Sprøytebruk i Europa – den nåværende situasjonen (europeisk narkotikarapport 2024)
Selv om det har vært en fortsatt nedgang i sprøytebruk de siste ti årene i EU, er denne atferden fremdeles ansvarlig for en uforholdsmessig høy grad av både akutte og kroniske helseskader forbundet med forbruk av illegale rusmidler. På denne siden finnes de nyeste analysene av sprøytebruk i Europa, herunder sentrale data om prevalens på nasjonalt plan og blant klienter som inntas til behandling i det spesialiserte behandlingsapparatet samt innsikt fra studier om analyser av sprøyterester m.m.
Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2024, EMCDDAs årlige oversikt over narkotikasituasjonen i Europa.
Sist oppdatert: 11. juni 2024
Forskjellige stoffer som nå injiseres, forårsaker alvorlige helseskader
Selv om det har vært en fortsatt nedgang i sprøytebruk de siste ti årene i EU, er denne atferden fremdeles ansvarlig for en uforholdsmessig høy grad av både akutte og kroniske helseskader forbundet med forbruk av illegale rusmidler. En halv million europeere anslås å ha injisert et ulovlig stoff i løpet av det siste året. Dette understreker omfanget av de pågående utfordringene på dette området, og det forhold at det fortsatt er en viktig folkehelseprioritering å redusere skadene forbundet med sprøytebruk.
Sprøytebrukere har større risiko for å få blodbårne infeksjoner eller dø av en overdose. Injeksjon kan også forverre andre underliggende helseproblemer eller være årsak til abscesser, sepsis og nerveskader. Historisk sett har heroin vært det viktigste stoffet forbundet med injisering i Europa, men dette har endret seg de siste årene. I økende grad blir også andre stoffer injisert i dag, blant annet amfetamin, kokain, syntetiske katinoner, opioidagonister og andre legemidler og forskjellige nye psykoaktive stoffer, enten alene eller i kombinasjon. Selv om det er kjent at det er betydelig variasjon i injisering mellom land, viser nyere studier av sprøyterester at det også kan være betydelig variasjon i hvilke stoffer som injiseres mellom ulike steder i et land. Flere stoffer påvises ofte i sprøyterester, og ofte inkluderer det både sentralstimulerende og opioide stoffer, og blandingsbruk kan øke risikoen for overdosering. Erkjennelsen av kompleksiteten i sprøytebruken i Europa og betydningen av blandingsmisbruk i denne sammenhengen vil derfor sannsynligvis ha viktige konsekvenser både for forståelsen av skadevirkningene forbundet med denne inntaksmåten og for utformingen av tiltak for å redusere dem.
Injisering av sentralstimulerende stoffer som kokain og syntetiske katinoner er gjerne mer forbundet med høyfrekvente sprøytebruksmønstre, og har vært forbundet med lokale hiv-utbrudd de siste ti årene i Europa. Metamfetamininjeksjon medfører lignende risiko. Dette er bekymringsfullt, ettersom det finnes en rekke signaler på at injisering av sentralstimulerende stoffer er i ferd med å bli en mer vanlig atferd blant sprøytebrukere. I tillegg kan sprøytebrukere bruke sentralstimulerende stoffer som erstatningsstoffer når det er knapphet på opioider som heroin.
Det er en rekke langsiktige risikofaktorer knyttet til injisering av oppløste legemiddeltabletter og -kapsler, og dessuten crackkokain, herunder vaskulære skader og infeksiøs endokarditt og andre bakterielle infeksjoner. En ytterligere bekymring er tilgjengeligheten av svært sterke syntetiske opioider, blant annet fentanyl og derivater av fentanyl, som raskt kan forårsake livstruende respirasjonsdepresjon og føre til overdosedødsfall, og denne risikoen vil sannsynligvis øke når slike stoffer injiseres. De svært sterke benzimidazolopioidene (nitazen), som kan være sterkere enn fentanyl, var involvert i tre lokaliserte forgiftningsutbrudd i Frankrike (1) og Irland (2) i 2023, der inntak av nitazener feilaktig solgt som heroin resulterte i flere overdoser (se også Nye psykoaktive stoffer — den nåværende situasjonen i Europa).
I tillegg til tilbud om legemiddelbehandling er skadereduserende tiltak, for eksempel utdeling av sterilt injeksjonsutstyr, blant de vanligste folkehelsetiltakene for å redusere risikoen forbundet med sprøytebruk. Slike tiltak er etter internasjonal målestokk relativt godt utviklet i Europa, men det er også klart at noen EU-medlemsland står overfor utfordringer med å gi tilstrekkelig dekning og tilgang til skadereduserende tiltak og rusmiddelbehandling for sprøytebrukere. For eksempel er dekningen av sprøyteprogrammer lav i Bulgaria, Italia, Kypros, Ungarn og Romania sammenlignet med andre EU-land med sammenlignbare estimater for sprøytebruk. Dessuten har behovet for å redusere risikoen for å bli smittet av blodbårne infeksjonssykdommer historisk sett vært et hovedfokus for mange tiltak på dette området. Denne bekymringen er fortsatt viktig, men det er nå en større erkjennelse av at det også må gjøres mer for å redusere overdosedødsfall og det bredere spekteret av helseskader forbundet med sprøytebruk. Rettsmedisinsk og toksikologisk analyse av stoffpartier som mistenkes å inneholde svært sterke stoffer (f.eks. nitazener), kombinert med rask risikokommunikasjon, er en viktig del av den overordnede strategien for overdoseforebygging, og må utvides. Andre tiltak rettet mot disse konsekvensene, deriblant utdeling av nalokson og sprøyterom, er generelt mindre godt utviklet, og derfor er dette fortsatt et viktig område man bør investere og utvikle tjenester i.
Endrede sprøytebruksmønstre, et økende mangfold av stoffer og tilstrekkeligheten av typen og graden av eksisterende tiltak er fortsatt sentrale spørsmål for både nødetater og beslutningstakere i EU. Etter hvert som undergruppene av sprøytebrukere endrer seg, og nå først og fremst omfatter åpne rusmiljøer med forbruk av opioider og sentralstimulerende stoffer blant marginaliserte sprøytebrukere, og bruk av stoffer som metamfetamin og katinoner i enkelte miljøer og undergrupper, er det blitt en mer presserende og kompleks utfordring å treffe effektive tiltak mot den risikoen som sprøytebruk utgjør.
Nøkkeldata og -trender
Prevalens av sprøytebruk
- Bare 18 land har estimater av prevalensen av sprøytebruk siden 2015, og disse varierer fra under 0,1 pr. 1 000 innbyggere i alderen 15–64 år i Nederland til over 10 pr. 1 000 i Estland. Opioider rapporteres som det primære injiserte rusmiddelet i de fleste (19) av de 22 landene der det finnes data for klienter som ble inntatt til behandling i 2022.
- Justering av befolkningsestimater for høyrisikobrukere av opioider og sentralstimulerende stoffer for den andelen av klienter som inntas til behandling, og som rapporterer at de er sprøytebrukere, gir et prevalensestimat for sprøytebruk på 1,8 pr. 1 000 innbyggere i alderen 15–64 år. Dette tyder på at det var anslagsvis 504 000 sprøytebrukere i EU i 2022, eller 512 000 hvis Norge inkluderes (figur 9.1).
Basert på de siste tilgjengelige dataene fra hvert land.
Sprøytebruk blant klienter som inntas i det spesialiserte behandlingsapparatet
- Blant førstegangsklienter som ble inntatt i det spesialiserte behandlingsapparatet i 2022, eller det siste året med tilgjengelig informasjon, med heroin som primærrusmiddel, rapporterte 18 % (ned fra 37 % i 2013) injeksjon som hovedinntaksmåte. I denne gruppen varierer andelen sprøytebrukere landene imellom, fra mindre enn 10 % i Belgia, Spania, Frankrike og Portugal til 60 % eller mer i Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Romania og Slovakia.
- Tydelige data tyder på at Injisering rapporteres som hovedinntaksmåte av under 1 % av førstegangsklienter med kokain som primærrusmiddel, 2 % av førstegangsklienter med amfetamin og 16 % av førstegangsklienter med metamfetamin. Det bør bemerkes at Tsjekkia og Slovakia står for mer enn 90 % av førstegangsklienter med metamfetamin som primærrusmiddel som rapporterte injeksjon som hovedinntaksmåte.
- Hvis de fire viktigste injiserte legemidlene vurderes sammen, har injisering som hovedinntaksmåte blant førstegangsklienter som inntas til behandling i Europa, falt fra 10 % i 2017 til 7 % i 2022 (figur 9.2).
Trender i injeksjon blant klienter som inntas til behandling for første gang, er basert på 22 land med data i minst fem av de seks årene (manglende verdier ble interpolert fra årene rundt), og ett land der de siste to årene ble ekstrapolert.
Analyser av restmengder i sprøyter
- Analyser av 1 845 brukte sprøyter utført av ESCAPE-nettverket i 12 byer i 11 EU-land mellom 2021 og 2022 påviste 54 psykoaktive stoffer. Disse dataene er ikke nasjonalt representative og bør derfor forstås som en indikasjon på et mangfold på lokalt plan i narkotikabruksdynamikken. De speiler nok ikke den generelle situasjonen nasjonalt.
- Heroin var fortsatt det hyppigst påviste stoffet i fem av de tolv deltakerbyene, men sentralstimulerende stoffer, for det meste kokain, ble funnet i sprøyter i alle byer. De ble funnet i en høy andel (over 50 %) av sprøytene i Aten (kokain), Köln (kokain), Dublin (kokain), Thessaloniki (kokain), Praha (metamfetamin), Oslo (amfetamin), Tallinn (amfetamin) og Paris (syntetiske katinoner) (figur 9.3).
- Injeksjon av avledede opioidagonister var vanlig i noen byer, og buprenorfin ble påvist i mer enn 30 % av sprøytene i Helsingfors, Praha og Thessaloniki og metadon i mer enn 30 % av sprøytene i Dublin, Riga og Vilnius. Benzodiazepiner ble også påvist, om enn i mindre omfang (i mer enn 5 % av sprøytene i Helsingfors, Dublin og Tallinn). Karfentanil ble ofte funnet i sprøyter i Vilnius (92 %) og Riga (29 %). Et annet sterkt syntetisk opioid, isotonitazen, ble påvist i henholdsvis 10 % og 26 % av sprøytene fra Tallinn og Riga. Xylazin, et sterkt beroligende middel til dyr, ble påvist i 25 av 194 sprøyter (13 %) i Riga, der det ble påvist i kombinasjon med isotonitazen eller metonitazen i alle 25 sprøyter og sammen med karfentanil i tre sprøyter.
- Totalt inneholdt en tredjedel av sprøytene rester av to eller flere narkotikakategorier, noe som tyder på hyppig blandingsbruk eller gjenbruk av injeksjonsutstyr. Den hyppigste kombinasjonen var en blanding av sentralstimulerende stoffer og opioider.
- Foreløpige data fra analyse av restmengder i sprøyter for 2023 bekrefter eksisterende trender. I Tallinn ble det sterke syntetiske opioidet protonitazen funnet i halvparten av sprøytene (77 av 154), noe som tyder på at nitazener er kontinuerlig tilgjengelig på det lokale narkotikamarkedet. Det ikke ble påvist nitazener i de 155 sprøytene som ble analysert i Dublin, men det ble funnet heroin i 150 (97 %) og kokain i 139 (90 %), noe som gjenspeiler blandingsmisbruk eller gjenbruk av sprøyter, eller begge deler. Av de 147 sprøytene som ble analysert i Budapest, ble det funnet katinoner i 101 (69 %) og amfetamin i 35 (24 %), mens heroin ble påvist i 22 (15 %). Det tyder på en større rolle for syntetiske sentralstimulerende stoffer på det lokale narkotikamarkedet. Av de 159 sprøytene som ble analysert i Split, ble det funnet metadon i 132 (83 %), mens kokain ble påvist i 67 (44 %) og amfetamin i 41 (24 %). Av de 163 sprøytene som ble analysert i Helsingfors, forble påvisningen av buprenorfin og amfetamin høy, mens benzodiazepiner, for det meste alprazolam, ble funnet i 60 sprøyter (37 %).
Datakilde: ESCAPE-prosjektet. Fullstendig datasett og analyse finnes i ESCAPE: data explorer, analysis and key findings.
Kildedata
De dataene som brukes til å generere infografikk og diagrammer på denne siden, finnes nedenfor.
Det komplette settet med kildedata til den europeiske narkotikarapporten 2024, herunder metadata og metodenotater, finnes i vår datakatalog.
Nedenfor finnes et delsett av disse dataene, som brukes til å generere infografikk, diagrammer og lignende elementer på denne siden.