye psykoaktive stoffer kommer på markedet i et langsommere tempo. Mellom 2016 og 2022 dukket vanligvis rundt 50 nye psykoaktive stoffer opp på markedet for første gang hvert år. Dette tallet falt til 26 i 2023. I tillegg oppdages det rundt 400 tidligere rapporterte nye stoffer på markedet hvert år.

Generelt er helserisikoen knyttet til disse nye forbindelsene vanligvis ukjent, selv om noen helt klart utgjør en akutt risiko for at forbrukerne opplever alvorlig eller til og med livstruende forgiftning eller andre helseproblemer. Over tid later lovgivningskontroller og andre reguleringstiltak i Europa og kildeland utenfor EU til å ha bidratt til en reduksjon i antall nye derivater av noen narkotikatyper, spesielt de som har vært spesielt målrettet, for eksempel fentanyl. Andre stoffer, som er utviklet for å unngå generiske definisjoner i regelverket, fortsetter imidlertid å dukke opp, og Kina og India er fortsatt viktige opprinnelsesland for disse stoffene eller utgangsstoffene som kreves for å produsere dem.

Cannabisforbrukere risikerer utilsiktet eksponering for syntetiske cannabinoider

De ni nye cannabinoidene som ble oppdaget, hvorav fire er halvsyntetiske cannabinoider, utgjorde omtrent en tredjedel av de nye stoffene som først ble rapportert til EUs system for tidlig varsling i 2023 (se Nye psykoaktive stoffer rapportert, nedenfor).

Den fortsatte framveksten av nye stoffer på dette området gir ekstra grunn til bekymring for at forbrukere av cannabis kan risikere utilsiktet eksponering for syntetiske cannabinoider. Kontaminert cannabis kan se ut som naturlig cannabis og kan feilaktig selges som cannabis til intetanende forbrukere. Det er derfor mulig at slike kontaminerte produkter er mer tilgjengelige, men ofte ikke blir oppdaget.

Syntetiske cannabinoider er ofte svært sterke stoffer, og kontaminerte produkter innebærer forgiftningsrisiko. En annen bekymring er at spiselige cannabisprodukter (matvarer, ofte i form av søtsaker som ofte er tilsatt cannabisekstrakt) er blitt mer tilgjengelige på det illegale markedet i Europa siden 2021. I tillegg til den risikoen som disse produktene utgjør på grunn av sitt THC-innhold og muligheten for at de kan forveksles med legitime kommersielle produkter, spesielt av barn, er det grunn til bekymring for at noen av disse produktene inneholder syntetiske cannabinoider. Siden 2019 har minst fem land rapportert at de har identifisert spiselige produkter som inneholder syntetiske cannabinoider i form av søtsaker («gummibjørner» med geléovertrekk). Tilfeller av alvorlig forgiftning etter inntak av søtsaker tilsatt syntetiske cannabinoider er blitt registrert i EU.

Syntetiske cannabinoider dukker også noen ganger opp i prøver av andre stoffer. I mai 2023 ble det for eksempel rapportert om et uvanlig og uventet utbrudd av ikke-dødelig forgiftning som involverte mer enn 20 personer i Paris, forårsaket av heroin tilsatt syntetiske cannabinoider. Omtrent samtidig, i april 2023, rapporterte Litauen om beslag av en lignende kontaminert heroinprøve.

Helserisiko fra HHC og andre halvsyntetiske cannabinoider er fortsatt dårlig forstått

Nye regelverksutfordringer og -bekymringer har dukket opp når det gjelder potensialet for interaksjon mellom salg av cannabisderivater og narkotikamarkedet. I 2022 begynte halvsyntetiske cannabinoider, som ikke er kontrollert i henhold til internasjonal narkotikalovgivning, å dukke opp på det europeiske narkotikamarkedet for første gang. Den første var HHC (heksahydrocannabinol), som ble identifisert i mai 2022 og var blitt rapportert av 23 EU-medlemsland og Norge innen desember 2023. Pr. mars 2024 var HHC oppført som kontrollert stoff i minst 18 EU-medlemsland. Fem andre halvsyntetiske cannabinoider, HHC-acetat, heksahydrocannabiforol, tetrahydrocannabidiol, tetrahydrocannabiforol og heksahydrocannabiheksol er også identifisert på det europeiske narkotikamarkedet. Det er sannsynlig at disse stoffene produseres av cannabidiol utvunnet fra cannabis med lavt THC-innhold. Opprinnelig ble det smuglet halvsyntetiske cannabinoider fra USA. Nå er det imidlertid tegn på at de også blir produsert i Europa. De markedsføres på nettet og i butikker som «lovlige» erstatninger for cannabis og omfatter hamp sprayet eller blandet med HHC, som ser ut og lukter som cannabis, samt dampeprodukter og spiselige produkter. Effektene av HHC hos mennesker er ikke tilstrekkelig studert, men anekdotiske forbrukerrapporter tyder på at de kan være subjektivt lik effektene av cannabis. Noen av de produktene som er tilgjengelige, er imidlertid i former som kan gi høye doser, noe som gir grunn til bekymring for mulige helseskadelige virkninger. Det er nødvendig å forske mer på konsekvensene av å innta disse stoffene, spesielt ved høyere doser, og for øyeblikket er det vanskelig å vurdere tilgjengeligheten, og eventuelle risikoer forbundet med bruk av disse stoffene, på grunn av en mangel på robuste overvåkningsdata.

Syntetiske katinoner blir stadig viktigere i markedet for sentralstimulerende stoffer i Europa

Syntetiske katinoner har dukket opp og er blitt etablert som erstatninger for sentralstimulerende stoffer som amfetamin i enkelte deler av Europa.

I 2022 ble det fortsatt beslaglagt store mengder katinoner som 3-CMC og 3-MMC i Europa, for det meste smuglet fra India, noe som viser hvor viktige disse stoffene nå er i noen land. Dette gir grunn til bekymring, forsterket av informasjon som tyder på at katinoner også i økende grad blir produsert i Europa. Katinoner selges også sammen med eller som andre stoffer, noe som potensielt kan øke skaderisikoen. I 2022 og 2023 registrerte EUs system for tidlig varsling en økning i rapporter om syntetiske katinoner som feilaktig ble solgt som MDMA eller brukt til å kontaminere MDMA.

Nitazener: en ny og voksende helsetrussel

Nye syntetiske opioider er ofte svært kraftige, så en liten mengde kan være nok til å produsere et stort antall typiske gatedoser og kan utgjøre en økt risiko for livstruende forgiftning. I Nord-Amerika har det syntetiske opioidet fentanyl vært den viktigste faktoren bak en folkehelsekrise preget av høye nivåer av dødelighet. Selv om disse stoffene hittil ikke har hatt noen fremtredende plass i det europeiske narkotikaproblemet, er det nå grunn til bekymring for at risikoen på dette området øker. Nye syntetiske opioider har vært knyttet til narkotikautløste dødsfall i Europa, og nyere rapporter fra Estland, Latvia og Litauen indikerer at disse stoffene nå står for en betydelig andel av overdosedødsfallene i disse landene. Minst 163 dødsfall var forbundet med fentanyl og fentanylderivater i Europa i 2022. Mange av disse var forbundet med fentanyl avledet fra medisinsk bruk i motsetning til fentanyl produsert for narkotikamarkedet.

Sju nye syntetiske opioider ble formelt meldt inn til EUs system for tidlig varsling i 2023, og seks av dem tilhører den svært sterke gruppen benzimidazolopioider (nitazenopioider). Dette er det høyeste antallet nitazenopioider som er meldt inn i løpet av ett enkelt år. Siden 2019 har minst 20 EU-land rapportert om forekomst av nitazen. Nitazenopioidene ser ut til å ha vokst fram etter at det ble innført kontrolltiltak både i produsentlandene og andre steder for å redusere tilgjengeligheten av fentanylderivater. Foreløpig rapportering fra 2023 tyder på en økning i dødsfall knyttet til nitazener i Estland og Latvia. I tillegg ble det rapportert lokale utbrudd av forgiftning forårsaket av nitazener som feilaktig ble solgt som heroin i Irland og Frankrike.

Det foreligger også rapporter som tyder på en økning i påvisningen av falske legemidler som inneholder nitazenopioider. Forekomst av nitazen har også vært ledsaget av annen utvikling i markedet, der nye syntetiske opioider er funnet i kombinasjon med andre stoffer. Blant disse er framveksten i 2021 av «tranq-dope», der nye syntetiske opioider blandes med det animalske beroligende og smertestillende stoffet xylazin, og «benzo-dope» i 2022, der nye syntetiske opioider blandes med nye benzodiazepiner (som bromazolam).

Det europeiske opioidmarkedet kan også bli påvirket av utviklingen andre steder. I denne sammenhengen er det særlig verdt å merke seg det nylige forbudet mot dyrking av opiumvalmue i Afghanistan, som ser ut til å ha resultert i en dramatisk reduksjon i opiumsproduksjonen. Selv om det fortsatt er for tidlig å konkludere, kan dette føre til redusert tilførsel av heroin til Europa. Hvis dette skjer, er det grunn til bekymring for at nye syntetiske opioider kan bli blant de stoffene som erstatter heroin, noe som potensielt kan øke risikoen forbundet med opioidbruk.

Mer generelt krever framveksten av svært sterke syntetiske opioider at vi må vurdere om de nåværende metodene som brukes til å forebygge, behandle og redusere skadevirkningene av opioidrelaterte problemer, fortsatt er egnet til formålet. For eksempel er det blitt foreslått at strategier å gi opioidantagonisten nalokson må gjennomgås, ettersom behandlingsmodellene kanskje må tilpasses slik at de mer effektivt fungerer for dem som har inntatt nye syntetiske opioider eller blandinger som inneholder nye syntetiske opioider og andre stoffer.

Nøkkeldata og -trender

Nye psykoaktive stoffer rapportert

• Ved utgangen av 2023 overvåket EMCDDA over 950 nye psykoaktive stoffer, hvorav 26 først ble rapportert i Europa i 2023 (figur 7.1 og tabell 7.1).
• Omtrent 400 nye psykoaktive stoffer ble påvist i beslag i 2022 (figur 7.2).
• I 2023 mottok EUs system for tidlig varsling rapporter om ni nye cannabinoider, slik at det samlede antallet cannabinoider som overvåkes, nå er 254.
• Siden 2009 er det blitt identifisert 81 nye opioider på det europeiske narkotikamarkedet, og det ble meldt inn sju nye stoffer i 2023 (ett i 2022, seks i 2021), hvorav seks var svært sterke nitazenopioider, som i noen tilfeller kan være hundrevis av ganger sterkere enn heroin. Til dags dato er det identifisert 16 nitazener i Europa (figur 7.3).

Beslag av nye psykoaktive stoffer

• I 2022 rapporterte 24 land beslag av 281 kg (385 kg i 2021) syntetiske cannabinoider som urtemateriale. Marihuanaprodukter med lavt THC-innhold utgjorde rundt 30 % av de beslaglagte stoffene, til sammen 76 kg (242 kg i 2021), rapportert av ti land. Prøvene ble rapportert vekselvis som «hamp» eller «cannabis» eller inneholdt THC, CBD eller CBG.
• EUs medlemsland sto for nesten 26 390 av de 38 860 beslagene av nye psykoaktive stoffer som ble rapportert i EU, Norge og Tyrkia i 2022, noe som utgjorde 30,7 av de 31,8 tonnene som ble beslaglagt (figur 7.4). Økningen skyldtes et lite antall store beslag av katinoner (3-CMC, 3-MMC, 2-MMC) og ketamin (figur 7.5). I tillegg ble det beslaglagt 1 472 liter væsker som inneholdt nye psykoaktive stoffer, hovedsakelig GBL (1 115 liter) og HHC (96 liter).
• I 2022 utgjorde bare fem stoffer over 90 % av mengden nye psykoaktive stoffer som ble beslaglagt i EU-land: Fire katinoner (3-CMC, 3-MMC, 2-MMC og N-etylnorpentedron, som utgjør 24,8 tonn) og ketamin (2,8 tonn, opp fra 0,87 tonn i 2021) (figur 7.5).
• I 2022 ble det rapportert om 749 beslag av nye opioider til EUs system for tidlig varsling, hvorav 40 % inneholdt karfentanil og 22 % tramadol. I alt 16,6 kg materiale ble beslaglagt, der 50 % (8,2 kg) inneholdt karfentanil og 31 % (5,2 kg) inneholdt tramadol. De fleste beslagene skjedde i Nord-Europa, mens Estland, Latvia, Litauen, Sverige og Finland rapporterte 87 % av beslagene og 67 % (11,1 kg) av den beslaglagte mengden.

Prevalens av bruk av nye psykoaktive stoffer

• Nasjonale estimater av siste års bruk av nye psykoaktive stoffer (unntatt ketamin og GHB) blant unge voksne (i aldersgruppen 15–34 år) varierer fra 0,1 % i Latvia og Norge til 5,1 % i Romania. Blant skolebarn i 15–16-årsalderen ble det i den siste europeiske undersøkelsen (se ESPAD) fra 2019 anslått at livstidsbruk av nye psykoaktive stoffer varierte fra 0,9 % til 6,6 %, og livstidsbruken varierte fra 1,1 % til 5,2 % for syntetiske cannabinoider og 0,2 % til 2,5 % for syntetiske katinoner.

Forkortelser

Kildedata

Vis kildetabeller